Kvalitetskonferansen 2021

Temaet for årets arrangement er Studielivskvalitet med spesiell vekt på relasjonsdimensjonen. Arrangementet er gratis for alle og finner sted på Zoom onsdag 17. mars. Velkommen!

kvalitetskonferansen-forsidebilde

 

Studielivskvalitet i høyere utdanning

Onsdag 17. mars 2021 kl. 12.00 – 15.00

Meld deg på via Nettskjema
eller
logg inn for å se møteinvitasjon med Zoom-lenke (for ansatte ved HINN).

 

Hvert år arrangeres Kvalitetskonferansen ved Høgskolen i Innlandet. Hovedinnleder ved årets konferanse er dosent Hilde Larsen Damsgaard ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og forfatter av boken  Studielivskvalitet - Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning (2019, åpen tilgang).

I tillegg vil professor Arne H. N. Jordet bidra med perspektiver fra sin bok  Anerkjennelse i skolen – En forutsetning for læring (2020). Her vil han ha fokus på høyere utdanning og en anerkjennende pedagogikk.

Under årets konferanse har vi vektlagt å få frem studentenes eget perspektiv, og representanter fra StInn vil snakke om studenters helse og trivsel i undervisningssammenheng. Det vil også bli et innlegg fra et fagmiljø som viser hvordan de har planlagt inneværende studieår med utgangspunkt i faste sosiale strukturer. Målet har vært å lage et dynamisk system, der studentenes sosiale og faglige samhandling har hatt fokus. Her vil også studentene selv si noe om hvordan de har opplevd sitt første studieår så langt.

Last ned programmet:

Påmelding:

Meld deg på via Nettskjema
eller
logg inn for å se møteinvitasjon med Zoom-lenke (for ansatte ved HINN).

Bidragsytere:

Hilde Larsen Damsgaard

hilde-profilbilde

Hilde Larsen Damsgaard er dosent og merittert underviser og jobber på Enhet for digitalisering og utdanningskvalitet (eDU) på USN.

Damsgaard ga ut boken «Studielivskvalitet» i 2019. Boken bygger på en kvalitativ studie der hun argumenterer for at studentenes stemmer må bli hørt dersom vi skal få et mer nyansert kvalitetsbegrep. Da kan vi ikke bare telle, vi må også være opptatt av det som teller for studentene. På bakgrunn av studien ble begrepet Studielivskvalitet etablert, det består av fem dimensjoner - SMART:

Struktur, Mestring, Aktivitet, Relasjon og Transformasjon.

I sitt innlegg vil Damsgaard introdusere Studielivskvalitetsbegrepet og legge spesiell vekt på relasjonsdimensjonen. Studentene beskriver betydningen av det som kan forstås som en faglig relasjon med fokus på dialog og tilbakemelding, men de er også opptatt av å bli sett og møtt som mennesker. Relasjoner studentene imellom kan være som å «ha en lykkestein i lomma», men slike samarbeidsrelasjoner kan også være til besvær. Studentaktive læringsformer er derfor ingen garanti for god studielivskvalitet. Boken kan være et relevant bidrag i utviklingen av mer studentsentrete læringsomgivelser. Et sentralt spørsmål å diskutere er hva som skal til for å etablere relasjoner som fremmer læring og gode studieliv?

 

Arne Nikolaisen Jordet

arne-profilbilde

Arne Nikolaisen Jordet er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Med sin bok Anerkjennelse i skolen: en forutsetning for læring, utgitt i 2020, har Jordet utviklet en teori om anerkjennende pedagogikk med bakgrunn i den tyske sosialfilosofen Axel Honneths anerkjennelsesteori.

Begrepet anerkjennelse handler om langt mer enn relasjoner mellom mennesker. Vi er alle avhengige av å erfare anerkjennelse i de tre livssfærene vi lever våre liv i: For det første er vi avhengig av å erfare omsorg, varme og empati i den private sfære («Kjærlighet»), for det andre å bli respektert som rettighetshavere og likeverdige subjekter i den offentlige, rettslige, sfære («Rettigheter») og for det tredje er vi avhengige av å erfare at våre kunnskaper, ytelser og bidrag blir tilrettelagt for, etterspurt og verdsatt i de sosiale fellesskap vi inngår i («Sosial verdsetting»). Ifølge teorien er anerkjennelse menneskets mest grunnleggende behov og en forutsetning for individets sunne selvutvikling (identitetsdannelse) og for dets muligheter til å tre ut i verden som en etisk bevisst, selvbestemt aktør.

