Disputas: Kartla rødrevens bevegelsesmønster

Zea Walton forsvarer sin doktoravhandling på ph.d.-programmet Anvendt økologi og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet 13.mars 2020. Doktorgradsarbeidet viser at rødreven beveger seg over mye større områder enn vi har vært klar over. 

Revene er sky og listige, noe som gjør det vanskelig å studere dem i naturen.

Men ved å feste GPS-halsbånd på 134 rødrever i Norge og Sverige har Zea Walton i sitt doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Innlandet funnet ny og detaljert informasjon om hvordan reven beveger seg mellom ulike områder, dens aktivitetsmønster og adferd.

Studien viser at rødreven kan bevege seg over store områder, opptil 1036 kilometer på ni dager.

Tre maratonløp om dagen

GPS-sporingen viste at en revetispe, som forskerne kalte Gunnel, forflyttet seg så mye som 1036 kilometer på ni dager, fra Norrköping til langt opp i midt-Sverige. Det tilsvarer nesten tre maratonløp om dagen.

En annen rev, en hann-rev de kalte Trond, flyttet seg fra Engerdal og nesten ut til kysten i Trøndelag.

– Vi vet lite om hvordan rødreven beveger seg, og det viser seg at revenes hjemmeområder er mye større enn vi har hatt kunnskap om til nå, sier Walton.

Oppfattes som et problem

Bestanden av rødrev øker i Skandinavia, noe som kan ha negative konsekvenser for blant annet fjellrev og dverggås, som begge er truede arter i Norge. Mye rødrev kan dessuten gå ut over bestanden av blant annet lirype og hare, som er populære arter å jakte på.  

– Mer kunnskap om rødreven er avgjørende for å kunne forutsi hvordan de sprer seg, hvor mange rødrev det finnes i naturen, samt bedre forstå hva slags påvirkning bestandsstørrelsen har på økosystemet, sier Walton. 

Doktoravhandlingen viser sammenhengen mellom miljøfaktorer og rødrevens leveområde, og vil kunne ha betydning for forståelsen av, og dermed forvaltningen av, rødreven i Skandinavia i framtiden.

Bare noen drar på langtur

GPS-sporingen viser at det er store variasjoner mellom individene når det gjelder hvor store områder de beveger seg innenfor.

Rødrever som lever i nordlige skogsområder der det er få mennesker og lite landbruk, har et hjemmeområde som er omtrent fire ganger større enn rever som lever i mer produktive områder i lavlandet. Mens noen drar på langtur, er andre mer hjemmekjære.

Ett av spørsmålene hun mener det er viktig å få flere svar på er nettopp hvordan rødreven oppfører seg og beveger seg i områder nær mennesker.

I doktorgradsarbeidet har hun også påvist en dynamikk som hindrer innavl: Hanner som er i slekt spredde seg lenger unna hverandre enn hanner som ikke er i slekt.

Tilpasningsdyktig art

At rødrevene i så stor grad er i stand til å tilpasse seg, blant annet ved å spre seg, er et trekk som kan ha betydning for størrelsen på bestanden i framtida: Det gjør dem i stand til å håndtere både klimaendringer og menneskelige inngrep i naturen.  

Hva som får noen rødrever til å forflytte seg over lange avstander og til å etablere seg i nye områder, er fortsatt et åpent spørsmål.

– Vil rever foretrekke å etablere seg i nærheten av mennesker – i områder med god ressurstilgang og mange artsfrender –  eller vil de foretrekke områder med færre ressurser og konkurrenter? Dette vet vi lite om, og det krever mer forskning, sier Walton.

Disputasen

Tittelen på avhandlingen er «Movement across scales: red fox spatial ecology».

Zea Walton disputerer 13.03.2020 på Campus Evenstad, rom Ole Olsen IV. 

Prøveforelesningen starter klokka 11.15. Emnet er «The ecology of wildlife diseases in a landscape of ecological and administrative boundaries». 

Disputas fra klokka 13.15. 

Obs: På grunn av Koronaviruset blir disputasen lukket. Prøveforelesning og disputas blir strømmet på inn.no/direkte. 

Bedømmelseskomiteen består av førsteopponent Rolf Ims (professor, UiT), andreopponent Karin Norén (ph.d., Stockholms universitet) og Barbara Zimmermann (professor, HINN). 

Hovedveileder: Tomas Willebrand (professor, HINN). Medveiledere: Morten Odden (professor, HINN)  og Gustaf Samelius (ph.d., Snow Leopard Trust). 

Emneord: disputas, rev, bevegelse, lange avstander, Gunnel Av Erlend Moe
Publisert 30. sep. 2021 15:14 - Sist endret 30. mars 2023 12:19