Language: NOR | ENG

Hvor lenge vil tiltakene vare?

Statsminister Erna Solberg

Helsemyndigheter og regjering trenger mer tid på å bestemme videre strategi for bekjempelse av koronaepidemien. (Foto: Jan Richard Kjelstrup/Arbeids- og sosialdepartementet)

Tirsdag besluttet helsemyndighetene og regjeringen å forlenge de strenge tiltakene mot spredningen av koronaviruset til over påske. Likevel tyder alt på at vi må forberede oss på en enda mer langvarig kamp.

For HINN betyr tirsdagens vedtak ikke store endringer – vi har allerede lagt opp til at tiltakene med blant annet stengte campus vil vare til 14. april.

          Spørsmålet vi er opptatt av er hva som skjer etter påske?

Det korte svaret på det er; det kan ingen vite enda. Regjeringen og helsemyndighetene har forlenget perioden med iverksatte tiltak først og fremst for å kjøpe seg tid. De varsler at de vil komme tilbake med en tydeligere strategi om 1-3 uker. I løpet av disse ukene håper myndighetene å oppnå fire ting:

  • Få bedre kunnskap om effekten av tiltakene som ble innført 12. mars
  • Utvikle nye verktøy for bedre diagnostisering, isolering, smitteoppsporing og karantene
  • Få bedre oversikt over hva tiltakene fører til av negative ringvirkninger for samfunnet
  • Øke kapasiteten i helsetjenesten

Epidemien må bekjempes

I et notat fra Folkehelseinstituttet 24. mars går det frem at utgangspunktet for helsemyndighetenes valg av strategi er at koronaepidemien må bekjempes. Selv om de aller fleste som får sykdommen kun vil få lette symptomer vil en ukontrollert epidemi gi en samlet sykdomsbyrde med hundretusener av syke og titusener av sykehusinnleggelser. Da vil det ikke være nok kapasitet i landets helsetjenester til å gi intensivbehandling til alle som bør ha det.

Derfor må epidemien bekjempes med ekstreme tiltak, selv om også tiltakene har store negative ringvirkninger for samfunnet. Det enkleste tiltaket er å bedre hygienen i befolkningen slik at vi ikke smitter hverandre via hendene eller ved å hoste og nyse på andre mennesker. Det neste tiltaket er å finne og isolere smittekildene. Det er ikke så lett, for folk kan være smittet uten at de vet om det selv. Derfor prøver helsemyndighetene å spore pasientenes kontakter og be dem gå i karantene. Men det er også svært vanskelig, og derfor innføres det mest invaderende tiltaket for vårt normale liv; redusert kontakt mellom alle mennesker i befolkningen. Som altså fører til blant annet stengte barnehager, skoler og høgskoler/universiteter.

Paradokset

Helsemyndighetene mener disse tiltakene samlet sett kan redusere spredningen av epidemien betydelig. Paradokset er at bare høy nok befolkningsimmunitet kan gi varig beskyttelse mot nye store utbrudd, og immunitet i befolkningen oppnås gjennom at mange nok har vært igjennom sykdommen slik at kroppen har dannet forsvarsverker mot viruset, eller gjennom vaksine. Og vaksine tar det lang tid å utvikle.

Derfor er det svært krevende for myndighetene å velge hva slags strategi vi her i landet skal legge opp til i den videre kampen mot viruset. Som Folkehelseinstituttet selv sier i rapporten de la frem tirsdag:

           Det finnes ingen enkle løsninger, og alle strategier er eksperimenter.

«Brems» og «Undertrykk»

Myndighetene beskriver to mulige strategier, kalt «Brems» og «Undertrykk».

Brems-strategien innebærer at det settes inn tiltak for å bremse epidemiens spredning og holde den på et lavt nivå, uten en høy topp, slik at sykehusenes kapasitet holder tritt med epidemien. Samtidig betyr det at store deler av befolkningen vil få infeksjonen, de fleste uten problemer, og det bygges immunitet i befolkningen.

Undertrykk-strategien innebærer at det settes inn tiltak for å kvele epidemien snarest og deretter holde viruset under kontroll med en lav spredningsrate. Målet er å utsette epidemien frem til en vaksine er utviklet og minst 50% av befolkningen har tatt den. Det vil trolig ikke være mulig før tidligst i 2021. Eventuelt at det utvikles andre effektive behandlingsformer mot infeksjonene viruset skaper.

Et umulig valg?

Valget mellom disse strategiene avgjøres i hovedsak i avveiningen mellom sykdomsbyrden, dvs de konsekvensene sykdommen for får mennesker i samfunnet vårt, og tiltaksbyrden, dvs de negative ringvirkningene tiltakene medfører for virksomheter og enkeltmennesker.

Grovt sett fører Brems-strategien til moderat sykdomsbyrde og tiltaksbyrde, mens Undertrykk strategien fører til liten sykdomsbyrde, men stor tiltaksbyrde. I tillegg påvirkes valget av en vurdering av gjennomførbarheten, akseptabilitet i befolkningen, økonomiske vurderinger og etikk.

Det er ikke til å undres over at helsemyndigheter og regjering trenger mer tid på å sikre at de tar det rette valget. Derfor må vi leve med en viss uvisshet i en tid fremover, men det er varslet at myndighetene vil komme tilbake med en tydeligere strategi om 1-3 uker. Da kan vi kanskje si noe mer om konsekvenser også for Høgskolen i Innlandet.