Presentasjon av papers

Presentasjon av papers

Å presentere på en digital konferanse vil kreve en annen forberedelse enn ved en fysisk konferanse. Tiden til presentasjon er kortet ned. Anbefalt lengde er 10 minutter. Enkelte track og sesjoner kan operere med andre tidsrammer. Konferansens paper sesjoner blir gjennomført i Zoom meeting. Har du ikke installert zoom-klienten på egen PC/Mac, anbefaler vi at du gjør det for en bedre brukeropplevelse via https://zoom.us/download. Lenker til de ulike delene av programmet vil bli sendt ut til samtlige påmeldte rett før konferansen. Vi oppfordrer alle som skal presentere å møte opp 10 minutter før sesjonen starter slik at de track ansvarlige får tatt en siste gjennomgang før øvrige deltakere kommer inn i sesjonen.

Før konferansen

Noen tips til deg som bruker Power Point

  • Var visuell: heller bilder enn kulepunkt med tekst
  • Bruk minimum skrift størrelse 24
  • Sørg for at teksten kommer som annimasjoner en linje av gangen
  • Send din power point til track ansvarlig to dager før konferansen som back-up

Under konferansen

  • Delta med video
  • Sitt på et godt nett, gjerne kablet
  • Bruk headset for best mulig lyd til deltakerne
  • Sørg for at det er god belysning der du sitter.
  • Sørg for at din presentasjon er klar og slå av andre programmet som ikke skal brukes (så som e-post)
  • Skal du vise video? Husk å kryss av for «Optimizing for video and sound».
  • Har du spørsmål til møteleder under sesjonen, send en personlig beskjed via chatten i Zoom.
  • Delta uten lyd når du ikke holder innlegg.

Call for papers

Abstract

Abstract bør angi problemstillingen/formålet, eventuelle hypoteser, design/metodologi, analyse, konklusjon og originalitet/implikasjoner. Det skal ikke overstige 500 ord. Vi ønsker også papers fra land utenfor Norge velkommen. Abstracts og papers på engelsk godtas. Registrering av abstracts er nå ikke lenger tilgjengelig.

Papers og papersesjoner

Tema for og lengde av ferdig paper må være i overensstemmelse med de krav, som tidsskriftet, du ønsker å publisere i, stiller. Angi på første side av ferdig paper: Tittel på paper, navn på forfatter(e), epost og institusjon. Papers sendes inn til track ansvarlig. Track ansvarlig organiserer også programmet i sine sesjoner i forhold til tid til presentasjon, kommentarer fra discussants og dialog. Krav til papers kan variere mellom de ulike tracks.

 

Oversikt over tracks 

1) Agile, but fragile?

I denne sesjonen retter vi oppmerksomheten mot «agil» eller smart organisering, samt likeartede måter å organisere seg på; autonome team og teambaserte virksomheter, «flat» organisering, «varme team» i prosjekter, samt «communities» og  aktør-orienterte strukturer (Fjeldstad. m.fl. 2012). Begrepet agil organisering kan føres tilbake til «the Agile manifesto», og iterativ, eksplorativ, samarbeidsorientert og fleksibel utvikling av programvare. De siste årene har dette konseptet blitt benyttet i andre bransjer enn programvare,  og for andre oppgaver enn utvikling/innovasjon og typiske «search» oppgaver. Samtidig har det også vært oppmerksomhet (og økt utbredelse?)  av andre metoder og modeller for organisering hvor kontroll, planlegging og hierarki nedtones til fordel for autonomi, myndiggjøring og fleksibilitet.

Vi inviterer til teoretiske og empiriske bidrag som kan kaste lys over disse måtene å organisere seg på. Bidraget kan ta for seg ulike analysenivå, kan være knyttet til intern organisering eller inter-organisatoriske relasjoner; og kan ta for seg organisering i ulike bransjer eller offentlig sektor. Eksempler (ikke uttømmende!) på aktuelle emner er:

  • Konseptuelle og teoretiske bidrag.
  • Empiriske analyser av bakgrunn for og utfordringer ved agil organisering; inkludert forsøk på bruk av agile prinsipper i hele organisasjonen («agile at scale»).
  • Utfordringer ved innføring av ikke-hierarkisk/flat/agil organisering.
  • Teamorganisering.
  • Spenninger, avveininger og dilemmaer i organisasjoner med innslag av «agil»/flat organisering.
  • Hvordan ivaretas personalansvar/kompetanseutvikling/tilhørighet når den ansatte jobber på mange og skiftende oppdrag og prosjekter?
  • Spørsmål knyttet til ledelse i agile og ikke-hierarkiske organisasjoner.
  • Tverrfaglighet og «varme» team: Fare for at disiplinær spisskompetanse blir utvannet?
  • Metoder for prosjektorganisering og –ledelse.
  • «Agil» og andre tidsriktige organisasjonsoppskrifter: Mekanismer for spredning, implementering og adopsjon.

Vi tar selvsagt imot vanlige faglige papers til denne sesjonen. Vi er også åpne for andre innlegg; inkludert forslag om korte debatter, korte «provokasjoner», cases fra praksis (og praktikere), samt undervisningscases. Beskriv om du deltar med et vanlig paper eller et annet type bidrag når du sender inn.

 

Ansvarlig

Torstein Nesheim, Seniorforsker SNF og professor II Høgskolen på Vestlandet.  Torstein.Nesheim@snf.no

2) Det digitaliserte arbeidslivet

Ny teknologi, globalisering, økt konkurranse og sosiale bevegelser er drivere for endringer i arbeidslivet. Organisasjoner i offenlig og privat sektor møter også forventninger og krav fra sine institusjonelle omgivelser om å inkorporere bærekraftsmål som klimahensyn, helse og livskvalitet i virksomhetens målstrukturer. Denne sesjonen har fokus på de implikasjoner dette har for HR-funksjonen og HR- og ledelsepraksiser. Vi ønsker spesielt å se på muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering og bruk av ny teknologi, ikke minst knyttet til koronaepidemien og den ytterligere  omdreining som nå har kommet i retning av mer fjernarbeid og fleksible løsninger for enkelte grupper av arbeidstakere. Dette er en bredt anlangt sesjon der vi inviterer forskere og praktikere til å analysere utviklingstrekk og diskutere utviklingsmuligheter for HR- og ledelsepraksiser i forandringenes tid. Vi ønsker abstracts/paper, men åpner også for muntlige presentasjoner.  

Eksempel på tema:

  • Effekter av fjernarbeid/hjemmekontor
  • Balanse mellom arbeidsliv og familieliv
  • Digital ledelse
  • Virtuelle team
  • Prestasjonsmåling, tillitbasert ledelse og psykologiske kontrakter
  • HR-analytics
  • Automatisering/robotisering av rekrutteringsprosesser

Sesjonsansvalige:

Erik Døving, Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, OsloMet. erikdo@oslomet.no
Mårten Hugosson, Førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Innlandet, HINN. marten.hugosson@inn.no

3) Equality, Diversity and Inclusion in the labor market

Equality, Diversity and Inclusion in the labor market

Despite decades with an increased focus on the importance of diversity, equality and inclusion, there are still inequalities and discrimination in employment, organizations, and the labor market in general. Not all have the same opportunities or access to jobs, careers, promotions or rewards in organizations. Simultaneously, demographical and political changes increase demands on organizations and society to create inclusive workplaces to tap into the talent pool and to create resilience during times of change and transformation. Often exclusion and inequalities are related to peoples’ gender, ethnicity, sexual orientation, age or disabilities rather than their capabilities and competencies.

One cannot deny that the demography of the Nordic countries is changing and that there are challenges currently being faced in the labor market. Large groups of people are retiring and this pattern will continue the next coming decade. The labor force is increasingly diverse in terms of ethnic and cultural backgrounds and the complexity of diversity is being recognized with a focus on multiple identities, and non-binary and nonnormative categories.  These developments can be seen as challenges as well as opportunities for organizations and their diversity/gender equality/inclusiveness policies and programs, and for society and the structuring of the labor market. Moreover, it is apparent how inequalities have increased during the COVID- 19 pandemic, such as difficult working conditions for parents with small children and  many disadvantaged groups losing their jobs or in essential work that is low paid and precarious.

 In order to deepen our understanding of the challenges that these developments present for contemporary organizations and the current labor market, we invite scholars to submit papers focusing on approaches for working with equality, diversity, intersectionality and inclusion at work.

Possible themes include but are not restricted to:

  • The organization of diversity/gender equality/inclusiveness work (where is it placed and who is responsible for carrying out the work) Practices of gender diversity/gender equality/inclusiveness work (what is done and how it is done)
  • Results of diversity/gender equality/inclusiveness work (who benefits and who is (still) marginalized?)
  • Insights and dilemmas when addressing different diversity dimensions simultaneously and the role of intersectionality
  • The use of nonbinary and nonnormative categories for understanding diversity in the workplace
  • Resistance and backlash towards diversity/gender equality/inclusiveness work
  • Challenges in specific industries or professions
  • Issues of inequality in the labor market – the role of precarious work and marginalized groups
  • Diversity/gender equality/inclusiveness work on different hierarchical levels
  • The role of trade unions in diversity/gender equality/inclusiveness work (special emphasis on precarious work)
  • Relationship between diversity/gender equality/inclusiveness and other organization practices such as corporate social responsibility and cross-cultural management
  • Work situation for diversity/gender equality professionals
  • COVID-19 and the impact on older workers/parents with young children/precarious work etc
  • The role of privilege in maintaining inequalities in the workplace.
  • The historical links between different waves of globalization, and demographical (and political) changes and diversity/gender equality/inclusiveness
  • The socio-historical context of diversity/gender equality/inclusiveness and how this affect the ongoing process of diversity/gender/equality practices´ production(s)/construction(s)
  • Different organizational settings (is diversity/gender equality/inclusiveness managed more appropriately in small businesses or in corporations, in national or multinational corporations, in private or public organizations?)
  • The role of academics in relation to the diversity/gender equality/inclusiveness movement(s) and (organizational) practices
  • How to bring about real emancipatory/transforming organizational praxes in regard to diversity/gender equality/inclusiveness

We encourage empirical contributions and a variety of theoretical and methodological approaches, and are also interested in cross-Nordic comparisons.

