Language: NOR | ENG

Fritidsboliger bidrar med verdiskaping i milliardklassen

Hytte på fjellet

Forskerne anslår at det har blitt brukt 130 milliarder kroner på bygging av nye fritidsboliger i fjellområdene i Sør-Norge siden 2000. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)

Bygging av fritidsboliger har siden år 2000 bidratt med 90 milliarder i verdiskaping i fjellområdene i Sør-Norge.

Det anslår forfatterne bak rapporten Fritidsboliger som vekstimpuls i fjellområdet, forskerne  Tor Arnesen og Håvard Teigen ved Østlandsforskning og Høgskolen i Innlandet. I disse områdene har antallet fritidsboliger økt med cirka 3500 i året.

Forskerne anslår at det her har blitt brukt 130 milliarder kroner på bygging av nye fritidsboliger siden 2000. Av disse 130 milliarder kan 90 milliarder regnes som lønn og overskudd, altså verdiskaping. I tillegg kalkulerte de vedlikeholdsbehov for 90 milliarder i eksisterende hytter i samme tidsperiode.

Ser på tilbudsiden

De fleste tidligere analyser av fritidsboliger ser på eierne og deres forbruk, mens dette prosjektet ser på tilbudssiden: primærmarkedet som bygger hyttene og ettermarkedet som betjener de som bruker hyttene.

Det viser seg at grunnarbeidet og installasjoner gjerne blir gjort av lokale bedrifter og gir verdiskaping lokalt. Selve planleggingen og byggeprosessen blir ofte utført av firmaer utenfor kommunegrensen.

Kommune må følge med

-Det er viktig at kommuner vurderer hva slags potensiale de har i næringsstrukturen sin. Hvis kommunene vil dra nytte av fritidsboliger, må de følge med allerede i planleggingsfasen av hyttefeltene, understreker Tor Arnesen.

Kart over fjellkommuner i Norge

Kartet viser hvilke kommuner i Sør-Norge som regnes som fjellkommuner (grønne) og hva som defineres som tilliggende kommuner (røde) i rapporten.

-Det er få store vinnere ved hyttebygging fordi større og større deler av markedet blir levert av ferdighyttefirmaer og da blir ettermarkedet viktig for det store flertallet av kommunene., forklarer Arnesen. 

I rapporten drøfter Arnesen og Teigen om tilbudssiden kan stimuleres eller bør reguleres gjennom kommunepolitikken. I prosjektet er det blitt brukt 3 caser: Røros, Ringebu og Hemsedal.

Sist endret: .