Illustrasjon TV- og filmproduksjon (Colourbox)

Kan regionale film - og TV-selskaper lykkes i en sterkt sentralisert bransje? Ja, viser Stine Sand i sin doktorgradsavhandling. 1. september disputerer hun på Høgskolen i Innlandet på Lillehammer.

Stipendiat Stine Agnete Sand disputerer for sin doktorgrad 1. september. Hun har forsket på regionale film - og TV-selskaper og deres muligheter for å lykkes i en sterkt sentralisert bransje.

Tittel på avhandlingen er «Voices from the peripheries. A study of the regional film and television business in Norway».

Avhandlingen er en del av det internasjonale forskningsprosjektet SiFTI, «Suksess i film og tv-industrien», hvor forskere fra Norge, Danmark, Nederland og Storbritannia har deltatt.

Perifer beliggenhet kan være en fordel i filmbransjen

Kan regionale film - og TV-selskaper lykkes i en sterkt sentralisert bransje? Ja, viser Sand i sin doktorgradsavhandling hvor hun har intervjuet ansatte i norske, regionale film og tv-selskaper om hva de gjør for å overleve og nå sine mål.

Disse selskapene er Mer Film i Tromsø/Bergen, Original Film i Tromsø, Flimmer film i Bergen, og Filmbin i Lillehammer.

I dag holder halvparten av landets film- og TV-selskaper til i Oslo, og disse mottar mesteparten av støtten fra Norsk filminstitutt. 

Avhandlingen viser at de største utfordringene er lavt produksjonsvolum, talentflukt til hovedstaden og en sentralisert fordeling av offentlige midler.

Det er vanskelig å utvikle sterke regionale filmmiljøer i et land med spredt bosetting, liten filmbransje og lav lønnsomhet.

- Regional tilhørighet kan likevel være en suksessfaktor for filmselskaper basert utenfor hovedstadsområdet, sier Sand.

Årsakene er blant annet gode regionale økonomiske støtteordninger og mindre konkurranse. Ulik geografisk tilhørighet gir kreative fordeler, som tilgang på lokale talenter, historier og innspillingssteder. Det gir rom for å tenke nytt. I tillegg satser selskapene lokalt, og har støtte fra lokalbefolkning og næringsliv.

- Det er mulig å lykkes utenfor Oslo dersom du har teft, nettverk og anerkjennelse i bransjen. For eksempel har Mer Film, som holder til i Tromsø og Bergen, produsert og co-produsert 12 filmer på seks år. Det er unikt i norsk sammenheng, forteller Sand.

For selskapene handler regional film - og TV-produksjon ikke bare om økonomi og kreative avgjørelser, men om identitet, hva det vil si å være norsk, og hvem som får definere dette på film.

Regional film som distriktspolitisk verktøy

Filmpolitikken bidrar til at regional filmproduksjon kritiseres for manglende profesjonalitet og kunstnerisk nivå. Dette skyldes at myndighetene først og fremst satser på regional film som et distriktspolitisk og økonomisk verktøy.

Den regionale filmbransjen forventes å være en kulturnæring som skal bidra til regional utvikling og ikke minst mer penger til filmbransjen.

- Flere regionale selskaper har likevel klart å produsere kritikerroste filmer til tross for perifer beliggenhet, sier Sand.

Norske støtteordninger krever at prosjektene skal ha norsk tilhørighet, samtidig som det forventes at filmene skal lykkes internasjonalt. Dette opplever selskapene som et dilemma, fordi lokale, steds- og kulturspesifikke fortellinger ikke alltid er interessante for et større publikum. Derfor satser de på universelle historier fordi de ønsker å nå et større, internasjonalt publikum.

Hvordan påvirker filmpolitikk og avhengighet av offentlige støtteordninger selskapene?

Forskning på medieproduksjon er i dag økende, men svært få har sett på regional film - og TV-produksjon og hva små, regionale selskaper gjør for å overleve og lykkes i en svært konkurranseutsatt bransje.

Dette til tross for at mange av selskapene i europeisk film - og TV-bransje har få ansatte, og at regional filmproduksjon er et satsingsområde.

Funnene viser at selv om perifer beliggenhet har noen åpenbare ulemper, så har regionale selskap utenfor Oslo både kreative og økonomiske fordeler.

Avhandlingen er et bidrag til den begrensede mengden forskning som både ser på strukturelle rammer, særlig hvordan filmpolitikk og avhengighet av offentlige støtteordninger påvirker selskapene, og selskapenes mål og strategier med utgangspunkt i geografisk beliggenhet.

Avhandlingen er også et bidrag til forskning på kulturnæringer i regionene da den belyser hvordan selskapene forholder seg til næringsaspektet ved film.

Den bidrar til forskning på forholdet mellom senter og periferi, inkludert betydningen av sted, mangfold og hvordan regional tilknytning kan være en ulempe på grunn av negative holdninger i bransjen.

Et sterkt lokalt engasjement

Norske myndigheter, lokalpolitikere og investorer ønsker regional film - og TV-produksjon på grunn av forventninger om økt turisme, stedspromotering, arbeidsplasser og regional utvikling.

Avhandlingen viser hvordan regionale film - og TV-selskaper forholder seg til dette, og hva slags betydning regional tilhørighet har for dem.

Et viktig poeng er at selskapene har et tydelig lokalt engasjement og at stedet har stor betydning for selskapene både når det gjelder valg av historier og innspillingssteder, samarbeid med lokalbefolkning og lokal filmbransje.

Denne kunnskapen er særlig viktig med tanke på den økte satsingen på kulturnæringer.

Prioriterer å realisere kunstneriske mål

Til tross for økt fokus på lønnsomhet og bærekraftighet i filmbransjen, er det de kunstneriske ambisjonene som er viktigst for alle de fire selskapene i studien.

Det viser at selv om norske myndigheter ønsker større inntjening i bransjen og fokuserer på næringsaspektet, så prioriterer selskapene å realisere sine kunstneriske mål.

Å lykkes i filmbransjen betyr ikke nødvendigvis stort overskudd, for de regionale selskapene kan suksess også bety å lykkes med kunstneriske mål og at filmene kan ha en sosial betydning og påvirke folks liv.

Den norske film - og TV-bransjen kjennetegnes av selskap som sliter med å overleve, og avhandlingen bidrar med ny kunnskap om hva som skal til for å lykkes i en vanskelig bransje. 

Spredt bosetting, arbeidsplasser og kulturtilbud over hele landet er et politisk mål i Norge, og er knyttet til diskusjoner om norske verdier, demokrati og at flere stemmer skal høres.

Avhandlingen viser at sted har stor betydning for selskapene, og et bevisst forhold til å vise ulike landskap, talenter og fortellinger. Det viser at regionale film - og TV-selskaper ønsker å bruke regionen som utgangspunkt for sine produksjoner.

Sist endret: .