Abstracts

Logo

Alf Prøysen and Little Mrs Pepperpot: journeys into British English

Charlotte Berry, University of Edinburgh

My PhD title is ‘The publishing and translation of Nordic children’s literature in Britain, 1950-2010’. As well as establishing which titles have been published during this period into English, Gaelic and Welsh, I am particularly interested in text and author selection, the inter-relationships between the editor, translator, author and illustrator, and paratexts.

Alf Prøysen figures prominently within the corpus of translated Nordic children’s literature in English as indisputably the most published and re-published Norwegian author. However, his published work in this British context centres exclusively around the well-loved character ‘Little Mrs Pepperpot’. After Astrid Lindgren, he is the most published Nordic-British children’s author from 1950 to 2000, with his titles Mrs Pepperpot’s busy day and Little old Mrs Pepperpot the third most popular within this entire corpus. These titles feature the original Berg illustrations (unusual for a British publisher at this time) and were all almost exclusively translated by Marianne Helweg and published by Hutchinson.

Drawing partly on relevant editorial and marketing files at the Random House and Puffin publishing archives, this paper will discuss the British output of Prøysen’s work within the context of translated Nordic-British children’s literature. Some attention will also be given to the significance of adaptations and paratexts. Finally, the role of multi-mediality will be considered: the series featured in 1966 in the second season of the BBC’s iconic and long-runningJackanorystory programme for children, demonstrating unequivocally the inclusion of ‘Little Mrs Pepperpot’ within the British children’s literature corpus.

 

Vekk fra barndommen. Oppvekst i Prøysens stubber og noveller

Bjørn Ivar Fyksen, Høgskolen i Hedmark

Litteratur om kvinner skrevet av kvinner, kalles kvinnelitteratur; menn skriver gjerne om menn, og da kalles det litteratur. Ord - hva man vektlegger - har makt, og nettopp maktforhold er noe av det Alf Prøysen var best til å sette ord på. Prøysen skrev om kvinner og barn - hva skal vi kalle denne litteraturen? Det er ikke så farlig, men i dette paperet vil jeg undersøke hvilken plass barndommens rike har i Prøysens forfatterskap. Hvorvidt tekstene om barn også er for barn, er i mange tilfeller ikke åpenbart - her er det nok å nevne den barnlige «Havregrøten synger», som tilsynelatende er en oppbyggelig vise om å spise sunt, men som i samme jafs skildrer et selvmord som følge av mobbing - men jeg vil hevde at barndommen som litterært topos er svært viktig for Prøysen, uansett hvem han skrev for. I paperet vil jeg argumentere for at Prøysens forfatterskap svært ofte omhandler maktforhold, og at Prøysen stort sett skildrer slike forhold fra den svake parts synsvinkel - og hvem er svakere enn barnet?

Novellen «’Den første kjærlighet’» fra Dørstokken heme (1945), er en dannelsesroman i miniatyr. Den handler om den fireårige «vesljenta» som via et ubetenksomt tillitsbrudd fra moren side beveger seg fra barndommens uselvstendighet og trygghet ut i de voksnes truende verden med en nyvunnet og offensiv uavhengighet. Med utgangspunkt i denne novellen vil jeg vise hvordan Prøysens fortellinger om barndom inngår i en større beskrivelse av følelsen av underlegenhet, følelsen av å stå utenfor, samt hvordan den svake part i en maktrelasjon benytter sine begrensede ressurser til å hevde seg.

 

Verbal-musikalsk orkestrering i Alf Prøysens ”Lillebrors vise”

Ole Karlsen, Høgskolen i Hedmark

Det er ikke bare-bare å være lillebror, og vi forblir alle lillebrødre på et eller annet livsområde også etter at barndommen er lagt et godt stykke bak oss. Imidlertid kan man trøste seg med at der finnes noe som bare vi lillebrødre kan, og framtidsperspektivet kan stadig være lyst: Vi kan med tida erverve oss de kunnskaper og innsikter som vi mangler nå. Livsvisdommen og moralfilosofien i ”Lillebrors vise” kan tale til både liten og stor; dette er åpenbar grunn til at visa har en så sentral plass i vår sanglige kanon. En annen årsak er tonsettinga som så vel understreker teksten og fenger tilhøreren. Min tese er imidlertid at diktets gjennomslagskraf i minst like som grad er knyttet til selve det verbal-estetiske formuttrykket. I mitt innlegg vil dette bli belyst med avsett særlig i formalistisk lyrikkteori.

 

”’Også stansa jeg litt, og så tenkte jeg’. Fascinasjon og tenkning i møte med moderne maskiner i Alf Prøysens fortelling ’Mot nye tider’”

Hans Kristian Rustad, Høgskolen i Hedmark

Alf Prøysens Da jeg var liten (1997) inneholder fem korte fortellinger for barn om barndommen på Ringsaker på 1920-tallet. De fire første fortellingene handler om den frie leken på landsbygda, om dyr, skolegang og arbeid. I den femte fortellingen, ”Mot nye tider”, henter Prøysen imidlertid motiver fra det moderne samfunnet og den moderne teknologiens inntog på landsbyga, representert ved bilen, radioen, flyet, toget og traktoren.