Contact information:

Annette Risberg, Copenhagen Business School and Inland Norway University of Applied Sciences. e-mail: ari.msc@cbs.dk

Cathrine Seierstad, USN School of Business, University of South-Eastern Norway. e-mail: Cathrine.Seierstad@usn.no

Laura Traavik, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania University College. e-mail: Laura.traavik@kristiania.no

4) Evolusjon, Kompleksitet og Organisasjon

Teoretisk fokus

Evolusjonsteori knyttes gjerne til navn som Darwin, men kan tilbakeføres til både Kant og Rousseau. Som forskningsfelt har evolusjonsteori hatt enorm innflytelse på en rekke fagområder fra naturvitenskap, sosialvitenskap til humanistiske fag (Stichweh 2007).  Et fasinerende trekk ved evolusjon er at den ikke foregår entydig nomologisk, men snarere fylogenetisk – som både kontinuitet og mangfoldiggjøring av strukturer. Evolusjon innbefatter en kombinasjon av variasjon, seleksjon og stabilisering. Mangfoldiggjøring og nye kombinasjoner, det vi forbinder med innovasjon innbefatter også mindre mangfoldiggjøring (involusjon), dvs. at ting stivner til. Man får stabiliseringer av forventninger til fremtiden i form av lovgiving, institusjonalisering, tekniske løsninger som homogeniseres landene imellom (alt fra stikkontakter til trafikkregler og mye mer). Evolusjonsteori åpner imidlertid opp for hva mange vil kalle et paradoksalt fenomen (March 2017), overraskelser og innovasjoner kan tilskrives mening basert på disse stabiliseringer. Konservativ treghet og forandringer utvikles på en og samme tid, samfunnets selvopprettholdelse er en konsekvens av virkningene av variasjon, seleksjon og stabilisering.

Kompleksitetsteori kan fremstilles like ubeskjedent som evolusjonsteori. Vi våger den påstand at kompleksitet bestemmer vitenskapene i det 21. århundret. Kompleksitetsforskningen er drevet frem av en evolusjonær tankegang. Man kan snakke om kompleksitetens morfogenese. En konsekvens av seleksjon er nettopp kontingens (det som er annerledes-mulig) (Luhmann 2013).  Biologisk mutasjon kan for eksempel være en viktig faktor for å forstå mangfold ikke bare i biologiske, men også i sosiale systemer. Slik bringer kompleksitetsforskning forskjellige tenkemåter sammen som har opphav i ulike vitenskapelige disipliner – som komplekse atomare, molekylære og cellulære systemer i naturen til komplekse sosiale og økonomiske systemer i samfunnet. Et hovedproblem i kompleksitetsforskningen blir således å se nærmere på vekselvirkningen mellom ulike elementer i et komplekst system (molekyler i materialer, celler i organismer eller mennesker i markeder og organisasjoner) og hvordan de klarer å etablere orden og struktur, men også produsere kaos og sammenbrudd.  Mange av dagens nøkkelproblemer kan knyttes til kompleksitetsproblematikken: Globale klimautfordringer, jordskjelv og tsunamier blir undersøkt i avanserte computermodeller. Nanoteknologien utvikler nye materialer av komplekse molekylære strukturer. Genteknologien analyserer DNA-informasjon som lar komplekse cellulære organismer vokse (Law et al 2002). «Life sciences» beskjeftiger seg med livets kompleksitet, «artificial life» simulerer komplekse selvorganiseringer av liv i egnete computermodeller og «social sciences» er opptatt av beslutninger som kan løse problemer til fellesskapets beste (Bakken & Wiik 2013; Christie 2014).

Organisering i denne konteksten blir å håndtere denne ikke-lineære dynamikken (Simon 1990; Weick 2017). Endringsprosesser må ta hensyn til gjensidig og forsterkende avhengigheter som fører til uønskede, og noen ganger, paradoksale effekter (Braathen 2016). Kompleksitet i omverdenen vil gjenspeiles i organiseringen. Organisasjoner blir beslutningsmaskinerier som vi forventer skal stille de riktige spørsmål (problemer) og angi riktige svar (løsninger). Ikke en gang for alle, men prosessuelt, som midlertidige løsninger som etter hvert krever nye problemformuleringer og problemløsninger, på samme måte som når stabilisering krever ny endring.

 

Noen mulige problemstillinger

Sesjonen ønsker å utforske mer spesifikt problemstillinger knyttet til forskningsfeltet «evolusjon, kompleksitet og organisasjon». Dette kan være problemstillinger med et vidt omfang som spenner fra teoretiske til mer empiriske artikler som presenterer pågående forskning. Det kan være:

  • Teoretiske bidrag knyttet til tematikken rundt evolusjon, kompleksitet og organisasjon.
  • Empiriske bidrag som presenterer pågående eller avsluttet forskning innen feltet.
  • Utvikling av undervisningsprogrammer innen feltet.
  • Korona-krisen belyst ut fra et kompleksitets- og system perspektiv. Det gjelder både teoretiske og empiriske bidrag. Her er samspillet mellom helse og økonomi viktig å få belyst.
  • Korona-krisen belyst ut fra et tillits- og styringsperspektiv.
  • Endringer og nye muligheter innen helsevesenet, så som omsorg, eller mer makro, det vi forbinder med ‘caring society’ (gjerne knyttet til fenomenologiske aspekter som solidaritet, autentisitet etc.).
  • Byutvikling – attraktive nabolag sett som komplekse økosystemer.
  • Nye transformative verdiskapningsmodeller i kontraktstunge bransjer, som for eksempel byggebransjen, offshore olje og gass m.fl.

 

Sesjonens form

Sesjonen legger vekt på at det leveres inn godt bearbeidede artikler og at vi går i dybden på dem og forsøker å anvise muligheter for videreutvikling.

Ansvarlige for sesjonen

  • Tore Bakken, Handelshøyskolen BI og Høgskolen Innlandet. Epost: tore.bakken@inn.no
  • Petter Braathen, University of Brussels
  • Werner Christie, Handelshøyskolen BI og NTNU.
  • Keith Peavy, Handelshøyskolen BI.

 

Referanser

Bakken, T. & Wiik, E.L (2013) «Some thoughts on the ‘application’ of systems theory», I T. Tzaneva (red.) Nachtflug der Eule: Gedenkbuch zum 15. Todestag von Niklas Luhmann. LIDI EuropEdition. 486-499.

Braathen, P. (2016) “Paradox in organizations seen as social complex systems”, i Emergence: Complexity & Organization, 18 (2), 1-14.

Christie, W. (2014) “Politikk og fag, - på same lag? Helseledelse fra teknokrati til velferdsdannelse, i: Helsetjenestens nye logikk, Akademika.

Law, J. & Mol A. (red.) (2002) Complexities. Social studies of knowledge practices. Duke University Press

Luhmann, N. (2013) “Kompleksitet uten holdepunkt”, I Niklas Luhmann, Sosiologisk teori, Akademika, 237-255.

March, J. (2017) “Reflections on the paradoxes of modernity”, I The Oxford handbook of Organizational Paradox. Oxford University Press.

Simon, H. (1990) The sciences of the artificial. Cambridge: The MIT Press.

Stichweh, R. (2007) “Evolutionary theory and the theory of world society”, I Soziale Systeme 13. Jg. 528-542.

Weick K. E. (2017) “Evolving reactions: 60 years with March and Simon’s ‘Organizations’”. Journal of Management Studies, 1-12.

5) Kompleksitet, paradokser og hybriditet i velferdsstatens organisering

En av velferdsstatens viktige oppgaver er å håndtere komplekse og sammensatte samfunnsproblemer, knyttet for eksempel til klima og miljø, samfunnssikkerhet, epidemier og pandemier (korona), arbeidsledighet, innvandring og integrering. Det er en økende erkjennelse av at de organistariske løsningene på slike problemer må gå på tvers av organisatoriske, sektorielle, og/eller profesjonelle skillelinjer. Eksempler er fremveksten av nettverksbaserte styrings- og organisasjonsformer, partnerskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og etablering av ‘laboratorier’ som skal fungerer som møteplasser for samarbeid på tvers av organisasjoner og sektorer.  

Ulike begreper har blitt brukt for å beskrive disse organisasjonsformene, og for å analysere de mulighetene og nye utfordringene de fører med seg. Institusjonell kompleksitet betegner de ulike – og potensielt motsetningsfylte – forståelser av årsaker, målsetninger og virkemidler organisasjoner i slike kontekster er nødt til å håndtere (Greenwood, Raynard, Kodeih, Micelotta, & Lounsbury, 2011). Dette kan gjøres ved å anvende ulike responsstrategier, for eksempel gjennom løse koblinger (Pache & Santos, 2013), organisert hykleri (Brunsson, 2002), eller ‘funksjonell dumskap’ (Alvesson & Spicer, 2012). 

