Disputas: Ingen ugler er like

Flekkmønster på uglers vingefjær er like individuelle som fingeravtrykk og kan brukes for å gjenkjenne enkeltindivider.

I sin doktorgrad innen Anvendt økologi og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet beskriver Roar Solheim metoder for å aldersbestemme og gjenkjenne individer av lappugle og snøugle.

På gode bilder av ugler i flukt kan mørke tverrbånd i uglenes vingefjær sees, og dette kan være nok til å gjenkjenne en enkeltugle.

Denne metoden for å gjenkjenne frittflyvende ugler har ikke blitt anvendt på lignende vis i bestander av fugler, men er velkjent og mye brukt i pattedyrstudier.

Roar Solheim forsvarer sitt doktorgradsarbeid i anvendt økologi og bioteknologi på Campus Evenstad ved Høgskolen i Innlandet fredag 21.februar 2020. 

Tittelen på avhandlingen er "Mytestatus, vingemønster og digitalfotografering som verktøy for å vurdere aldersfordeling og gjenkjenne individer av lappugle og snøugle".

Prøveforelesningen starter klokka 11:15 i rom Ole Olsen IV. Tema for forelesningen er “Individual identification and demographic monitoring as wildlife population management tools: purposes, analytical principles, pitfalls and state of the art”

Disputas fra klokka 13:15

Bedømmelseskomiteen består av førsteopponent Peter Sunde (professor, PhD, Aarhus universitet), andreopponent Mårten Hjernquist (ph.d.) og tredjeopponent/administrator Ane Eriksen (førsteamanuensis, HINN).  

Hovedveileder Kjartan Østbye. 

Mønster av unge og gamle vingefjær kan også vise hvor mange ganger fuglene har skiftet fjær, og dermed hvor gamle de er. Uglene kan aldersbestemmes så lenge minst en ungfuglfjær sitter igjen i vingene, vanligvis inntil fuglene er tre til fire år gamle.

Flere studier 

Metodene er anvendt på tre ulike studier av bestander eller forekomster av de to ugleartene, blant annet på øya Beliy i Russland.

Ved hjelp av fotografier øker mulighetene for å hente inn data på alderssammensetning i bestander av snøugle og lappugle når fuglene ikke kan fanges inn og studeres i hånd. Også bilder og opplysninger som publiseres via sosiale media (som Facebook) kan ved hjelp av de beskrevne metodene frambringe verdifulle bestandsdata.

Solheim mener metodene også kan anvendes på andre fuglearter som det er mulig å fotografere flyvende på dagtid, og som har individuelle mønster i vingefjær. Rovfugler som musvåk, vepsevåk, fjellvåk, fiskeørn og kongeørn er eksempler på arter som kan egne seg for anvendelse av de beskrevne metodene.

NRK P2s Ekko var med Roar Solheim ut på jakt etter lappugler i august 2019. Hør programmet her.   

 

Emneord: disputas, ugler Av Erlend Moe
Publisert 20. okt. 2021 12:36 - Sist endret 20. okt. 2021 12:36