I boka knytter Jordet denne tenkningen til pedagogikken i sin alminnelighet og til skolen i særdeleshet. Med referanser til en omfattende kunnskapsbase fra pedagogisk filosofi, teori og empiri viser Jordet hva anerkjennelse innebærer i praksis i læreres profesjonsutøvelse. Han argumenterer for at anerkjennelse er pedagogikkens mest grunnleggende normative begrep og den avgjørende psykososiale betingelsen for barn og unges læring og helhetlige dannelse. Anerkjennelse er samtidig et fenomenologisk begrep hvor det er menneskets subjektive opplevelse av anerkjennelse som er avgjørende. Intensjoner om anerkjennelse er altså ikke nok. Alle former for anerkjennelse i skolen (kjærlighet, rettigheter og sosial verdsetting), må altså erfares av elevene.

I sitt innlegg vil Jordet undersøke om og i hvilken grad teorien om anerkjennende pedagogikk har relevans også for studenters læring i høyere utdanning og om anerkjennelsesbegrepet er egnet til å kaste lys over Damsgaards begrep studielivskvalitet som nettopp setter studentenes subjektive opplevelse av sin studiesituasjon i sentrum. Han vil diskutere om anerkjennelse hjelper oss, på et overordnet plan, til å forstå hva høgskolens faglige ansatte så vel som studieadministrasjonen kan gjøre for å heve kvaliteten i høyere utdanning for å øke studentenes muligheter for å lykkes med sine studier.

Gesine Fischer og Ane Skagestein Omholt

gesine-og-ane-profilbilde

Gesine Fischer er psykologistudent og leder for Studentorganisasjonen i Innlandet StInn. Ane Skagestein Omholt er studerer Bachelor i folkehelsearbeid og er velferds og læringsmiljøpolitisk ansvarlig for Studentorganisasjonen i Innlandet. De to skal innlede om temaet "Ensomhet i undervisningsrommet".

StInn har vært bekymret for studenters psykiske helse og utfordringer knyttet til psykososial trivsel i undervisningssammenheng over lengre tid. Manglende fokus på relasjonsbygging i undervisningssammenheng kan bidra til økt sosialisolasjon blant mange studenter. I dette foredraget presenteres resultatene fra Gruppeinndelingsundersøkelsen og disse sees i sammenheng med tallene fra Shot-undersøkelsen. For at studenters helse og trivsel i undervisningssammenheng ivaretas, både under og etter krisen, har StInn i høst foreslått en rask etablering av tiltak for å forebygge negative psykososiale konsekvenser, og opphold i den faglige progresjonen.

 

Tor Solbakken (med studenter fra "Praksisgruppe 8")

tor-profilbilde

Tor Solbakken er førstelektor i kroppsøving og idrettsfag og er studieprogramansvarlig for Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Han har i dag med seg Praksisgruppe 8 i 1. klasse.

I løpet av vårsemesteret 2020 lærte vi masse. Den 13. mars gjennomførte vi den første muntlige eksamen via Zoom. All undervisning ble digital og høgskolens kjernevirksomhet ble spredt rundt om i de tusen hjem. Førsteklasse gjennomførte heldigital praksisopplæring i barneskolen. Etter hvert møtte vi også en overvekt av svarte skjermer, men også studenter liggende i senga klokken 13:30.

Denne presentasjonen viser hvordan vi som fagmiljø har planlagt inneværende studieår med utgangspunkt i faste sosiale strukturer. Målet har vært å lage et dynamisk system, der studentenes sosiale og faglige samhandling har hatt fokus. Studenten vil si noe om hvordan de har opplevd sitt første studieår så langt.  Vårt motto har vært: Vi planlegger for det uforutsette.

praksisgruppe-8-profilbilde

Praksisgruppe 8 består av studentene Jenny-Marie Myhre, Charlene Søreng, Darius Rinkevicius og Martine Søreng.