Hybride organisasjoner betegner organisasjoner som inkorporerer ulike interesser, målsettinger og verdier (Battilana, Sengul, Pache, & Model, 2015; Denis, Ferlie, & Van Gestel, 2015). Hybride organisasjoner kan innebære nye muligheter og løsninger på komplekse samfunnsmessige problemstillinger, men de kan også innebære også nye dilemmaer, motsetninger og inkonsekvenser. Innenfor slike organisasjoner kan det være hybride profesjonsutøvere (Kirkpatrick et al., 2015) eller ‘boundary spanners’ (Bucher, Chreim, Langley, & Reay, 2016) med ulike kompetanser og identiteter, som opererer på tvers av logikker eller felt.

Paradoksteorien (Schad, Lewis, Raisch, & Smith, 2016) hevder at motsetninger og inkonsekvenser er iboende i alle organisasjoner: for eksempel mellom stabilitet og endring, drift og utvikling, standardisering og autonomi, eller endring og motstand. Paradokser kan være destruktive og lammende i organisasjoner, for eksempel ved å skape dobbel kommunikasjon og ‘doble bindinger’ (Bateson m.fl., 1965; Hennestad, 1990). Paradokser kan samtidig være en positiv kraft som utgjør viktige kilder til innovasjon og nytenkning (Jay, 2013).

I denne sesjonen ønsker vi å diskutere velferdsstatens organisering i lys av begreper som kompleksitet, hybriditet og paradokser. Vi ønsker ulike typer av bidrag – teoretiske, empiriske og metodologiske. Bidragene kan være basert på paper, eller de kan være kortere i form av abstract.

Ansvarlige:

Forsker I Eric Breit, AFI, OsloMet.  brer@oslomet.no

Postdok Maria Røhnebæk, Handelshøgskolen Innlandet, HINN.   maria.rohnebak@inn.no

 

Referanser:

Alvesson, M., & Spicer, A. (2012). A Stupidity-Based Theory of Organizations. Journal of Management Studies, 49(7), 1194-1220. Retrieved from https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1467-6486.2012.01072.x. doi:10.1111/j.1467-6486.2012.01072.x

Bateson, G., Jackson, D. D., Haley, J., & Weakland, J. (1956). Toward a theory of schizophrenia. Behavioral Science, 1(4), 251-264. Retrieved from http://dx.doi.org/10.1002/bs.3830010402. doi:10.1002/bs.3830010402

Battilana, J., Sengul, M., Pache, A.-C., & Model, J. (2015). Harnessing productive tensions in hybrid organizations: The case of work integration social enterprises. Academy of Management Journal, 58(6), 1658-1685.

Brunsson, N. (2002). The organization of hypocrisy : talk, decisions and actions in organizations (2nd ed. ed.). Oslo: Abstrakt forl.

Bucher, S. V., Chreim, S., Langley, A., & Reay, T. (2016). Contestation about Collaboration: Discursive Boundary Work among Professions. Organization Studies, 37(4), 497-522. Retrieved from https://doi.org/10.1177/0170840615622067. doi:10.1177/0170840615622067

Denis, J.-L., Ferlie, E., & Van Gestel, N. (2015). Understanding hybridity in public organizations (special issue introduction). Public Administration, 93(2), 273-289.

Greenwood, R., Raynard, M., Kodeih, F., Micelotta, E. R., & Lounsbury, M. (2011). Institutional complexity and organizational responses. Academy of Management Annals, 5(1), 317-371. doi:10.5465/19416520.2011.590299

Hennestad, B. W. (1990). The symbolic impact of double bind leadership: double bind and the dynamics of organizational culture. Journal of Management Studies, 27(3), 265-280

Jay, J. (2013). Navigating paradox as mechanism of change and innovation in hybrid organizations. Academy of Management Journal, 56(1), 137-159. doi:10.5465/amj.2010.0772

Kirkpatrick, I., Noordegraaf, M., Empson, L., Muzio, D., Broschak, J., & Hinings, B. (2015). Hybrid professionalism: the re-shaping of occupational and organisational logics. In: Oxford University Press Oxford.

Pache, A.-C., & Santos, F. (2013). Inside the hybrid organization: Selective coupling as a response to competing institutional logics. Academy of Management Journal, 56(4), 972-1001.

Schad, J., Lewis, M. W., Raisch, S., & Smith, W. K. (2016). Paradox Research in Management Science: Looking Back to Move Forward. The Academy of Management Annals, 10(1), 5-64. Retrieved from http://dx.doi.org/10.1080/19416520.2016.1162422. doi:10.1080/19416520.2016.1162422

6) Leaderless management

An essential part of the last 50 years of management research claims that leaders pay a significant contribution to the activities (production) in both public and private organizations. The common assumption seems to be that leaders are essential for getting the work done in the organization. The substantial amount of resources allocated for leader wages, seminars, education, and on-the-job training is a consequence of the valuation of leaders. However, some employees claim that leaders create confusion, paradoxes, general disturbance, and some employees even argue that they get work done despite the leaders. Some employees even claim that organizations can have a tendency to create Teflon managers less occupied with the production and the employees and more occupied with their own reputation. Others argue that reducing the substantial amount of money spent on leaders would enable the development of human resources, production facilities, decrease pollution, etc.

This track seeks to review critically the assumption that leaders are essential and will discuss alternative models of organizing based on community based and collective responsibility as well as the potential role of democratic spaces of control in organizations. The welcome theoretical and empirical contributions to critical analysis of leadership as well as alternative models of organizing. We address and focus on the value of management, experimental management, management paradoxes (managing despite management), collaborative and cooperative management, etc.

 

Organizers:

Anders Örtenblad is Professor of Working Life Science at the School of Business and Law, University of Agder, Norway. He is the Editor-in-Chief of the journal The Learning Organization, has edited books that have been published by Edward Elgar Publishing, Oxford University Press, Palgrave Macmillan, Routledge, Sage, and Springer. He is the editing founder of the book series Palgrave Debates in Business and Management.

Kenneth Mølbjerg Jørgensen, PhD, is Professor in organizational learning at the Department of Business and Management, Aalborg University and guest lecturer at Stockholm University. His research interests comprise power, organizational storytelling. Kenneth has authored, co-authored and edited numerous books, articles and book chapters in amongst others Scandinavian Journal of Management, Business Ethics – A European Perspective, CBS Press, Sage and Nova.

Frederik Hertel, Ph.D. Associate Professor of Organization, Communication and Management. He has published articles on Leadership, Everyday Creativity in Organizations, Educational Anthropology, Philosophy of Management and Organizational Communication. He has for more than 10 years been working in public organizations as project manager and head of development before returning to academia.

Contact person: anders.ortenblad@uia.no

7) Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet

Denne sesjonen ønsker å sette mennesket tilbake i sentrum i arbeidslivet. I gamle dager opplevde folk arbeidslivet som fysisk belastende, kollektivistisk og plassert ved siden av hverdagslivet. Dagens kunnskapssamfunn er mer individualisert, mentalt utfordrende og stressende, samtidig som privatlivet føres mer og mer inn i arbeidslivet da vi er pålogget og påskrudd omtrent hele døgnet. Dette fører til nye måter å lede på, betinger nye ideer om ledelse, og det forventes at ledere ser hele mennesket i arbeidslivet. Empati for arbeidslivets menneskelige sider er imidlertid krevende på grunn av store endringer knyttet til nye arbeidsformer og virtualisering av prosjekter. Digitalisering, kunstig intelligens og omstillingskrav setter den norske modellen under press, samtidig som den skaper nye muligheter. Fragmenterte tilknytningsformer øker i omfang og lederes handlingsrom er avhengig av stadig flere faktorer. Prestasjonsbasert målstyring uten hensyn til hvilken kontekst man befinner seg i, truer med å eliminere arbeidslivet som kilde til livsglede.

Vi ønsker å øke kunnskapen om disse temaene ved å invitere til empiriske, teoretiske og konseptuelle bidrag. Særlig velkomne er kritiske perspektiver på temaene over og andre problemstillinger knyttet til dem.

Publisering og formidling:
Vi ønsker papers (enten ferdige eller under utarbeidelse) samt rene presentasjoner. Tracket er knyttet opp mot antologien med arbeidstittelen Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet (utgis på Cappelen Damm Akademisk )

 

Ansvarlig for sesjonen:
Birthe Kåfjord Lange, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania, 47 93 45 16 73  
Birthe.lange@kristiania.no  

8) Nordic responses to the Corona pandemic

Differences in Nordic responses to Covid-19 have attracted global attention. Sweden's milder lockdown has surprised observers that have associated the state with strong forms of social control, with its “corona model” being hailed by the American right as well as many public health experts. It has triggered intense and continuous media reporting and cross-Nordic and a natural experiment for researchers.

Sweden’s divergence from its neighbors in the early stages of the lockdown also has raised questions about the idea of a collective Nordic model.  These differences among the Nordics provide a foundation for further comparative research, not only related to the management of  the pandemic itself but also the social resilience of various kinds of societies and institutional spheres.

In the beginning of the pandemic it was predicted that those countries with the highest trust would also do best in coping with the pandemic (Rothstein 2020a, Tinggaard 2020). This prediction was later  confirmed by some studies (Christensen and Lægreid 2020) but dismissed as a “failed hypothesis” by one of its most prominent protagonists (Rothstein 2020b). Trust relations could neither explain the Nordic divergences nor the Italian situation where it was the high-trust North that was hit hardest, whereas there were much fewer cases in the low-trusting Southern regions.  Instead, it was now pointed to the role of/absence of  accountability relations in  the healthcare system and in particular the failure of the elderly care institutions in protecting the most vulnerable.

