Language: NOR | ENG

Flere innlendinger ønsker kommunesammenslåinger

Flere innlendinger ønsker kommunesammenslåinger

Det er små forskjeller mellom folk som bor i bygder og i byregioner i Innlandet i holdningene til kommunesammenslåing.

Ny forskning fra HINN viser at holdningen til sammenslåinger av kommuner har blitt mer positiv i befolkningen i Innlandet. 

Forskere ved Høgskolen i Innlandet har sammenlignet svarene i en spørreundersøkelse gjort i 2013, som var året Solberg-regjeringen tiltrådte, med en tilsvarende undersøkelse gjort fem år senere.

Andelen som var for at egen kommune skulle slå seg sammen med en eller flere andre kommuner, økte i perioden fra 27 prosent til 49 prosent. 

Særlig kvinnene har blitt mer positive til større kommuner og andelen har økt med hele 16 prosentpoeng, slik at det ikke lenger er ulikheter mellom kvinner og menn i dette spørsmålet. 

Flertallet sier geografisk nærhet ikke påvirker deres tillit til offentlige tjenester, og denne andelen har økt kraftig.

– Endringene har vært betydelige i løpet av en så kort tidsperiode, og større enn hva vi kunne forventet, sier Ulla Higdem, professor i samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Innlandet.

ulla.higdem-inn.no (1)

Professor Ulla Higdem ved Høgskolen i Innlandet

Det viser seg også at det er flere som bor i småkommuner som ønsker sammenslåing enn de som bor i de fem byregionene i Innlandet, men det er små forskjeller.  Det er altså ikke er by- og land-dimensjon som forklarer innbyggernes holdningen til kommunesammenslåinger.

Lite entusiasme

Men selv om flere er positive til sammenslåinger, er det lite entusiasme for større kommuner å spore i svarene. Færre enn før mener en sammenslåing vil gi bedre kommuneøkonomi, øke kompetansen i kommuneadministrasjonen, gi bedre service, eller styrke lokaldemokratiet.  

–  Det kan se ut som et paradoks at nesten halvparten av innbyggerne nå vil ha sammenslåinger, men at det samtidig er færre enn tidligere som tror kommunesammenslåing vil bety positive resultater på en del grunnleggende faktorer, sier Higdem.

Likevel; hun peker på at det i 2013 var det slik at for å svare ja på spørsmålet om sammenslåing av egen kommune, så måtte man ha veldig stor tro på at fusjoner var positivt. I 2018 var det et mye større sammenfall mellom innbyggeres tro på at fusjoner ville gi forbedringer og å være for sammenslåing av egen kommune, sier hun.

Hedmark og Oppland fylkeskommuner ble slått sammen fra 01.01.2020. Innlandet er et spesielt case, siden det er det eneste fylket i landet, utenom Oslo, hvor det ikke har vært noen kommunesammenslåinger.

– Vi har spurt oss hvorfor langt flere er positive til sammenslåing i dag enn i 2013, sier Higdem. En medvirkende forklaring kan være det vi kaller resignasjon overfor det nasjonale reformpresset. Folk tenker at dette kommer uansett, og at kommunesammenslåinger nok også vil innhente Innlandet, sier professoren.

Spørreundersøkelsen er utført et representativt utvalg (2013: 532 respondenter. 2018: 1062 respondenter) og utført av Sentio (2013) og KantarTNS (2018) for Høgskolen i Innlandet.

Kilde:

Ulla Higdem, Hans Christian Høyer, Jon Helge Lesjø og Erik Neslein Mønness:  Changing Attitudes Towards Territorial Municipal Reforms – The Case of Inland Norway, Lex Localis – Journal of Local Self-Government, april 2020.