Besvarte spørsmål om klima fra ungdomsskoleelever

Elever og forsker i panelet under Forskningsdagene (foto: Sigrun Skaare/HINN)

Brøttums-elevene Thea, Michael, Ingrid, Ingeborg og Torbjørg i panelet med dagens "smarting" Kristin Evensen Gangås fra HINN (foto: Sigrun Skaare/HINN)

Foran hele 8. og 9. trinn på Brøttum skole ble forsker Kristin Evensen Gangås intervjuet om miljø og klima 13. juni. Arrangementet var en oppvarming til høstens Forskningsdagene.

Gjennom et eget opplegg i vår, initiert av Ringsaker bibliotek, hadde alle elevene på 9. trinn ved Brøttum skole i nordre Ringsaker utformet spørsmål de ønsket svar på fra forskningen rundt klima og miljø.

Spør en smarting

Kristing Gangås i samtale med elev (foto: Sigrun Skaare/HINN)

Ungdom vil ha forskning og hadde mange spørsmål til forsker Kristin Evensen Gangås (foto: Sigrun Skaare/HINN)

Opplegget som har navnet "Spør en smarting" har tidligere vært kjørt på elever på 5. og 6. trinn, bl.a. på Moelv skole hvor mobbing var tema under Forskningsdagene 2018.

Spørsmålene fra ungdomsskoleelevene på Brøttum ble presentert i bolker under overskriftene plast, vegetarianere vs. kjøttetere, Jorden vs. Mars og klimaendringer.

Ikledd røde T-shirts fra Forskningsdagene ble så forsker og "smarting" Kristin Evensen Gangås profesjonelt intervjuet av skoleelevene Thea, Michael, Ingrid, Ingeborg og Torbjørg fra scenen med resten av trinnet og trinnet under som tilhørere.

Noen av spørsmålene Gangås fikk bryne seg på var: Er det f.eks. mer miljøvennlig å være vegetarianer enn «kjøtteter»? og Hvordan kan vi klare å forhindre at polisen smelter?

Store spørsmål krever lange svar

NRK mikrofon (foto: Sigrun Skaare/HINN)

NRK radio var tilstede og intervjuet både elever og forsker (foto: Sigrun Skaare/HINN)

Og elevene fikk gode og utfyllende svar på sine spørsmål. 

- Jeg gir kanskje litt lange svar, sa Gangås til elevene, men det finnes sjelden et enkelt ja eller nei i forskningens verden. Forskere er også ofte uenig og diskuterer mange av de samme tingene som dere gjør. Det viktigste er at dere nettopp stiller spørsmålene og søker etter svar i forskningen.

Gangås understreket også for elevene at vi alle i større grad enn før, må være forberedt på endring i både adferd og holdninger. Med et hav som stiger og landområder som legges under vann, vil vi i framtiden måtte dele på godene. Ikke bare oss mennesker imellom, men også med dyrene.

- Om 500 år vil vi kanskje kunne bo på Mars gitt at vi får utviklet nødvendig teknologi, men det beste hadde jo vært om vi tok vare på Jorda slik at den ble levelig også framover.

Ny spørsmålsrunde om skolemiljø i september

Også til høsten skal Brøttums-elevene i ilden med spørsmål til en "smarting". Under selve Forskningsdagene i september skal de forberede og intervjue forsker Ingrid Grimsmo Jørgensen rundt tema skolemiljø, klassemiljø, inkludering og ekskludering.

Dette blir som et åpent kveldsarrangement 24. september i aulaen på Brøttum skole.

Sist endret: .