In this panel we ask to what extent the different strategies (degree of lockdown, state of exception laws) as well as outcomes (e.g. death rates) may have been related to historically established institutional infrastructures, trust and accountability relations in the various Nordic countries.

Another purpose of the panel discussion is to unpack 'Swedish exceptionalism', considering how or whether the difference in approach to Covid-19 is an exceptional case, or if it follows from the history and political context of the different Nordic countries. Bringing together scholars and practitioners from the Nordic countries we hope to arrive at a better understanding of the diverging Nordic and international approaches.

Questions that may be asked and discussed  in papers are:

-          How do the corona pandemic affect our ideas about a Nordic model of society and public administration?

-          How exceptional is/was Sweden/Norway/Denmark/Finland?

-          What role does trust play in times of crisis?

-          What did we learn about the relationship between administration and politics and accountability relations among states, municipalities and healthcare institutions during the Corona pandemic?

Format: panel discussion followed by a paper session

Organizer: Professor Haldor Byrkjeflot. Haldor.byrkjeflot@sosgeo.no

Co_organizers: Johan Strang, CENS Helsinki and Lise H. Rykkja, University of Bergen

9) Når krise blir normaltilstand

Bidrag innen beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet med søkelys på å forstå og avhjelpe de utfordringer langvarige kriser skaper i samfunn og dagligliv. 

Introduksjon:

Er det noe den senere tids pandemi har vist oss, så er det hvor uberegnelig en tilstand av krise kan være. Samtidig som behovet for informasjon, retningslinjer og veiledning fra myndigheter og eksperter aldri har vært større, er det også klart at usikkerheten og tvilen rundt det som formidles er formidabel. Man kan fundere på hvor vi ville vært hvis ikke tilliten i samfunnet hadde vært så høy som den er. Samtidig kan man spørre seg om tilliten til myndigheter og eksperter kan ha fått seg en knekk nå, når krisen synes å være på retur. Om ikke i Norge, hva med andre land som har kommet dårligere ut av krisen?

Her ved Høgskolen i Innlandet, Handelshøyskolen (Rena), underviser og forsker vi på kriser i alle sine fasetter og faser. Vi ser på utfordringer og løsninger knyttet til individ, gruppe, organisasjon og nasjon, i tillegg til det trans-nasjonale. Og vi betrakter fasene før (beredskap), under (krisehåndtering) og etter (normalisering) krisen. I den forbindelse inviterer vi bidrag slom kan belyse alle sider ved beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet, og vi ser spesielt etter bidrag som kan belyse dagsaktuelle problemstillinger. Sesjonen er åpne for alle typer bidrag: ferdige papers, «work in progress», og også rene presentasjoner.

Mulige temaer (listen er ikke uttømmende):

1.           Kriser og krisehåndtering som fenomener: usikkerhet, dynamikk og kompleksitet

2.           Krisekommunikasjon og utfordringer for tillitsbasert styring og ledelse?

3.           Totalforsvarskonseptet og sivilt-militært samvirke

4.           Offentlig styring og ledelse i sektorovergripende, langvarige kriser

5.           Sikkerhetskultur og ytringskultur i kjølvannet av pandemien

6.           Metoder og metodeutvikling innen forskning på beredskap, krise og sikkerhet

7.           Innovasjon og digitalisering av beredskapssektoren.

8.           Kriseøvelser og pedagogisk metodeutvikling

9.           Psykologi på individ- og team-nivå: krise, stress og mestring

10.         Internasjonale relasjoner: globale og regionale trender innen konflikt, krise og krig

11.         Søkelys på sårbarhet og beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner (f eks cyberdomenet)

Ansvarlig for sesjonen:

Førsteamanuensis Bjørn T. Bakken, Handelshøgskolen Innlandet. bjorn.bakken@inn.no

Professor Marianne Riddervold, Handelshøgskolen Innlandet.  marianne.riddervold@inn.no

Professor Thorvald Hærem, Handelshøyskolen BI. thorvald.haerem@bi.no

10) Organisasjons- og ledelsesintervensjoner for et bedre og mer tillitsbasert arbeidsliv

Opplevelse av tillit og autonomi har stor betydning for medarbeideres mentale velvære (som for eksempel engasjement, trivsel, mestring) og prestasjoner (se for eksempel Briner & Walshe, 2015). Organisasjonsmessige faktorer, lederstil og lederatferd er ofte satt i sammenheng med medarbeideres mentale velvære gjennom å påvirke hvordan arbeidet organiseres, hva arbeidet skal inneholde, hvilke krav som stilles, og hva slags relasjoner som utvikles (Taris & Nielsen, 2019). Men hvordan kan gode og tillitsbaserte organisasjoner og ledere utvikles? Det er i dag fortsatt et behov for kunnskap om organisasjons- og lederintervensjoner som øker medarbeideres opplevelse av tillit og deres mentale velvære (Taris & Nielsen, 2019). Det er også et behov for å vite mer om hvorvidt, når, og hvordan organisasjons- og lederintervensjoner fører til endring i positive organisasjonsutfall (Martin et al, 2020). Vi ønsker derfor å invitere til innsending av et bredt spekter av intervensjonsstudier, der ulike metoder er velkomne (f.eks. naturlige eksperimenter, kvalitative prosjekter, osv.) med siktemål å øke teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan vi kan skape et bedre og mer tillitsbasert arbeidsliv. Intervensjonsstudiene kan være på både organisasjons- (f.eks. organizational change) -og individnivå (f.eks. ledertraining). Studier med utvalg bestående av (executive) MBA studenter kan også være av interesse.

Aktuelle forskningsspørsmål som kan være relevant for denne sesjonen kan være:

  • Hva slags organisasjons-/lederintervensjoner kan fremme opplevelse av tillit, positiv mental helse, positiv atferd, samt bruk og utvikling av positive egenskaper hos medarbeidere og ledere?
  • Hva slags organisasjons-/lederintervensjoner kan styrke lederes mentale helse og hvilke virkninger har dette?
  • Hva slags organisasjons-/lederintervensjoner kan fremme utvikling og styrking av gode relasjoner i organisasjoner (for eksempel leder-medarbeiderrelasjoner/ kollegarelasjoner/organisasjon-medarbeiderrelasjoner)?
  • Hva kan forklare hvorfor ulike organisasjons- og lederintervensjoner virker på positive utfall?
  • Hvilke faktorer kan moderere eller mediere effekten av slike intervensjoner? Hvilke situasjonelle faktorer påvirker effekten av slike intervensjoner?
  • Hva kan påvirke medarbeidere til å ta initiativ for å øke mental velvære/engasjement på arbeidsplasser?

Form: Paperbasert, med utveksling av sammendrag før sesjonen.

Publisering og formidling: Ved et tilstrekkelig antall av papere, vil det kunne bli aktuelt å søke om å utgi et temanummer av et tidsskrift.

 

Ansvarlig(e) for sesjonen:

Karoline Kopperud, førsteamanuensis, Handelshøyskolen, OsloMet, karoko@oslomet.no

Dominique Kost, førsteamanuensis, Handleshøyskolen, OsloMet, domkos@oslomet.no

Christina Nerstad, professor, Handelshøyskolen, OsloMet, chrner@oslomet.no

Robert Buch, professor, Handelshøyskolen, OsloMet, robbuc@oslomet.no

Referanser

Briner, R. B., & Walshe, N. D. (2015). An evidence‐based approach to improving the quality of resource‐oriented well‐being interventions at work. Journal of Occupational and Organizational Psychology, 88(3), 563-586. doi:10.1111/joop.12133

Martin, R., Hughes, D. J., Epitropaki, O., & Thomas, G. (2020). In pursuit of causality in leadership training research: A review and pragmatic recommendations. The Leadership Quarterly, 101375. doi:10.1016/j.leaqua.2019.101375

Taris, T. W., & Nielsen, K. (2019). Leadership in occupational health psychology. 105-106. ISSN 0267-8373.

11) Organisering og tid – et prosessperspektiv på organisering, innovasjon og bærekraft

Gjennom de siste 20 årene har organisasjonsforskere i stadig økende grad studert betydningen av tid når det gjelder organisasjoners liv og dynamikk (Ancona, Goodman, Lawrence, & Tushman, 2001; Langley, Smallman, Tsoukas, & Van De Ven, 2013, Schultz & Hernes, 2019). Tid kobles til en rekke ulike temaer som for eksempel strategisk endring, forvaltning av organisasjonsidentitet (Schultz & Hernes, 2013; Kunisch, Bartunek, Mueller, & Huy, 2017) og bærekraft og tilpasning til klimaendringer (Slowanski & Bansal, 2012). Et prosessperspektiv til studier av organisering oppfordrer oss til å se handlinger, hendelser og endringer i organisasjoner som pågående prosesser hvor tid/temporalitet er sentralt. I et temporalt perspektiv er fortiden og fremtiden sammenflettet og kommer til uttrykk «in the present» (Mead, 1932, Heidegger, 1962).

