Key note speaker

 

 

Vi er så heldige å ha fått  Jan Svennevig fra Senter for flerspråklighet (MultiLing) som key note speaker på årets SpINN. Her er sammendraget til hans foredrag.

”Bedre føre var enn etter snar” heter det i ordtaket. Og i medisinens verden snakker man også om at det er bedre å forebygge sykdom enn å behandle den. Men hvordan er det i kommunikasjon? I utgangspunktet ser det ut til at vi følger det samme prinsippet der, for når vi snakker med noen som ikke har fullgod beherskelse av norsk, forenkler de fleste av oss språket og gjør tilpasninger som skal forebygge forståelsesproblemer. Dette innlegget presenterer noen slike strategier og refererer til slutt resultatet av en undersøkelse av om de faktisk virker.

Den første strategien som blir presentert, er å foregripe problemer med potensielt vanskelige ord ved å presentere dem som nye og ukjente for samtalepartneren (Svennevig 2010). Ofte vil man oppdage de potensielle problemene først når man er underveis i produksjonen av en ytring, og dermed vil man måtte foreta en selv-reparasjon, hvor man avbryter den opprinnelige setningskonstruksjonen og i stedet introduserer termen med en forklaring av betydningen. Det kan for eksempel se slik ut: «det blir fort en del sånne- det vi kaller syntaktiske feil – at ordet kommer på feil plass i setningen og sånn.»

Den andre strategien er å reformulere ytringen sin på en enklere eller mer situasjonstilpasset måte (Svennevig og Urbanik, under arb.). Dette blir illustrert med eksempler fra en studie av politiavhør med andrespråksbrukere som mistenkte. Når avhørerne informerer de mistenkte om sine rettigheter, begynner de ofte med å sitere påtaleinstruksen ordrett, for eksempel slik: «du har rett til å la deg bistå av en forsvarer på ethvert trinn av saken». Deretter er det en del avhørere som ser ut til å mistenke at dette kanskje ikke er helt lett å forstå for en andrespråksbruker, og reformulerer ytringen i noe enklere og mer konkrete vendinger, for eksempel slik: «så hvis du vil, kan vi ringe til en advokat som kan være med deg i avhøret her».

Den tredje strategien går ut på å dele opp kompleks informasjon i mindre biter og å presentere dem en av gangen (Svennevig 2018). Dette gjøres ved at talerne produserer korte ytringsfragmenter med stigende intonasjon og etterlater en pause etter hver bit. De retter så blikket mot samtalepartneren og venter til de har fått en tilbakemelding i form av «mhm» eller et nikk, før de går videre med neste informasjonsbit. På den måten kan de sjekke forståelsen underveis i en lengre forklaring eller instruksjon og oppdage eventuelle forståelsesproblemer på et tidlig stadium.

Til slutt i innlegget vil jeg referere en studie som forsøkte å undersøke om slike intuitive forståelsesstrategier faktisk fører til bedre forståelse (Svennevig, Gerwing, Jensen og Allison 2019). Vi arrangerte et rollespill av en nødsamtale, hvor «operatørene» var førstespråksbrukere og skulle instruere «innringere» som var andrespråksbrukere, hvordan de skulle legge en pasient i stabilt sideleie. Vi fant at de førstespråksbrukerne som brukte mange av disse strategiene i sine instruksjoner, møtte mindre forståelsesproblemer hos andrespråksbrukerne enn de som brukte få eller ingen av dem. Så konklusjonen er at intuitive forståelsesstrategier faktisk virker, men at mange må bevisstgjøres på å bruke dem mer når de snakker med andrespråksbrukere med begrensede norskferdigheter.

 

Referanser

 

Svennevig, Jan, 2010. Pre-empting reference problems in conversation. Language in Society 39, 173–202.

Svennevig, Jan, 2018. Decomposing Turns to Enhance Understanding by L2 Speakers, Research on Language and Social Interaction, 51, 398-416.

Svennevig, Jan, Jennifer Gerwing, Bård Uri Jensen, Meredith Allison, 2019. Pre-empting understanding problems in L1/L2 conversations: Evidence of effectiveness from simulated emergency calls. Applied Linguistics 40(2), 205-227

Svennevig, Jan og Urbanik, Pawel (under arb.) Comprehension strategies in the communication of rights to L2 suspects in Norwegian investigative interviews.