Language: NOR | ENG

40 år siden Kielland-ulykken

Bilde av kantret plattform

Alexander Kielland-plattformen etter at den hadde blitt slept til land (foto: Henry L. Olsen/Norsk Oljemuseum) 

Det er 40 år siden Alexander L. Kielland-plattformen kantret. Hans Jørgen Wallin Weihe har forsket på ulykken. 

27. mars 1980 kantret boligplattformen Alexander L. Kielland på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Ett av plattformens fem bein ble revet av i høy sjø og 123 av de 212 personene om bord døde.

Ulykken for 40 år siden, i oljealderens barndom, er blitt stående som den største industrielle katastrofen i norsk historie. 

Professor Hans Jørgen Wallin Weihe ved Høgskolen i Innlandet har siden 2014 vært involvert i et forskningsarbeid om ulykken. Sammen med Marie Smith-Solbakken ved Universitetet i Stavanger har han gått gjennom arkivene etter ulykkeskommisjonens arbeid og gjort hundrevis av intervjuer med berørte. 

– Vi fant ut at det var mange sider ved katastrofen som ikke hadde blitt dekket i den offentlige granskingen, sier Wallin Weihe til  Energy Voice

Han forteller også at mange av de berørte opplevde at de ikke hadde fått mulighet til å fortelle om erfaringene sine tidligere.

Mange ble rammet

De fleste av de som omkom var unge menn og mange hadde familie og barn. 

Portrett Wallin Weihe

Professor Hans Jørgen Wallin Weihe

Det har vært mange undersøkelser av reaksjoner med posttraumatisk stress etter ulykken. En ting vi har lært av ulykken, er at mange ikke ble fanget opp av hjelpeapparatet, skriver HINN-professoren i en kronikk i avisa GD

Hjelpetiltakene etter ulykken fokuserte på de overlevende, men det var mange flere som ble rammet: Barn, ektefeller, foreldre og andre nærstående, samt kollegaer og andre som var involvert i redningen hadde store belastninger.  

Intervjuene han har gjort nesten førti år etter viser også at det var familier som fikk store økonomiske tilleggsbelastninger. Mange opplevde likevel god støtte fra naboer, familiemedlemmer og kollegaer, som stilte opp over tid. 

Wallin Weihe mener det betyr mye at vi anerkjenner belastningen for dem som ble rammet. "Vår oljebaserte velferd har kostet, og den kostnaden er del av vårt oljeregnskap", skriver han. 

Mangelfull gransking 

Årsakene til ulykken ble underkommunisert både nasjonalt og internasjonalt, skriver Wallin Weihe sammen med Smith-Solbakken i en annen kronikk publisert denne uka, publisert i Aftenposten

Konsekvensen var at vi ikke fikk en kritisk, informert offentlig debatt om betydningen av arbeidskultur og ledelse, styringsmodeller og bruken av plattformen, skriver de.