Studier av organisasjonsendring, retter oftest oppmerksomheten mot nåtiden eller en kortsiktig fremtid som handler om å forlate fortiden («short-termism»). Langsiktige flerdimensjonale tidshorisonter ser imidlertid ut til å forbedre organisasjoners evne til å møte langsiktige klimautfordringer (Slawinski & Bansal, 2012) og sosiale utfordringer ved multinasjonal business i ulike lokalsamfunn (Ødegård & Salinas, 2016). Å balansere både kortsiktige og langsiktige utfordringer når det gjelder fremtid og fortid, ser ut til å være viktig for organisasjoner. Schultz og Hernes (2019, 2020) viser hvordan organisasjoner samtidig kan operere innenfor både kortsiktige og langsiktige flerdimensjonale tidshorisonter. Erfaringer og hendelser i nær og fjern fortid er tett koblet sammen med aspirasjoner for fremtiden og vil ha implikasjoner for praktisk organisering og ledelse. Samtidig vil organisasjonsforskere bedre beskrive og forstå hvordan prosesser i organisasjoner utfolder seg og vokser frem over tid.

Vi inviterer til empiriske og teoretiske papers som adresserer tid/temporalitet i organisasjonsstudier fra et bredt spekter av ulike temaer som innovasjon, bærekraft, strategi, organisasjonsidentitet, organisasjonsendring og reformer for å nevne noen. Av spesiell interesse er hvordan organisasjoner balanserer erfaringer fra en nær og fjern fortid med utfordringer og aspirasjoner i en nær og fjern fremtid.

 

Sesjonen legges opp med paperpresentasjoner (ca. 30 minutter) inkludert diskusjon og utveksling av papers i forkant av konferansen.

Det arbeides med forslag til temanummer om «tid, innovasjon og bærekraft» i relevant tidsskrift. Vi er i dialog med Magma om dette.

Ansvarlige: Ansgar Ødegård (kontaktperson)

Are Branstad, Tor Hernes, Kristiane Lindland

Email: ansgar.odegard@usn.no

Tlf: 976 83799

12) Pensumlitteraturen i organisasjons- og ledelsesfag. Ontologi og ideologi

I to artikler i tidsskriftet Manifest har Karl-Fredrik Tangen sett på den kvantitative veksten i økonomi- og administrasjonsstudier, hvilken rolle i arbeidslivet leserne inviteres til å se for seg og hvilke innsikter som presenteres som viktige for å forstå organisasjoner og å kunne jobbe i dem. Han hevder at bøkene i alt for stor grad forespeiler leserne at de skal bli «leder», at de framstiller den profittsøkende organisasjonen som generell modell, at det er fravær av innsikter som gjør det mulig å se for seg en rolle som arbeider langt nede i arbeidslivets hierarki og at selvfølgeligheter framstilles ved akronymer, modeller og formler på måter som skaper et skinn av vitenskapelighet som er egnet for å fylle undervisningstid, men ikke for å skape forståelse og refleksjon. I denne sesjonen vil disse polemiske påstandene diskuteres, begrunnes og møte motforestillinger.

Sesjonen består av presentasjon av grunnlaget for påstandene i et mer teoretisk lys, en drøfting der de som bruker, redigerer, vurderer og skriver pensumbøker er med. Sesjonen skal bidra til å gjøre det mulig å skrive en fagartikkel om pensumlitteraturens ontologi og ideologi, og bidra til refleksjon om pensuminnhold i studier som retter seg mot 10 prosent av studentene i norsk utdanning som hovedtemaer, og dessuten brukes av en rekke andre fagområder enn økonomi og administrasjon.

Ansvarlig:

Førstelektor Karl-Fredrik Tangen, Høyskolen Kristiania. Karl-Fredrik.tangen@kristiania.

13) Politiledelse og politireformer: læring og endring, politikultur og kunnskapsbasert politiarbeid

Et komplekst og utfordrende kriminalitetsbildet, i kombinasjon med politiske myndigheters krav til standardisering og effektivisering av politiet, har resultert i politireformer i Norge og andre europeiske land som det er naturlig å sammenligne seg med. I politireformene vises det til nye krav og forventninger til politiledelse, hvor politilederes evne til å utvikle politiet til en kunnskapsbasert og lærende organisasjon er avgjørende i reformeringen av politiet. Det er derfor mer oppmerksomhet på strategisk politiledelse, evidensbasert politiarbeid, endringsledelse, organisasjonslæring, erfaringsbasert læring og hva et kunnskapsbasert politi innebærer (i møtet mellom akademia og praktisk politiarbeid).

Sentrale hovedtemaer vil derfor være (ikke prioritert rekkefølge):

  • Politiledelse og ulike perspektiver på ledelse. Politiledelse som praksis og hvorvidt alternative tilnærminger til den tradisjonelle ledelseslitteraturen kan gi økt kunnskap om hva politiledelse er og må være.
  • Politikultur(er) og organisasjonskultur.
  • Organisasjonslæring for endrings- og omstillingsprosesser (inkl. reformer) og politiet som lærende organisasjon. Herunder:
    • Ledernivåer for ansvarliggjøring og tilretteleggelse av endring – mellomledere som endringsagenter
    • Organisasjonslæring som både formell og uformell læring – kunnskapsdeling og meningsskaping i læring og endringsprosesser
  • Politilederes læring og lederutvikling.  Utvikling av ledelsespraksiser i politiet
  • HR’s rolle i organisasjonslæring. Herunder:
    • Implementering av nye reformer (private og offentlige) – balansere utnyttelse av eksisterende kunnskap i utforsking av ny kunnskap for endring av etablert praksis
    • Samarbeid mellom akademia og organisasjoner, for balanse mellom teori og praksis for organisasjonslæring, omstillinger og endring.
  • Makt og politikk i en politisk styrt organisasjon. Herunder:
    • Politimesterne som strategiske ledere?
  • Pågående og gjennomførte politireformer . Herunder:
    • hvordan kan endringsprosessene forståe, bl.a. hva kjennetegner og er erfaringene disse?
    • hva kjennetegner og hva er erfaringene fra ledelsen av endringsprosessene? 
  • Vokser det fram nye politiroller som et resultat av reformer? Herunder:
    • Er generalistens rolle utdatert?
    • Operativt arbeid
    • Etterforskning
    • Forebygging som primærstrategi
    • IKT, predictive policing, droner osv. i polititjenesten
  • Dilemmaer og logikker i politiet.
  • Handlingsrom og det nye politiblikket

Form:
Paperbasert. Innsending av abstrakt først, deretter innsending av fullt paper til ansvarlige for sesjonen etter fastsatte frister. Det vil bli oppnevnt en opponent til hvert paper, i tillegg til tilbakemelding, spørsmål og mulighet for diskusjoner i plenum basert på tilbakemelding fra sesjonslederne.

Publisering og formidling: Det kan være aktuelt å følge opp med publiseringer for de som ønsker dette.

Ansvarlige for sesjonen:

Vanja Lundgren Sørli, førsteamanuensis Politihøgskolen, Vanja.Lundgren.Sorli@phs.no

Anne Rød, førsteamanuensis Politihøgskolen, anne.rod@phs.no

Jens Petter Madsbu, instituttleder Høyskolen Innlandet, jens.madsbu@inn.no

Cathrine Filstad, professor Politihøyskolen og Handelshøyskolen BI, cathrine.filstad@bi.no

Rune Glomseth, førsteamanuensis Politihøgskolen,  Rune.Glomseth@phs.no

14) Reform gjennom samskaping – Potensialer og Barrierer

Ordet samskaping (engelsk «co-creation») har på rekordtid vokst fram som et av de mest sentrale reform-begreper i norsk politikk og forvaltning. Ideen, eller teorien, har sitt opphav i markedsteorien, og erkjennelsen av at konsumenten ofte har en mer aktiv rolle i verdiskapningsprosessen enn det den klassiske markedsteorien tilsier. Anvendt på offentlig sektor kan ideen om samskaping komme til uttrykk på mange måter, og det handler helt enkelt om at offentlig verdi (i vid forstand) skapes gjennom samarbeid mellom offentlige og private/sivile aktører. Det institusjonelle uttrykket for samskaping varierer sterkt, fra hverdagslige samarbeid mellom offentlige ansatte og individer som mottar en tjeneste, til kompliserte og kollektive arenaer der offentlige og private/sivile aktører samarbeider om politikkutvikling og iverksetting av offentlig politikk.

Målet med denne sesjonen er å samle norske forskere som er interessert i, eller som arbeider med samskaping som forskningstema. Tema som vi ønsker å belyse gjennom teoretiske drøftinger eller empiriske analyser er, for eksempel:

  • Hva slags motivasjoner ligger til grunn for at ulike typer aktører og organisasjoner ønsker å realisere samskaping?
  • Hva er forutsetningene for at samskaping lykkes?
  • Hvilke risikofaktorer knytter seg til samskaping, f.eks. i forhold til sosial ulikhet, demokrati og deltakelse?
  • På hvilken måte utfordrer samskaping eksisterende praksiser mht. ledelse og organisering?
  • Hvis det finnes spenninger mellom samskaping og etablerte praksiser, er det mulig å overkomme disse, f.eks. gjennom ulike hybride ledelses- og organisasjonsformer? 
  • Virker samskaping i tråd med teorien, når alt kommer til alt?

 Sesjonen planlegges kjørt som tradisjonelt paperseminar, med plass til 4-5 papers. Sesjonen springer ut av et pågående forskningsprosjekt, og prosjektteamet vil vurdere hvorvidt paperene kan være grunnlag for et publiseringsinitiativ.

