Effektive klimaløsninger i jordbruket

I årene som kommer vil det være et stort behov for kunnskap om klimaløsninger i jordbruket. Dette for at jordbruket skal bidra til de nasjonale mål i klimapolitikken, men også for at jordbruket selv skal bli mer miljøvennlig og robust. Vi deltar i dette arbeidet sammen med partnere som Nibio, Graminor, Norsk Landbruksrådgivning og ulike firma.

Et satsningsområde er biodiesel og andre fossilfrie energibærere for jordbruket. Som en illustrasjon av potensialet som ligger i dette: Hvis halvparten av jordbrukets energiforbruk er biodiesel i tiåret 2021-2030, og 25 prosent er elektrisk fra 2021-2030, vil det gi et utslippskutt på 2,5 millioner tonn CO2.

Vi arbeider også med fangvekster som kan binde karbon fra lufta som lagres i jorda. Dette kan være arter som dyrkes sammen med korn og får fortsette å vokse utover høsten etter at kornet er tresket. Eller det kan være arter som sås rett etter tresking og er med å fange opp overflødig næringsstoff og også bidrar til karbonbinding.

Dersom det brukes fangvekster på halvparten av norsk kornareal fra og med 2021 har dette et potensiale på å binde over 1 million tonn CO2-ekv, fram til og med 2030.  Det er mange utfordringer knyttet til bruken og også effekten. Vi undersøker ulike arter og tester også ut maskiner og utstyr for såing av korn etter fangvekster uten pløying.

Et tredje forskningsområde er dyrking og bruk av nye vekstslag som kan bidra til redusert kjøttforbruk.

Regjeringen har i Stortingsmelding 41 (2017) sagt at reduksjon av kjøttforbruket i Norge med påfølgende reduksjon i kjøttproduksjonen er det viktigste klimatiltaket i jordbrukssektoren. Det er også en betydelig trend i befolkningen for mer vegetarisk mat.

For norsk jordbruk er det viktig at det utvikles kunnskap om dyrking også av andre matvekster enn det vi tradisjonelt har dyrket i Norge. Det kan være arter som erter og bønner, nye arter og sorter grønnsaker og sorter av havre og bygg som er bedre egnet til mat enn dagens sorter.