Language: NOR | ENG

Miljøpsykologi

Miljøpsykologi som fag har en tosidighet og dette reflekteres også i forskningsgruppen. Vi har prosjekter som handler om omgivelser – virkning og bruk av naturomgivelser, bruk av musikk, stress og arbeidsmiljø og prosjekter som handler om miljøatferd, beslutningsprosesser og miljøholdninger – determinanter for miljøvennlig atferd, transportvalg, oppfatning og forståelse av miljørisiko, grønn organisasjonsendring, kildesortering, og mer miljøvennlig forbruk.

Forskningsgruppen jobber med ulike deler av miljøpsykologien med særlig fokus på miljøadferd og restituerende omgivelser. Gruppen har som mål å utvikle den anvendte psykologien og bruke denne på praktiske problemstillinger knyttet til bærekraft. Gruppen er også opptatt av å videreutvikle kompetanse innen byutvikling og sosiofysisk arbeidsmiljø.

Miljøpsykologisk forskning

Miljøpsykologien trekker i mindre grad enn andre psykologiske disipliner en skarp skillelinje mellom anvendt og grunnleggende forskning. Sagt på en annen måte er miljøpsykologisk forskning alltid problemorientert eller har til hensikt å ha relevans for løsningen av praktiske spørsmål.

Miljøpsykologisk forskning foregår på ulike nivåer:

  • studier av hvordan fundamentale prosesser som persepsjon (dvs. om tolkning av sanseinntrykk), kognisjon (om tankeprosesser/informasjonsbehandling), og personlighet filtrerer og strukturerer opplevelsen av miljøet. 
  • den sosiale forvaltning av rom under overskrifter som territorialitet, overbefolkning, private områder og personlig rom.
  • kompleks atferd knyttet til arbeid, læring og hverdagsliv i byer og andre typer samfunn.
  • designspørsmål, og de psykologiske komponenter ved samfunnspørsmål som ressursforvaltning etc.

Et sentralt anliggende i miljøpsykologien er at forskningsresultatene skal være gyldige utover den situasjon der de ble oppnådd og ikke minst gyldige for virkelige situasjoner. Dermed er man gjerne noe mindre opptatt av laboratoriestudier og tenderer mot å gjøre feltstudier i stedet, dvs. i den situasjon hvor resultatene skal anvendes. Der dette ikke er mulig har man i noen tilfeller laget sofistikerte simuleringer av kontormiljøer, regionale landskaper, og boliger.

Forskning og utviklingsprosjekter

REBUS

REBUS er et forskningsprosjekt med mål om å utvikle kunnskap som fører til en raskere implementering av gjenbruk av byggematerialer for overgangen til et sirkulært bygd miljø. Prosjektet eldes av SINTEF Community og er tverrfaglig, med arkitekter, ingeniører og forskere innen miljøpsykologi som samarbeider. Miljøpsykologigruppa skal samle inn kvantitative og kvalitative data om brukererfaringer og holdninger til gjenbruk av byggematerialer i byggebransjen. For en raskere implementering av gjenbruksmaterialer i byggebransjen vil miljøpsykologigruppa også jobbe med nettverksstrategier for opplæring, og anbefalinger for incitamenter i offentlige anskaffelser og forskrifter. Miljøpsykologigruppa har en PhD-stipendiat tilknyttet REBUS.

Friluftssykehuset

Friluftssykehus er en arkitekttegnet hytte like ved ordinære sykehus, som gir pasienter og pårørende tilgang til natur og rom i naturmaterialer/ biofilisk design. Målet med friluftssykehuset er å bedre kvaliteten på sykehusoppholdet til pasientene. Miljøpsykologigruppa ved Høgskolen i Innlandet er med i Rikshospitalet sin forskningsgruppe for friluftssykehus, og har en PhD-stipendiat tilknyttet dette prosjektet. Stipendiatprosjektet er et tredelt POE-prosjekt (post occupancy evaluation), der friluftssykehuset studeres gjennom å: 1) Identifisere hensikt, ideer og teoretisk/ empirisk rasjonale bak friluftssykehus, 2) undersøke innovasjonsprosessen og suksessfaktorer for bruk, og 3) evaluere bruk og resultater av friluftssykehus blant pasienter, pårørende og helsepersonell. Prosjektet vil ha både en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming. Det skal utføres dybdeintervjuer med initiativtakere, pasienter, pårørende og ansatte, etter fortolkende fenomenologisk analyse (IPA). Det skal også utvikles statistikk over typer bruk og brukergrupper. Faglig sett skal dr.gradsarbeidet ligge i skjæringspunktet mellom miljøpsykologi og innovasjon i offentlig sektor.