 

Ansvarlige for sesjonen:

Asbjørn Røiseland, Professor, OsloMet – SAM/Handelshøgskolen. Epost: Asbjorn.Roiseland@oslomet.no

Hege Hofstad, Forsker I, OsloMet - NIBR

15) Styring, bedriftsdemokrati og tillit

Nedstengingen av det norske samfunnet under corona pandemien brukes som eksempel på at tillit er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet. Arbeidstakernes tillit til toppledelsen økte signifikant etter nedstengingen (Arbeidsforskningsinstituttet i OsloMet, i arbeid). Likevel kan det hevdes at tilliten i det norske samfunnet er under press fra ny-liberalismens styringsprinsipper, både i private og offentlige virksomheter.

Standardisering, digitalisering og nye former for overvåking og kontroll brer seg i arbeidslivet og utfordrer de bedriftsdemokratiske ordningene. Sesjonen inviterer til papere, presentasjoner og drøfting av hva som kjennetegner styringsmodellene i dagens arbeidsliv, og hvordan de virker inn på relasjoner mellom eiere, ledere, tillitsvalgte og arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor. Hvilke styringsmodeller kan fremme tillit, og hvilke kan hemme tillit i arbeidslivet?

Form: Presentasjon av paper. Publisering og formidling: avtales med deltakerne. 

Ansvarlig:

Seniorforsker Eivind Falkum, AFI, OsloMet. faei@oslomet.no

Seniorforsker Christin Thea Wathne, AFI,OsloMet.  wach@oslomet.no

Forsker II Thereza Kuldova, AFI, OsloMet,  Tereza.Kuldova@oslomet.no

16) Styring og ledelse av klimaomstilling

Stater og byer verden over skal klimaomstilles uten at noen grupper faller utenfor og tilgangen til arbeid sikres. EUs Green New Deal er et forsøk på å koble slike sosio-økonomiske og klimamessige hensyn. Ifølge Parisavtalen må utslippene gå ned allerede fra i år om temperaturøkningen ikke skal øke mer enn 1,5 grader. Dette reflekteres i den norske klimaloven fra 2018 som legger opp til  en omfattende klimaomstilling av samfunnet de neste årene. Noen byer forserer den nasjonale målet på 50 prosents reduksjon i 2030, og har mål om 95 prosents reduksjon i 2030 (Oslo og Bergen). En så hurtig klimaomstilling krever en sosialt rettferdig dekarbonisering av samfunnet gjennom utvikling av nye styringsvirkemidler og styringsformer  i det offentlige (klimaregnskap, klimabudsjett, klimakrav i offentlige anskaffelser, samskaping), grønn omstilling i næringslivet, utvikling av sirkulærøkonomi og atferdsendring i befolkningen (mobilitets- og forbruksvaner etc).

 

Hvilke styringsmessige grep må til for å fremme en slik omstilling – både i det offentlige, i møtet mellom det offentlige og private og i næringsliv og sivilsamfunn? Denne sesjonen tar utgangspunkt i den internasjonale diskusjonen av teorier om klima-governance, klima-styring og klimaledelse – som ofte peker på at det trengs en mer integrerende og interaktiv ledelse (Bulkeley 2013, OECD 2008, Day & Antonakis, 2012; Anderson & Sun, 2017: Antonakis & House, 2014 Moynihan et al 2011)., Wang et al, 2014; Sørensen & Torfing, 2019, Hofstad and Torfing 2017). Seksjonen ønsker å presentere både teoretiske diskusjoner rundt temaet og empiriske studier av klimaledelse og styringsvirkemidler som fremmer utslippsreduksjon.

 

Ansvarlige:

Gro Sandkjær Hanssen, Forsker ved NIBR, OsloMet.  Epost: groha@oslomet.no

Anders Tønnesen, Forsker ved Cicero

 

Referanser:

Anderson, M. H. & Sun, P.Y.T. (2017). Reviewing Leadership Styles: Overlaps and the Need for a New ‘Full-Range’ Theory, International Journal of Management Reviews, 19, 76–96, DOI: 10.1111/ijmr.12082.

Bulkeley, H. (2013). Cities and Climate Change. London: Routledge

Day, D.V. & Antonakis, J. (2012). The nature of leadership, 2nd ed. Thousand Oaks: Sage Publications, Inc. 

Hofstad, H. & Torfing, J. (2017). Towards a Climate-Resilient City: Collaborative Innovation for a ‘Green Shift’ in Oslo, chapter 10 in Fernandez, R.,A., Zubelzu, S. & Martinez, R. (eds) Carbon Footprint and the Industrial Life Cycle, from Urban Planning to Recycling, Cham: Springer.

Moynihan, D.P., Pandey, S.K & Wright, B.E (2011). Setting the Table: How Transformational Leadership Fosters Performance Information Use, JPART, 22:143–164

Mumford, M.D., Antes, A.L., Caughron, J.J. & Friedrich, T.L. (2008). Charismatic, ideological, and pragmatic leadership: Multi-level influences on emergence and performance, The Leadership Quarterly, 19, 144–160.

Sørensen, E. & Torfing, J. (2019). Designing institutional platforms and arenas for interactive political leadership, Public Management Review, 21:10, 1443-1463, DOI: 10.1080/14719037.2018.1559342.

Wang, X., Van Wart, M. & Lebredo, N. (2014). Sustainability Leadership in a Local Government Context, Public Performance & Management Review, 37:3, 339-364

Weber, E.P.& Khademian, A.M. (2008). Wicked Problems, Knowledge Challenges, and Collaborative Capacity Builders in Network Settings. Public Administration Review, March/April 2008.

17) The organization theories of the Industrial Democracy Experiments facing contemporary work life realities

The Nordic working life is changing. New governance structures, technology and global challenges is affecting autonomy, trust, employee participation and corporate democracy. Does earlier studies of the Nordic working life still have theoretical contribution to understand contemporary changes? The Scandinavian Industrial democracy experiments (IDEs) from the early 60 are famous internationally for their practical (i.e. team organizing, organization design) and political (i.e. working environment legislation) effective history. The IDEs contained theoretical developments on organization and organizing, particularly based on sociotechnical systems theory (STS). In this session, the intention is to revisit the organizational theoretical heritage of the IDEs in a more systematic and thorough way in order to critically assess its relationship and relevance to contemporary organizational realities. Key concepts from the theories underpinning the IDEs include:

-          Minimal critical specification (when designing jobs and decision making procedure)

-          Redundancy of function (as opposed to redundancy of parts)

-          Autonomy and trust (design of work groups)

-          The learning organization (and organizational learning)

-          Joint optimization (of the social system and the technical system)

-          Intrinsic worktask requirements (leading to work life legislation)

How do the theories of the IDEs stand as contributions to organizational research, teaching and working with Nordic working life as of today as of today? How do these theories stand as practical and analytical tools for understanding as well as development and change? What is the organization theory context that the IDEs is defined in relation to?

The session welcomes a broad range of contributions within the topic. Especially welcome are contributions that address the role of new technology in general and digitalization in particular.

Hanne Finnestrand, Trond Haga, Lars Erik Kjekshus, Lars Klemsdal and Johan E. Ravn will host the session.

Keywords: Sociotechnical systems theory, Industrial democracy, organizational learning, organization design, participation

Contact persons:

-          Hanne Finnestrand, Associate professor, Department of Industrial Economics and Technology Management, NTNU, hanne.finnestrand@ntnu.no

-          Trond Haga, PhD, Kværner. Trond.Haga@kvaerner.com

-          Lars Erik Kjekshus, Professor, Department of Sociology and Human Geography, The University of Oslo. l.e.kjekshus@sosgeo.uio.no

-          Lars Klemsdal, Associate professor, Department of Sociology and Human Geography, The University of Oslo. lars.klemsdal@sosgeo.uio.no

-          Johan E. Ravn, Professor, Faculty of Social Science, Nord University. johan.e.ravn@nord.no  

18) Tillitsbasert styring og ledelse

Idéen om tillitsbasert styring og ledelse (TBSL) springer ut fra reformer i København kommune og har spredd seg til den offentlige sektoren i Norge og Sverige. Bakgrunnen for ideene om TBSL var kritikk av uønskede sider ved styringen i offentlig sektor, særlig byråkratisering og detaljstyring. Ut fra dette kom ideer om avbyråkratisering, desentralisering, myndiggjøring, selvstyrte grupper og samproduksjon. Denne modellen blir oppfattet som en innovasjon, noen ganger kalt den nye nordiske styringsmodellen, og gjerne forskjellig fra tradisjonell styring og kontroll. Aktuelle forskningsspørsmål i denne sesjonen er: Hva er TBSL? Hvilke teorier kan forklare TBSL? Hvordan skiller TBSL seg fra tilsvarende og tidligere reformideer? Hvordan sprer ideene om TBSL seg mellom land og samfunnssektorer? Hvordan brukes TBSL i ulike land og samfunnssektorer? Hvordan iverksetter organisasjoner TBSL? Hvilke virkninger har TBSL, for eksempel for ansatte, ledere, brukere og politikere?

Paperbasert med utveksling av papere i før konferansen.

Publisering og formidling: Dersom det er nok papere, kan det bli aktuelt å søke om å utgi et temanummer av et tidsskrift. Både Nordiske Organisasjonsstudier og Nordisk Administrativt Tidsskrift publiserer på skandinaviske språk men er under omlegging til åpen tilgang. Scandinavian Journal of Public Administration publiserer på engelsk og er også aktuell.

