Language: NOR | ENG

Fortellergenet kan utvikles og styrkes

Portrettfoto av Handegaard.

Professor Brynjulf Handgaard har skrevet bok om verktøyene du trenger for å bli en god historieforteller.
Foto: Kirsti Hovde

Vi blir aldri lei gode historier, men måten historiene formidles på er i stadig endring. Professor Brynjulf Handgaard har skrevet bok om verktøyene du trenger for å bli en god historieforteller.

Norske historiefortellere må bli best på å speile norsk virkelighet. Historiene må publiseres på de plattformene der folk er, og fortelles på en måte som holder internasjonal toppstandard, for konkurrentene er YouTube, Apple, Facebook, Amazon, Netflix og de andre internasjonale gigantene.

- Det høres kanskje vanskelig ut, men dette er realiteten for norske journalister og TV- regissører, forteller Brynjulf Handgaard, som er professor i ideutvikling på TV-skolen ved Høgskolen i Innlandet. Han utgir nå boka « Historiefortelling på digitale plattformer», der han tar for seg både hva den klassiske fortellingen er, og hvordan man formidler den gode historien på ulike digitale plattformer.

- I de fleste fortellinger finnes det en hovedkarakter og denne hovedkarakteren handler ut ifra en motivasjon og/eller et mål han eller hun vil oppnå. På veien mot målet møter hovedpersonen motstand som må overvinnes. Dette er de klassiske ingrediensene i en historie, men hvordan vi velger å formidle dem er avgjørende for hvor mange man når ut til.

- Fortellergenet kan utvikles, dyrkes, styrkes, trenes og tøyles, og det er for å gi noen råd om hvordan man kan jobbe med dette, at denne boka er skrevet, sier Handgaard.
Han påpeker også at utfordringen med digitale plattformer er at disse stadig endrer seg, og at endringene skjer stadig raskere. Mobilen er mest brukte plattform, og folk vil i stadig større grad styre hva de vil se, når de vil se, og hvordan og i hvilket tempo de vil se og lese, både på små og store skjermer.

- Dette stiller blant annet større krav til anslag enn tidligere, anslag som kan huke seeren i løpet av sekunder. Dessuten må historiene fortelles med en struktur der spenningen holdes oppe fra start til slutt.

I boka trekker Handgaard også paralleller til den gode forelesning og refererer til forskning og eksperimenter som viser hvor avgjørende starter med gode anslag er for hvor mye en student får med seg fra en forelesning. 
Boka tar for seg en rekke forskjellige teknikker i innsikt- og utviklingsarbeidet for å nå den målgruppa man ønsker. Samtidig inneholder boka en grundig fremstilling av et sjutrinns spørsmålsdrevet faktoriseringsverktøy som kan hjelpe til med å se fortellingens ulike elementer i sammenheng.

De ulike plattformene har sine styrker og svakheter, og i denne boka får du råd og innsikt i spørsmålene man kan stille seg slik at man er i stand til å velge rett plattform. Det viktigeste er kanskje å finne ut hvem man forteller til, og hvilke plattformer man kan bruke for å nå disse. Boka tar for seg dokumentarer, dokusåper og reality, nettartikler, fortellinger på sosiale medier, og podkastsjangeren. 

Cappelen Damm Akademisk har utgitt boka som også er tilgjengelig digitalt på www.allvit.no
Der kan studenter og ansatte både kjøpe og låne boka.