Language: NOR | ENG

- Det er mulig å ha et fint liv i rullestol

Bilde av to kjelkehockeyspillere i aksjon.

 

En fallulykke i 2001 gjorde Torstein lam fra livet og ned. Nå jobber den tidligere rettsvitenskapsstudenten med å hjelpe andre.

Det som i utgangspunktet virket som en helt vanlig skoledag skulle bli en dag nå 33 år gamle Torstein Aanekre aldri kommer til å glemme. Han og noen skolekamerater gikk en tur i skogen som skulle snu opp ned på hans tilværelse.

- Jeg har alltid elsket fart og spenning, og en kamerat utfordret meg til å klatre opp i et tre. Jeg veddet imot, og klatret først opp i et tre ved siden av. Da jeg skulle hoppe over til det andre treet knakk grana.

Ti meter i fritt fall ned på en stein resulterte i fjorten timer på operasjonsbenken.

- Da jeg våknet opp på sykehuset og fikk vite at jeg måtte sitte i rullestol resten av livet hadde jeg først problemer med å tro det. Jeg trodde faktisk at man måtte være skadet i hodet for å sitte i rullestol.

Startet med studier i Lillehammer 

Hans uvitenhet og manglende innsikt i tilværelsen til personer med nedsatt funksjonsevne fikk raskt Torstein til å ta et aktivt standpunkt i tematikken han selv var blitt en del av. Han ville ikke bare hjelpe andre i tilsvarende situasjon, men også informere funksjonsfriske mennesker om det å sitte i rullestol.

Etter ulykken flyttet Torstein til Lillehammer, og startet på Bachelor i rettsvitenskap som han fullførte på fire år.

- Grunnen til at jeg startet på juss var at det kan brukes til så mangt. Jeg trivdes veldig godt på Lillehammer, der det også var et godt treningsmiljø for meg.

Han startet med rullestolbasket som del av rehabiliteringsprosessen.

 - Jeg savnet lagsport, og ringte rundt til flere gamlehjem for å høre om de hadde noen rullestoler å avse. Jeg fikk tak i rundt 15, mekket litt på dem, og fikk med flere funksjonsfriske kamerater til å trene. Jeg liker å kalle det omvendt integrering.

Bilde av to kjelkehockeyspillere i duell.

Torstein har i flere år spilt på det norske kjelkehockeylandslaget. Foto:privat.

 - Følte meg raskt akseptert

Et liv i rullestol kan gi noen ekstra utfordringer som student. Torstein var veldig opptatt av at det skulle stilles krav til han på samme måte som til andre studenter.

- Første gang jeg møtte mine medstudenter var det mange som syntes synd på meg. Jeg ønsket å bli behandlet som en person, ikke en rullestolbruker, og følte meg raskt akseptert i miljøet. Folk så meg, og ikke rullestolen. 

Som rullestolbruker fikk Torstein til en viss grad tilpasset hverdagen som student. Men det var først mot slutten av studieløpet han søkte om utsettelse. Ellers fikk han litt ekstra tid på eksamen, og klassen fikk auditorium tilpasset hans behov.

- Jeg jobber spesielt tett med 5-6 medstudenter i en kollokvie-gruppe. Rent praktisk ble det slik at jeg ofte inviterte dem hjem til meg. Flere av disse har jeg ennå mye kontakt med.

Opptatt av idrett

Selv om han var med på mange aktiviteter også utenfor forelesningssalen var det idrett han prioriterte i tillegg til studiene. Da Norges idrettsforbund i 2012 ønsket å etablere kjelkehockeylag i Innlandet ble Torstein en frontfigur.

- Jeg har et mål om å prøve alt som kan prøves, og det blir knapt tøffere enn kjelkehockey. Det stilles krav til deg og er et tøft miljø hvor ingen synes synd på deg. Det var akkurat det jeg trengte.

Har stor nytte av studiene

Torstein beskriver seg som familiens og omgangskretsens juss-konsulent. Men også personer med nedsatt funksjonsevne utenfor hans vennekrets har nytte av kompetansen han opparbeidet seg som student ved HINN.

- Jeg bruker det jeg lærte i løpet av studietiden inn mot mitt eget liv, blant annet med tanke på krav jeg har til hjelpemidler og lovverket inn mot NAV. Rent profesjonelt kommer det til nytte i jobben min som motivator der jeg hjelper andre med nedsatt funksjonsevne.

Prøver å inspirere andre

Ved siden av karrieren som ishockeyspiller jobber nemlig Torstein som spinnende prosjektleder i Funkibator. Her gir han andre inspirasjon til å strekke og tøye grenser gjennom turer, foredrag og aktiviteter rettet mot blant annet skoler og organisasjoner som Norges Handikapforbund.

- Gjennom jobben min har jeg en positiv vinkling på egen tilværelse, og forhåpentligvis en god innflytelse på andre. Det er mulig å sitte i rullestol, og ha et fint liv, forteller Torstein.

 Etter hvert forsvant støtten fra forbundet, men det lokale kjelkehockeylaget på Lillehammer ble videreført i klubben Mjøsa Pikes. I tillegg er han etablert landslagsspiller. Nå sikter Torstein mot OL i Beijing i 2022.

 - Det viktigste jeg tar med meg fra studietiden er at mine medstudenter og fagmiljøet behandlet meg som alle andre. Det ble stilt krav til meg, og spørsmål om tilrettelegging ble tatt opp med meg direkte. At jeg ikke ble forskjellsbehandlet og at ingen avgjørelser ble tatt bak ryggen på meg har jeg tjent på i etterkant.

Sist endret: .