Ansvarlig(e) for sesjonen:

Jesper Rosenberg Hansen, professor, Institut for Virksomhedsledelse, Århus universitet, jhansen@mgmt.au.dk

Åge Johnsen, professor, Handelshøyskolen, OsloMet, aage.johnsen@oslomet.no

Christian Wittrock, forsker, Afi, OsloMet, Christian.Wittrock@oslomet.no

19) Tjenestedesign i offentlig sektor

Tjenestedesign eller ‘service design’, som er den engelske betegnelsen, er en av de nyeste konseptene (organisatoriske ideene) som er ment å fremme innovasjon i offentlig sektor. Kort fortalt handler det om å skape innovasjoner gjennom samarbeid med designere; personer som er utdannet for og arbeider med kreative tjenester, som eksempelvis grafisk design. Ved å overføre designernes metoder til utforming av offentlige tjenester skal «helhetlige tjenester som tar utgangspunkt i sluttbrukeren, enten denne er pasient, en innbygger eller en kunde» (regjeringen.no) utvikles. Begrepet ‘service design’ ble lansert i 1982 (Shostack, 1982), og har siden begynnelsen av 1990-tallet utviklet seg til en bevegelse, gjennom etablering av utdanninger, nettverk, konferanser og konsulentselskaper (Catalanotto 2018). [1] På 2000-tallet ble konseptet introdusert i offentlig sektor og koplet til innovasjon av offentlige tjenester. I følge Clark og Craft (2019) er designtenkingen blitt en populær tilnærming for offentlige myndigheter verden rundt i møte med komplekse styringsutfordringer. Forskningen knyttet til tjenestedesign er per i dag nokså fragmentert, både når det gjelder teoretisk begrepsapparat og disipliner som har vært opptatt av ideen og fenomenet (se for eks. Cark og Craft 2019, Teixeira mfl. 2017, Johansson-Sköldberg mfl. 2013). Det er også lite forskning om tjenestedesign i offentlig sektor, samt lite forskning basert på organisasjonsfaglige tilnærminger. [2] Spredningen av tjenestedesign til offentlig sektor innebærer dessuten inntoget av en helt ny profesjon, designerne, som i utgangspunktet er nokså fremmed for denne sektoren. Hva deres inntog innebærer vet vi også lite om.

Aktuelle bidrag kan omhandle:

-          Hva er det teoretiske grunnlaget for tjenestedesign?

-          Hva kan forklare konseptets popularitet og raske spredning?

-          Empiriske studier av tjenestedesign i offentlig sektor – bidrar dette til innovative løsninger, i til felle hvordan?

-          Hva hemmer /fremmer spredning av tjenestedesign-innovasjoner mellom offentlige organisasjoner?

-          Hvem er tjenestedesignerne, hvilken faglig bakgrunn har de?

-          Litteratur-reviewer som gir overblikk over eksisterende forskning om tjenestedesign i offentlig sektor og som avgrenser det i forhold til beslektede områder.

-          Empiriske studier som sammenligner, etterprøver og diskuterer styrker og svakheter ved forskjellige tilnærminger til innovasjoner ved hjelp av tjenestedesign.

 

Ansvarlige:

Professor Kjell Arne Røvik, UIT Norges arktiske universitet. kjell.arne.rovik@uit.no

Professor Turid Moldenæs , UIT Norges arktiske universitet. turid.moldenes@uit.no

Førsteamanuensis Hilde M.Pettersen, UIT Norges arktiske universitet. hilde.pettersen@uit.no

[1] Allerede i 2005 etablerte Arkitekt- og designhøyskolen i Oslo utdanning i tjenestedesign. Dette var omtrent samtidig som en av pionerene på området, Stanford D. School, etablerte en slik utdanning.

[2] Kurmollaiev mfl. (2018) er av de få som har studert tjenestedsign i et organisasjonsteoretisk (adopsjon av tjenestedesign i Telenor i et institusjonelt) perspektiv og Trischler mfl. (2018) har studert tjenestedsign i offentlig sektor(merverdien av å bringe brukergrupper inn i tjenesteutforming).

20) Varsling i arbeidslivet – i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll

Nyere forskning på varsling i arbeidslivet både nasjonalt og internasjonalt fremhever betydningen av ledere, kollegafellesskapet og formelle ansatte representanters felles roller og ansvar for varslingsprosessen. Varslingsutvalgets konklusjoner (NOU 2018:6) peker i samme retning, de påpeker blant annet konkret arbeidsgivers ansvar for å utvikle virksomheters ytringsklima. Reviderte varslingsregler trådte i kraft 010120. Arbeidsrettslige bestemmelser er viktige styringsverktøy for å legge til rette for varsling. Ledere har det formelle ansvaret for å gjennomføre systematisk HMS arbeid sammen med kollegafellesskapet og formelle ansatte representanter. Tillitsbaserte relasjoner i systematisk HMS-arbeid er viktig i varslingsprosessen. Rettslige bestemmelser og sentrale varslingsrutiner skaper ikke ytringsklima alene. Dette læres, erfares og skapes gjennom ledere, kollegafellesskapet og formelle ansatte representanters handlinger i praksis (etterlevelse av systematisk HMS-arbeid). Kun når det fremvises at det er trygt å si fra om bekymringer og å varsle, kan ytringsklima utvikles, noe som igjen vil kunne fremme ansattes motivasjon for å melde fra om kritikkverdige forhold, og kritikkverdige forhold kan diskuteres, håndteres og løses.  Vårt track skal belyse betydningen av tillitsbasert ledelse og styring i varslerprosesser, herunder balansen mellom formell styring gjennom lovbestemmelser og de mer tillitsbaserte og relasjonelle sider ved lederskap, kollegafellesskapet og formelle ansatte representanters roller og ansvar. Vi ønsker bidrag som belyser problemstillinger vedrørende varsling fra ulike faglige og teoretiske perspektiver, som etikk, juss, psykologi, organisasjon og ledelse.

Presentasjonsform: Paper eller short-paper. Innsendelse av abstracts.

 

Trackansvarlige:

Professor Brita Bjørkelo, Politihøyskolen. brita.bjorkelo@phs.no

Dosent Åse Storhaug Hole, Handelshøgskolen Innlandet, HINN. ase.storhaug@inn.no

21) Verdiarbeid: Institusjoner, identitetsarbeid og "verdifull" ledelse

Verdier finnes i enhver organisasjon og kommer til uttrykk i både ledelse, organisering, kommunikasjon og praksiser. Mange organisasjoner jobber i dag aktivt med bevisstgjøring omkring verdier hos sine ansatte, og nær sagt enhver organisasjon har et formelt verdigrunnlag som uttrykker hva de står for. Samtidig er kontinuerlig oppmerksomhet mot verdier og deres betydning for strategiske beslutninger og intern samhandling vanskelig å opprettholde over tid for ledere i en hverdag preget av tidspress, økonomiske hensyn og praktiske utfordringer.

Verdier har vært sentrale i institusjonell teori i flere tiår, men de har også blitt trukket frem i mer instrumentelt orienterte tilnærminger til organisasjon og ledelse. Til tross for økt forskningsinnsats mot verdier, verdiarbeid og institusjonelt lederskap de siste årene er det fortsatt uklart hvilken betydning verdier har i organisasjoner.

Denne papersesjonen inviterer teori- og forskningsbaserte paper som berører skjæringsflatene mellom verdiarbeid, «verdifull» ledelse, identitetsarbeid og institusjoner. Aktuelle tema inkluderer:

  • Betydningen av verdier i ulike organisatoriske og ledelsesmessige kontekster
  • «Verdiløs» ledelse til forskjell fra «verdifull» ledelse
  • Organisasjonsidentitet og verdier
  • Verdier og verdiarbeid
  • Verdibasert og verdibevisst ledelse 

Form:

Tradisjonell papersesjon med 10 minutters fremlegg etterfulgt av tilbakemelding fra kommentator, spørsmål og diskusjon.

Ansvarlige for sesjonen:

Arild Wæraas ( arild.waeraas@vid.no)

Stephen Sirris ( Stephen.Sirris@vid.no)

Gry Espedal ( Gry.Espedal@vid.no)

Beate Jølstad Løvaas ( beate.jelstad.lovaas@vid.no)

22) Organisering for samarbeid

Samarbeid, koordinering og arbeidsdeling har alltid vært sentralt i organisasjonsteori, ofte med funksjonelt fokus på hvordan oppnå en eller annen form for effektivitet, og noen ganger med et mer problematiserende fokus på konsekvenser av organisering for myndiggjøring, kunnskapsdeling eller sosial ulikhet. Endring i økonomi- og samfunnsforhold, og ny teknologi og kunnskap er viktige drivere for utvikling av nye organisasjonsformer og -praksiser, som gjerne utfordrer etablerte praksiser, profesjoner, forretningsmodeller, organisatoriske grensesnitt, prosesser med mer.

I denne sesjonen ønsker vi forskningsbidrag som utforsker hvordan man organiserer for samarbeid og innovasjon i kontekster som preges av omfattende endring, for eksempel som følge av digitalisering, ny teknologi, endrede markedsbetingelser eller ny kunnskap. Fokus er således på endringer i arbeid og organisering, heller enn på teknologi eller kontekstfaktorer per se. Studiene kan gjerne fokusere på praksiser og prosesser over tid.