I dette paperet vil jeg gjøre en analyse av hvilke betraktninger som ligger i teksten omkring den moderne teknologiens inntog i et tradisjonelt jordbrukssamfunn. Jeg ønsker å undersøke hvordan moderne maskinteknologi blir presentert, med et særlig blikk på møtene mellom karakterene i fortellingen og de moderne maskinene. I disse møtene avsløres ikke bare holdningen til det nye, men også en bestemt måte å tenke om verden og naturen omkring på. En slik tilnærming til Prøysens fortelling aktualiserer Martin Heideggers tenkning om teknologi og det frie mennesket, slik det kommer til uttrykk i flere av hans seinere tekster. Heidegger er blant annet opptatt av hvordan den moderne teknologien åpenbarer noen ’sannheter’ og perspektiver ved verden og naturen, og samtidig lukker andre. Disse åpenbaringene er ifølge Heidegger av betydning for hvordan vi tenker om, samt forholder oss til, verden.

Prøysen fortalte disse historiene ispedd musikkinnslag i radioprogrammet Barnetimen for de minste i fem sendinger på 1950-tallet. De ble samlet i bokform i 1997. I paperet vil jeg forholde meg til bokfortellingene.

 

”I boka, vet du, så er det jo skrift, og her er det natur.” Om barns resepsjon av teskjekjerringa i bok og som skulptur

Anne Skaret og Ingeborg Lunde Vestad, Høgskolen i Hedmark

Alf Prøysens fortellinger om teskjekjerringa er blitt framstilt i en rekke medier, så som i illustrerte barnebøker, på radio, som tv-serie og tegnefilm, teater og opera og som skulptur. Ulike medier tilbyr ulike måter å erfare teskjekjerringa på, betinget av deres spesifikke materialitet og uttrykksformer. Med et etnografisk perspektiv har vi over et lengre tidsforløp fulgt to barn på fem og åtte år og deres resepsjon av teskjekjerringa i to medier: som illustrert bok, skrevet av Prøysen og illustrert av Borghild Rud, og som skulptur, laget av den norske kunstneren Fritz Røed. I dette paperet fokuserer vi på hvordan barna opplever og reflekterer omkring den litterære karakteren teskjekjerringa framstilt som skulptur.

Margaret Mackey (2004) hevder at barn allerede fra tidlig alder lærer å bevege seg mellom medier og anvende forståelser utviklet i relasjon til ett medium i tolkning av et innhold i et annet. Vi stiller tre forskningsspørsmål i studien: Hvordan bruker barn sine forståelser av de litterære fortellingene om teskjekjerringa i møte med teskjekjerringa framstilt som skulptur? Hvilke nye perspektiver tilbyr skulpturen for barns persepsjon og forståelse av teskjekjerringa som litterær karakter? Og hvilke konsekvenser får møtet med skulpturen for barnas videre forhold til fortellingene om teskjekjerringa?

Intervjuer og observasjoner av barna i møte med Røeds skulptur utgjør primærmaterialet i undersøkelsen. Teoretiske perspektiver fra medievitenskap (Elleström 2010) anvendes som ’sensitiverende’ begreper (Blumer 1969; Hammersley 2006) i analysen av materialet og bidrar til å belyse barnas persepsjon og meningsskaping knyttet til de to framstillingene av teskjekjerringa. Studien er en pilotstudie som vil bli videreført i et større prosjekt om barns forståelser av Teskjekjerringa i et bredere spekter av medier.

 

Miniatyrer i et utvalg Prøysen-stubber

Eva-Marie Syversen, Høgskolen i Hedmark

Både i litteratur for voksne og for barn fokuserer Prøysen ofte på små elementer som får stor betydning. Det kan være en grønn vott, ei marihøne, en sykkel eller et arr bare for å ha nevnt noe. Jeg vil i dette foredraget fokuserer på det Gaston Bachelard (1884-1962) i boka The Poetics of Space kaller miniatyrer. Her skriver han blant annet om hvordan ”values become condenced and enriched in miniature” (1994:150). Bachelard nevner mange ulike litterære miniatyrer, både ting, steder og sanseinntrykk, og han undersøker ulike aspekter ved dem som kvalitet, dimensjon, avstand og dybde. Bachelard kaller dette for toposanalyse. I foredraget mitt vil jeg foreta en toposanlyse av miniatyrer fra et utvalg fortellinger i samlingenUnger er rare (1973). Jeg vil blant annet fokusere på blæra i glassruta (Drøm og virkelighet), fingre (Merkjer og tegn), den svarte prikken (”Je”) og sprekken i bildeglasset (Bæssmor-bildet).

Det kan diskuteres om samlingen Unger er rare er barnelitteratur. Tekstene stod opprinnelig som lørdagsstubber i Arbeiderbladet. Jeg velger her å betrakte samlingen som allalderlitteratur. Uansett så er orienteringen mot og kretsingen omkring miniatyrer et karakteristisk trekk ved Prøysens poetikk, enten han skriver for voksne eller barn.