Prosjektgruppen

Fra venstre: Hans Jørgen Wallin Weihe, Halvor Fauske, Halvor Nordby, Astrid Halsa, Grethe Netland, Camilla Bennin, Bjørn-Arne Buer og Anne Sigfrid Grønseth. Kerstin Söderström og Mari Rysst er også med i prosjektgruppen men ikke tilstede da bildet ble tatt. (Foto: Gro Vasbotten/HINN)

Barnevernsforskere fra HINN har fått 12 millioner for å studere beslutninger og rettferdighet i barnevernstjenestene.

I april sendte forskningsgruppen knyttet til barnevern ved HINN inn prosjektsøknad til Forskningsrådets program "Gode og effektive helse-, omsorgs og velferdstjenester (HELSEVEL)". Syv måneder etterpå kom svaret i form av 11,997 millioner kroner tildelt og en veldig rosende og konstruktiv evaluering av prosjektet «Decisions and Justification in Child Protection Services (CPS)»

Med professor Halvor Nordby og førsteamanuensis/instituttleder Grethe Netland i spissen, har en forskergruppe med ti deltakere hovedsakelig fra Institutt for sosialfag ved HINN i Lillehammer, utviklet et forskningsprosjekt som Forskningsrådet omtalte som « ... et prosjekt på høyt internasjonalt nivå og av stor nasjonal og internasjonal interesse» og la til at forskerne er blant de fremste innenfor sitt felt.

Lista er med andre ord lagt høyt og gruppen er i gang med å forberedelsen til oppstart 1. april 2018. Prosjektet skal pågå til 2022. Èn doktorgradskandidat vil bli ansatt i prosjektet og utlysningsteksten til stillingen er snart klar.

Skal bygge kunnskap på et viktig område for mange

Dekan Ingrid Guldvik er stolt og glad for at HINN har fått et forskningsrådsprosjekt som skal studere beslutninger og rettferdighet i barnevernstjenestene.

- Dette bekrefter at vi har et sterkt fagmiljø innen barnevern, sier hun. Prosjektet vil bidra til å bygge kunnskap på et område som er viktig for mange av de som trenger samarbeid med barnevernet og det vil styrke utdanningene våre både på bachelor-, master- og  ph.d.-nivå.

Viserektor for forskning ved HINN Lillehammer Eva Bakøy, berømmer prosjektets ambisjoner og høye kvalitet.

- For HINN er det ekstra godt å bli verdsatt i de praksisnære fagene som barnevern er et eksempel på. Relevansen for samfunnet, kan ingen tvile på i det kommende forskningsprosjektet, sier Bakøy.

Samarbeidsprosjekt og brukermedvirkning

Prosjektleder Nordby mener at grunnene til tildelingen er  todelt:

  1. For det første har det vært mye fokus på barnevernets arbeid de senere år, og da spesielt utfordringer knyttet til begrunnelser og beslutninger for tiltak overfor utsatte barn og unge.
  2. For det andre har forskergruppen som står bak søknaden høy kompetanse i å forske på problemstillinger som faller inn under prosjektets overordnede mål om å forstå hvordan det grunnleggende prinsippet om å ivareta barnets beste forstås og anvendes på ulike måter innen barnevern.

- Vi har i tillegg knyttet til oss mange eksterne partnere som vil bidra aktivt i prosjektet, blant annet ved å sikre at det innrettes mot kunnskapsbehov i praksisfeltet, sier Nordby.

Nettopp mangfoldet av og begrunnelsen for eksterne partnere, har Forskningsrådet lagt stor vekt på: Norske akademiske partnere er Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder og Høgskolen i Volda, mens de utlandske partnerne er Keele University (UK), Matej Bel University (Slovakia), Jagiellonian University (Polen), Hradec Kralove University (Tsjekkia), Stanislaw Staszic University of Applied Science (Polen) og Universitetet i Stockholm.

Fra praksisfeltet og de offentlige etater vil prosjektet dra veksler på  Sykehuset Innlandet Divisjon psykisk helsevern, BUF-etaten, barnevernstjenestene i Oslo, Bærum og  Hareid-Ulstein-Volda-Ørsta (interkommunalt),  Det nasjonale profesjonsrådet ved NTNU.

Brukermedvirkning blir ivaretatt med samarbeid med Forandringsfabrikken, interessegruppen for Barn av rusmisbrukere og  Rusmisbrukeres Interesseorganisasjon (RIO)  .

Om prosjektet «JustificationCPS»

Prosjektets hovedmål er å identifisere hvordan tolkninger av prinsippet om 'barnets beste' gjenspeiles i barnevernets begrunnelser for beslutningene de fatter. Prosjektet skal særlig rette oppmerksomhet mot hvordan kulturelle verdier, etnisitet og minoritetsstatus påvirker beslutningene.

Prosjektets er delt i sju «arbeidspakker» der prosjektdeltakerne skal undersøke hvordan praksis og avgjørelser blir begrunnet: Hvordan tolkes og anvendes prinsippet om brukermedvirkning i vedtak om omsorgsovertakelse og familieråd, i fylkesnemdvedtak og arbeid med minoritetsfamilier? Hvilke kunnskapsbegreper og normer for begrunnelse reflekteres i tolkninger av barns beste? Hvilke ulike tolkninger av barns beste-prinsippet – og andre verdier – kan identifiseres i ulike kulturer? Ved å finne svar på disse spørsmålene, er det et overordnet mål å bidra til å styrke barnevernutdanningene og bedre barnevernets begrunnelsespraksiser.

De syv delprosjektene/arbeidspakkene er som følger:

  1. Justification and values
    Research question: How are justifications grounded in values?
  2. “Fear of the Norwegian child care services”: Reasons for decisions, and forming of interventions in minority families.
    Research question: In what ways do decisions and justifications on the Best Interest of the Child (BIC) regarding minority families, reflect cultural different cultural values related to ethnic background on the one hand, and social and economic marginalization on the other?
  3. Justification of care orders in Norway:
    Research question: What arguments are used by the county social welfare board to support decisions on taking into care children of 0-6 years?
  4. CPS and Home-based support – justification for interventions.
    Research question: What kind of help and support do the Child protection services provide for families with parental mental illness or substance abuse? How do they justify the interventions and how do parents and children experience these services/ interventions?
  5. Family group conferences (FGC) and decision making in CPS.
    Research question: In what ways does the model of FGC contribute to improve the justification of decisions in CPS?
  6. Justification for removal at birth
    Research question: How do CPS justify removal at birth, how are removals carried out, and what kind of follow-up is offered to the parents?
  7. Justifications, ethical normative theory, and practical and public reason.
    Research questions: What, if any, typical normative ethical reasoning do we find in justifications of decisions within the CPS? To what extent do the justifications fulfil criteria for sound justificatory reasoning?
Sist endret: .