Vi er åpne for et mangfold at teoretiske innganger, for eksempel:

-          Praksisbaserte studier (Nicolini 2012; Corradi et al. 2010; Orlikowski & Feldman 2011)

-          Prosessorienterte studier (Langley et al. 2013; Hernes 2014)

-          Grensearbeid (boundary work) (Langley et al. 2019; Mørk et al. 2012),

-          Organisasjonsdesign; design for samhandling og selv-organisering (Fjeldstad et al 2010; Kolbjørnsrud 2017; 2018)

-          Kritisk teori (Munir 2019; Vidaillet & Bousalam 2020).

Åpenbart interessante del-temaer kan være, men er ikke begrenset til performativitet, makt, innovasjon, kunnskap, etc. Studier kan være konseptuelle og generelle, eller adressere utfordringer i spesifikke sektorer og situasjoner.

 Ansvarlige:

Thomas Hoholm (Handelshøyskolen BI) (e-post  thomas.hoholm@bi.no), Bjørn Erik Mørk (Handelshøyskolen BI/Warwick Business School) og Vegard Kolbjørnsrud (Handelshøyskolen BI)

 

Referanser

Corradi, G., Gherardi, S., & Verzelloni, L. (2010). Through the practice lens: Where is the bandwagon of practice-based studies heading? Management Learning41(3), 265–283.

Fjeldstad, Ø. D., Snow, C. C., Miles, R. E. & Lettl, C. (2012). The architecture of collaboration. Strategic Management Journal, 33(6), 734-750.

Hernes, T. (2014). A Process Theory of Organization. Oxford University Press

Kolbjørnsrud, V. (2017). Agency problems and governance mechanisms in collaborative communities. Strategic Organization15(2), 141-173.

Kolbjørnsrud, V. (2018). Collaborative organizational forms: on communities, crowds, and new hybrids. Journal of Organization Design7(1), 1-11.

Langley, A., Smallman, C., Tsoukas, H. & Van de ven, A. (2013). Process studies of change in organization and management: unveiling temporality, activity, and flow, Academy of Management Journal, February, Vol. 56, No. 1, 1-13

Langley, A., Lindberg, K., Mørk, B.E., Nicolini, D., Raviola, E, a& Walther, L. (2019) Boundary Work In and Among Groups, Occupations and Organizations – From Geography to Process, Academy of Management Annals, Vol. 13, No. 2, 704–736

Munir, K. A. (2019). Challenging institutional theory’s critical credentials. Organization Theory1(1), 2631787719887975.

Mørk, B.E., Hoholm, T. Manninen-Olsson, E. & Aanestad, M. (2012). "Changing practice through boundary organising: A case from medical R&D", Human Relations, Vol. 65 (2), February: 261-286

Nicolini, D. (2012). Practice Theory, Work, and Organization. An Introduction. Oxford University Press

Orlikowski, W. & Feldman, M. (2011). Theorizing Practice and Practicing Theory, Organization Studies, Volume 22, (5) 1121-1367

Vidaillet, B., & Bousalham, Y. (2020). Coworking spaces as places where economic diversity can be articulated: Towards a theory of syntopia. Organization27(1), 60-87.

23) Sokratisk dialog innen ledelse og organisasjoner

Sokratisk dialog er en form for filosofisk praksis med røtter tilbake til Platons dialoger. Førstnevnte er en dialogform som undersøker fundamentale spørsmål med utgangspunkt i egne konkrete og selvopplevde erfaringer, men som samtidig åpner for samspill med abstrakt refleksjon.

Formålet med dialoggrupper er at man gjennom dialogen skal bli mer bevisst egne og andres verdier og holdninger ved å utvikle dømmekraft og kompetanse når det gjelder dialog. Dette innebærer blant annet innsikt i andres verdier og antagelser som kan være ulike ens egne, dypere innsikt i spørsmålet som er valgt for dialogen, opplevelse av hva det vil si å filosofere på en kvalifisert måte slik at man kan komme frem til en felles forståelse av et spørsmål/problem. I motsetning til kunnskapstenkning (ferdigheter) og ren meningsutveksling (sofisteri) er formålet å utvikle selvstendig tenkning, praktisk orientert tenkning og å tenke på hverandre i fellesskap (i motsetning til i strid).

Prosessen i dialoger er utvilsomt viktigst. Eksisterende definisjoner legges til side for deretter å utarbeide definisjoner og uttrykksmåter forankret i egne erfaringer; egne tanker undersøkes i en samtale som bygger på gjensidighet og utveksling av tanker, ideer, meninger mellom deltagerne med en underliggende hensikt om å komme frem til en felles mening bak det som blir sagt. Dialogens natur tilsier at det er like viktig å lytte til andres synspunkter som å fremføre sine egne. Ofte er dialogens rytme den langsomme, spørsmål fra mange og svar fra en som er bærer av en historie kan være en måte å gå fram på, der elementene blir gradvis dokumentert i nedskrevet form mens de blir til – av en fasilitator.

I dag blir den Sokratiske dialoggruppe brukt på flere områder: Blant annet som verktøy for organisasjons- og medarbeiderutvikling, som refleksjonsverktøy i undervisning, som verktøy i utvikling av etiske relasjoner, og som verktøy i teambygging der man lærer samtale og å tenke i felleskap.

Denne sesjonens innfallsvinkel er å bruke grupper som anvender sokratisk dialog på problematikken omkring omstillinger av næringsliv og offentlig virksomhet i retning av det grønne skifte og en bærekraftig økonomi. I AFINO-prosjektet som er støttet av Norges Forskningsråd skal vi anvende dialoggrupper i sin alminnelighet og sokratiske dialoggrupper i særdeleshet. Vi skal slik utforske sterke og svake sider ved oljefondets forvaltning av sine grønne investeringer som ledd i det grønne skifte til et samfunn med større respekt for naturens bærekraft og tåleevne. Deltakere vil komme fra privat og offentlig sektor, samt fra frivillige organisasjoner, unge så vel som voksne (inkludert studenter). Vi tar sikte på å samle et bredt spekter av befolkningen - slik at det er eierne som kan sies å sette seg ned for å diskutere en stadig viktigere side ved forvaltningen av den formue de jo skal gi videre til neste generasjon, som jo også vil arve de klimautfordringene som denne forvaltningen ideelt sett skal begrense. Dialogene vil bli tatt opp (tale) ved bruk av digital opptaker så det er mulig å forske på dem. 

Noen mulige problemstillinger

Sesjonen ønsker innspill i form av artikler, utkast etc. som kan vise hvordan sokratiske dialoggrupper kan anvendes i problemløsning. Det kan være:

- Bidrag som argumenterer for hvorfor denne type dialoggrupper har noe for seg (eksempelvis, økt selvinnsikt, felles forståelse, relasjoner til interessenter, kunnskapsdrivende, endring i organisasjoner/samfunn

- Egne erfaringer med slike grupper (eksempelvis, som et anvendt utviklingsredskap i arbeidslivet; som arbeidsform eller metode innen kunnskapsinnhenting og akademisk forskning)

- Utvikling av undervisningsprogrammer basert på dialoggrupper

- Metoder for gjennomføring av en dialog – jfr. det som er sagt om de som spør og den som svarer.

- Betraktninger rundt hva slags tidstypiske og/eller marginale trekk ved moderne samfunn som kan tenkes å bli reflektert i interessen for sokratisk dialog innen ledelse og organisasjoner spesielt og ellers generelt. Er det visse grupper i samfunnet (eksempelvis, minoriteter, marginaliserte) som kan dra spesielt nytte av en slik form for dialog?

- Sokratisk dialog som utforskning av egen ikke-viten og ydmykhet som motvekt til endringer i offentlig debatt

- Er det «sokratiske» unikt med tanke på dialoggrupper, eller kan andre teoretikere/teorier kombineres med den sokratiske tilnærmingen?

- Dialoggrupper som metode innen akademisk forskning; forventninger, fordeler/ulemper, hvordan kombineres med andre metoder, hva er det epistemologiske og ontologiske fundament – samt kryss-kulturelle aspekter og problemstillinger relatert til praktisering av dialoggrupper som metode

- Dialoggrupper brukes også for ikke-akademiske formål; hvordan skiller man mellom det anvendte og det akademiske formål og regimer?

- Hvordan analyserer man informasjonen fra dialoggrupper for anvendte/akademiske formål

- Hva kreves av en fasilitator, relatert til eksempelvis personlige egenskaper og bakgrunn, profesjonelle erfaringer, utdanning, personlighet og sosiale egenskaper samt etiske vurderinger

- Kan dialoggrupper brukes til å støtte oppunder ‘ansvarlig ledelse’, ‘ansvarlig forskning og innovasjon’, ‘ansvarlig investeringer’ og ‘FNs bærekraftsmål’?

Sesjonens form

Sesjonen legger vekt på at det leveres bidrag som egner seg for samtaleformen som Sokratisk dialog legger opp til.

Ansvarlige for sesjonen

Dr. Kristian Alm, førsteamanuensis Handelshøyskolen BI

Dr. David S. A. Guttormsen, førsteamanuensis, USN Handelshøyskolen - Universitetet i Sørøst-Norge

Dr. Ragnhild Olsen, førsteamanuensis, OsloMet.

Professor Tore Bakken, Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Innlandet.

Referanser

Svare, Helge (2004), Den gode samtalen – kunsten å skape dialog, Pax

Viktige datoer

  • Innsendelse av forslag til papers/abstracts  (maks. 500 ord): 16. september (utvidet frist)
  • Tilbakemelding på abstracts: 1. oktober
  • Påmeldingsfrist: 14. oktober
  • Innsendelse av endelig paper: 1. november
  • Phd-dagen: 17. november
  • Neon-dagene 2020: 18. - 19. november