Blæstad

Blæstads skjebne som studiested for jordbruksutdanning vil forbli uavklart til godt ut på høsten 2018. 

Høringsinnspillene til rapporten om fremtidens jordbruksutdanning er overveiende positive. Men løsningen på de økonomiske utfordringene må utredes nærmere. 

Det har kommet inn svært mange høringsuttalelser etter fremleggelsen av rapporten «Fremtidens utdanningsbehov innenfor jordbruk», som ble lagt frem 8. mai i år. Høringsfristen ble satt til 7. juni, men flere aktører har bedt om å få forlenget frist. 

Høgskolestyret fikk på styremøtet 12. juni presentert for seg et sammendrag av høringsinnspillene. Generelt er det svært positive reaksjoner på rapportens helhet og grundighet, og også til anbefalingene rapporten skisserer. Likevel er det også noen som påpeker mangelen på økonomiske analyser som gjør det mulig å drive utdanninger i tråd med rapportens anbefalinger. 

Høringsuttalelsene kan leses her

Enighet om behovet

Komiteen bak utredningen sier i rapporten at jordbruksstudiene ved HINN bør utvikles videre for å møte fremtidens utdanningsbehov for et bærekraftig, miljø- og klimavennlig jordbruk og utvikling av alternative jordbruksrelaterte næringer i hele landet. HINN bør satse på en utdanning som ikke blir gitt av andre undervisningsinstitusjoner i dag – på kunnskap som gir det helhetssyn som trengs for et bærekraftig jordbruk. Det anbefales å satse på et bredt og grunnleggende utdanningstilbud i allsidig jordbruk. Innenfor studietilbudet bør det legges vekt på begge driftsformer, økologisk og konvensjonelt jordbruk.

Det er generelt stor tilslutning til dette fra høringsinstansene. Det er også bred enighet om at det trengs videreutvikling av fagmiljø og studier, men høringsuttalelsene kan tolkes i retning av at det er ulike vurderinger av hvor store endringer eller grad av utvikling som er nødvendig. 

Fylkeskommunene, fylkesmennene, kommuner og organisasjoner viser til at Innlandet er Norges desidert største landbruksregion og til satsingen på bioøkonomi som går igjen i begge fylkene, og at det dermed blir viktig med jordbruksutdanning i denne regionen. De peker også på at behovet for kompetanse og arbeidskraft er stort både i dag og i fremtiden. 

Blæstad som lokasjon

Langt de fleste som har uttalt seg mener, i likhet med utredningskomiteen, at plasseringen av jordbruksstudiene på Blæstad legger godt til rette for studentaktiv læring, og at Blæstad med sin plassering kan sees som en «læringsarena» omgitt av næringsutøvere og annen næringsrettet aktivitet, av mangfold i bruk og produksjon. 

Dekanen ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, som i dag har ansvaret for disse utdanningene i HINN, uttaler seg kritisk til plasseringen på Blæstad. For det første frykter fakultetet fragmentering av et lite fagmiljø, eller at det utvikles to konkurrerende fagmiljøer på ett og samme fakultet. Forslaget om en framtidsrettet jordbruksutdanning innebærer et økt fokus på fagområder hvor Evenstad har god kompetanse i dag. En samling av miljøene gir bedre mulighet for å utnytte samlet kompetanse på fakultetet til å utvikle framtidsrettet bachelor- og masterutdanning, mener fakultetsledelsen. 

For det andre frykter fakultetsledelsen for fakultetets økonomi. Alternativet til å samle miljøene vil kreve betydelige ekstra midler til å bygge opp fagmiljø samt store kostnader knyttet til opprusting av Blæstad som campus. Dette kan igjen få konsekvenser for universitetssatsingen og satsingen på doktorgradsprogrammet på fakultetet, heter det i uttalelsen. 

Landbruksteknikk

Når det gjelder landbruksteknikk anbefaler rapporten at undervisningen utvikles i retning av presisjonsjordbruk med grunnleggende utdanning i allsidig jordbruk og påbygningsutdanning i retning av teknologi/ingeniør. 

Det er rimelig bred enighet om at teknologiutviklingen i landbruket er og vil bli betydelig og at en framtidig jordbruksutdanning må reflektere dette, og flere av høringsinstansene påpeker behovet for landbruksteknikk i utdanningene. Men det er noe ulike forslag til hvordan dette kan gjøres - fra å tenke seg landbruksteknikk som en master- eller videreutdanning på basis av en bred bachelorutdanning, via landbruksteknikk som en spissing mot slutten av et bachelorløp, til å opprettholde to bacelorutdanninger der Bachelor i landbruksteknikk i større grad spisses mot presisjonslandbruk. 

Masterutdanning

Utredningskomiteen anbefaler at en master i jordbruk blir opprettet ved jordbruksavdelingen ved HINN. Det bør undersøkes om, og hvordan, en utviklingsavtale mellom NMBU og HINN om masterstudier i jordbruk, med en god arbeidsdeling mellom institusjonene, kan bli et redskap for å forbedre kvaliteten på utdanning og forskning for et mer bærekraftig, miljø- og klimavennlig jordbruk i Norge i fremtiden. Utredningskomiteen uttaler også at fagmiljøet «trenger forsterkning for å ha nok kapasitet for et masterprogram».

Fakultetsledelsen påpeker i sin uttalelse at en satsing på mastertilbud innen jordbruk krever enten en styrking av fagmiljøet med økte ressurser, eller et samarbeid innenfor en bredere master på fakultetet, i tråd med synspunktet om å samle fagmiljøene. Samarbeid med andre aktører i utdanningssektoren er en god tanke, men må sees i sammenheng med finansieringsordningen som kan innebære at inntektene går til andre institusjoner. 

Styrets konklusjon

Rektor Kathrine Skretting ba styret om råd til den videre prosessen, og pekte blant annet på den påkjenningen den uavklarte situasjonen medfører for berørte ansatte. Hun var også tydelig på at høgskolen alene ikke vil klare å bære kostnadene ved de anbefalingene rapporten fremmer. Høgskolen kan ikke vike på nivå - høyere utdanning innebærer å ha nok aktiviteter til FoU-arbeid.

Styret fulgte opp blant annet med råd om å engasjere sentrale myndigheter om de økonomiske forutsetningene for å drive landbruksutdanning, men også søke samarbeid med andre aktører i sektoren og diskutere reell arbeidsdeling. Det er stor enighet i styret om at HINN skal ha et landbruksfaglig tyngdepunkt, men at løsningen må avstemmes med ressursene som stilles til rådighet. 

Rektor oppsummerte med at HINN har et samfunnsansvar, men at det må ekstrabevilgninger til hvis HINN skal klare å bære det. En ny sak som ser nærmere på finansieringsmulighetene må på bordet, men det vil neppe være mulig å få denne klar til høgskolestyrets møte i september. 

Styrets vedtak ble som følger: Styret takker utredningskomiteen for rapporten. Styret ber om at det til høsten legges fram en ny sak som gir en avklaring på finansieringsmulighetene og skisserer en samlet løsning for de landbruksrelaterte studietilbudene ved Høgskolen i Innlandet.

Les alle høringsuttalelsene her

Sist endret: .