Language: NOR | ENG

Skal forske på om beitedyr og rovdyr kan leve sammen

Ku i utmark

Storfe kan være et godt alternativ til sau for utmarksbasert kjøttproduksjon i rovdyrutsatte områder (foto: Mélanie Spedener/HINN) 

Forskere ved Høgskolen i Innlandet har fått støtte fra Forskningsrådet til et prosjekt om rovdyr og beitedyr.

I Norge er noen områder prioritert for utmarksbeiting, mens det legges til rette for ynglende bestander av store rovdyr i andre områder. Ulvesonen ligger i de sørøstlige delene av Hedmark, Østfold og Akershus. Ulv og gaupe finnes i de fleste områder i sonen, og lengst nord i sonen finnes det også jerv og bjørn.

Denne arealdifferensierte forvaltningen av husdyr og rovdyr har ført til at flere beitebrukere har sluttet å bruke utmarksbeiting i rovviltprioriterte områder.

Nå har forskere fra Høgskolen i Innlandet fått finansiering fra Norsk Forskningsråd til å utrede muligheter for utmarksbeiting i ulvesonen, med prosjektet «Beiting i skog med rovdyr for økt artsmangfold og bærekraftig produksjon av mat og tømmer».

Skal måle hvor stressa dyra blir 

Storfe er mindre utsatt for rovdyrangrep enn sau, men av og til blir storfekalver tatt av ulv eller bjørn. Forskerne skal finne risiko- og suksessfaktorene for storfe på utmark i ulvesonen. De vil studere kyrnes atferd og stress i møte med rovdyr, med hjelp av GPS-klaver, aktivitetsloggere og sensorer som måler kroppstemperatur og puls.

Portett av Barbara Zimmermann

Professor Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet skal lede prosjektet

Forskerne skal også finne ut hvor godt to inngjerdinger på flere kvadratkilometer som skal beskytte sau mot rovdyrangrep fungerer. Forskerne skal evaluere dette tiltaket i forhold til tapsstatistikk og barriereeffekten av gjerdet for vilt og allmenn ferdsel.

Beitedyr påvirker plantesamfunn. Ofte øker mangfoldet av planter og insekter på områder som er beitet regelmessig. Beitedyr kan holde vegetasjonen på ungskogsflater nede, slik at unge trær får mer lys og vokser opp raskere. Samtidig er små trær utsatt for ligge- og trampeskader. Forskerne vil sammenligne artsmangfoldet og vegetasjonsstrukturen på hogstflater uten beitedyr med flater som brukes av storfe eller sau.

Avslutningsvis vil forskerne lage en kostnad-nytte analyse av ulike former for utmarksbeiting i områder med rovdyr. En romlig modell vil kunne peke ut områder som kan være godt egnet til produksjon av husdyr, skog og artsmangfold med minst mulig tap til rovvilt.

Mange partnere 

Prosjektet ledes av Barbara Zimmermann fra Institutt for skog- og utmarksfag på HINN på Evenstad. Med på laget har hun flere forskere fra Evenstad og Institutt for jordbruksfag på Blæstad, samt Sveriges Lantbruksuniversitet, NIBIO, Universitetet i Wyoming og Agroscope i Sveits.

Fylkesmannen i Innlandet, Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget, TYR, Norsk Landbruksrådgivning, Glommen-Mjøsen og Romedal og Stange Almenninger representerer prosjektets referansegruppe.

Sist endret: .