Language: NOR | ENG

Hvorfor gjør vi så lite med klimaendringene?

Miljøpsykolog Ingeborg Olsdatter Busterud Flagstad smiler på scenen i biblioteket i Moelv.

Miljøpsykolog Ingeborg Olsdatter Busterud Flagstad på biblioteket i Moelv under årets forskningsdager ved Høgskolen i Innlandet. 

Skal vi klare å snu den dystre utviklingen for kloden vår, må vi tenke både lite og stort på en gang, mener miljøpsykologen. 

De unge brøler igjen ut sin klimaprotest over hele verden. Aldri før har så mange unge over hele verden deltatt i protestene som denne uka, samtidig som toppolitikere fra hele verden møtes til klimatoppmøte i New York. 

Verden står midt oppe i en altomfattende krise. Vi har visst om de menneskeskapte klimaendringene i flere tiår, men ikke klart å redusere utslippene våre.

Miljøpsykolog Ingeborg Olsdatter Busterud Flagstad ved Høgskolen i Innlandet mener tegnene er tydelige på at alvoret er i ferd med å synke inn hos oss. Likevel er det slett ikke gitt at vi dermed endrer hvordan vi lever livene våre.

– Jeg tror det er i ferd med å skje en holdningsendring, men det vil ta tid å få til en endring av adferd. Vi vet fra psykologien at adferdsendring er forferdelig vanskelig.

Begynne i det små

Hun holdt nylig foredrag under Forskningsdagene som nå pågår ved Høgskolen i Innlandet om «grønne forandringer». Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye om klimaendringene? 

– Miljøspørsmål er så store og abstrakte. Det vi vet er riktignok at hvis du gjør en liten ting først, er det lettere å gjøre større ting etterpå. Da har du startet en handlingsbane. Samtidig hjelper det ikke å fokusere på det små hvis du ikke også fokuserer på det store, sier Flagstad.

I sitt doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Oslo studerer hun organisasjoner. Organisasjoner står for rundt halvparten av verdens utslipp og vil spille en nøkkelrolle om vi skal snu trenden

Hun studerer grønne endringer i sju mindre bedrifter, som alle i større eller mindre grad er opptatt av bærekraft.

Både lederne og resten av organisasjonen må med for at bedriften skal lykkes, mener hun. Det må settes realistiske mål og det må skje noe i kulturen som gjør at alle har en indre motivasjon og mener det er viktig å nå målene.

Som eksempel trekker hun fram et prosjekt hun tidligere har hatt på sin egen arbeidsplass, Høgskolen i Innlandet.

– Vi ba folk komme med ideer, og slik ga vi dem et eierskap og et engasjement. Men det er viktig at det faktisk skjer noe, hvis ikke kan det virke demotiverende.

De unge og endring av adferd

Jo eldre vi er og jo mer etablerte vaner vi har, jo vanskeligere er det å endre adferd. Vi får god hjelp nå av den yngre generasjonen, som krever handling og at noe må gjøres for å redde jordkloden.

– Men både for unge og eldre er det vanskelig å endre adferd når det kommer til stykket. Det er nok også mange av de unge som tenker at politikerne må ordne opp, mens de selv kan fortsette forbruket sitt som før. 

I bedrifter kan det handle om å legge til rette for at vi gjør de rette valgene, gjøre det enklere å kildesortere søpla eller sykle til jobb. Ellers i samfunnet gjelder trolig mye av det samme.

– Den indre motivasjonen er viktig. Det gjelder å gjøre slik at vi føler vi vinner noe på å gjøre de riktige valgene, avslutter miljøpsykolog Ingeborg Olsdatter Busterud Flagstad.

En gutt står foran Det hvite hus og holder en plakat hvor det står Redd planeten vår

Foto: Colourbox

Sist endret: .