Kongsvingermodellen

Miljøpsykologigruppa er med i et prosjekt som heter, «Å mestre livet: Utforsking av selveid boligs betydning for livskvalitet i lavinntektsfamilier», sammen med flere institutt på Høgskolen i Innlandet, samt SINTEF Community. Prosjektet skal ta for seg en utradisjonell tilnærming til boligsosialt arbeid; å se på hvordan boligeie kan påvirke vanskeligstilte barn og familiemedlemmers livskvalitet, og dermed bidra til mål om at disse familiene blir selvhjulpne. Det skal gjøres intervju med initiativtakere og brukere om erfaringene med «Kongsvingermodellen» som prøver ut eiekonseptet for lavinntektsfamilier.

Byutviklingsprosjekt

Forskningsgruppen har i samarbeid med SOLA Landskapsarkitekter gjennomført en mulighetsstudie av et område i Lillehammer sentrum, og gitt ut rapporten: "Terassen og Bruparken - Fremtidig bruk og muligheter". Vi samarbeidet med masterstudenter i miljøpsykologi, som var med å lede en brukermedvirkningsprosess. Vi kartla ønsker og behov for ulike brukergrupper, som ble førende for videre planer.

Kartlegging av miljøarbeid i bedrifter

Forskergruppen og masterstudentene i miljøpsykologi har gjennomført en kartlegging av status på miljøarbeidet i Hamarregionen Utviklings (HrU) medlemsbedrifter. HrU ønsket å se hvilket fokus miljøarbeidet har og hvilke utfordringer bedriftene møter i arbeidet med det grønne skiftet. Studien inkluderte fokusgruppeintervjuer og en kvantitativ spørreundersøkelse med mål på miljøklima, medborgerskapsadferd og mestringstro. På bakgrunn av kartleggingen, vil videre arbeid rundt grønt næringsliv og vektlegging av miljø hos bedrifter i regionen prioriteres.

Samarbeid med renovasjonsselskapene i regionen

Masterstudiet i miljøpsykologi kom i gang blant annet ved at regionale renovasjonsselskaper bidrar til finansiering. Både Glør, Hias og Søir er med på samarbeidet. En del av den praktiske avtalen de har gjort med HINN innebærer at studentene får prosjektoppgaver innen deres bedrifter. Målet er at de sammen med framtidens miljøpsykologer vil kunne bidra til å legge opp til enda bedre avfallssortering.

Grønt INN

Målet med Grønt INN-prosjektet er å bruke kunnskap fra miljøpsykologi for å skape en grønnere høgskole, og å forske på mekanismene bak grønne endringer. Prosjektet involverer forskningsgruppen og studenter.

Samarbeidsprosjekt med Tsjekkia

Forskningsgruppen har et pågående formalisert samarbeid med Department of Environmental Studies ved Masaryk-universitetet i Brno, herunder «Promoting Environmental Mobilities» (PROMOB).

Konferanser

Psykologimiljøet er vertskap for en årlig miljøpsykologikonferansen i samarbeid med Norsk Miljøpsykologisk Nettverk. Organiseringen av konferansen er et samarbeid mellom fagmiljøet, masterstudenter i miljøpsykologi og studenter på Bachelor i psykologi.

Konferanse i sosial- og samfunnspsykologi

Psykologimiljøet var vertskap for konferansen i sosial- og samfunnspsykologi i 2011 og 2015. Mens de fagansatte var ansvarlig for det faglige innholdet, ledet en gruppe masterstudenter i miljøpsykologi den organisatoriske delen.

I 2015 var psykologimiljøet vertskap for Nordiske Ergonomiselskapets årlige konferansen om framtidens arbeidsmiljø og human factors.

Internasjonale workshoper

Høsten 2018 arrangerte forskningsgruppen for miljøpsykologi en internasjonal workshop med fokus på miljøpsykologiske aspekter ved stress og avspenning. Prosjekter som ble diskutert var «Go Green Cities», «Nature Works» og «Recovery from work and restoration - a filed study”.

I 2013 arrangerte psykologimiljøet en internasjonal workshop "Recovery and Restoration: The Interface between the Individual and the Environment". Deltagerne var spesielt inviterte, og presentasjonene på konferansen ble publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Stress and Health.