Ny studie: Er nordmenn de mest rasistiske i Europa?

Rasistiske holdninger kan måles på flere måter. På ett område skiller nordmenn seg tydelig ut, viser studien til Christopher Bratt. 

Portrett Christopher Bratt

Christopher Bratt, førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Innlandet, har forsket på europeeres holdninger til og fordommer mot mennesker med annen hudfarge og kultur (foto: Elen Sonja Klouman/HINN) 

De færreste går rundt og kaller seg rasister. Men vi mennesker har det med å se ned på andre, de som ikke er som «oss».

– Alle mennesker har fordommer. Noen har det mot kapitalister, noen mot seksuelle minoriteter, noen mot rødhårede mennesker. Og de aller fleste av oss har fordommer overfor andre etniske eller religiøse grupper. Jeg tror rasistiske holdninger er noe som ligger i oss alle, noe vi alle med fordel kan være bevisst på og motarbeide, sier Christopher Bratt, førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Innlandet.

Han har jobbet mye med fordommer, og i artikkelen “Is it racism? The belief in cultural superiority across Europe” undersøker han europeeres holdninger til «de andre» – de med en annen etnisitet eller kultur.

Unyansert debatt

Rasist-ordet slår sterkt. Noen har veldig behov for å slå fast at de slett ikke er rasister («er-ikke-rasist-asså-men»). Noen mener ordet misbrukes for å stemple politiske motstandere. Noen vil mene at vi bare så vidt har begynt å ta oppgjøret med den strukturelle og delvis skjulte rasismen i samfunnet.

– Samfunnsdebatten er ofte unyansert, og det gjelder begge sider. Det er et problem hvis vi blir redde for å påpeke problemer knyttet til innvandring fordi vi kan bli stemplet. Og det er et problem hvis vi ikke kan påpeke diskriminering og tendenser til rasisme uten å bli besvart med hets, sier Bratt.  

Oppfatningen at de med en viss hudfarge er født mer intelligente eller mer hardt arbeidende enn de med en annen hudfarge, gikk kraftig av moten etter andre verdenskrig, men lever fortsatt i og blant oss. 

Noen hevder at rasismen nå ofte blir uttrykt som en tro på kulturell overlegenhet. Dette er kjernen i teorien om «kulturell rasisme», en teori som Bratt setter søkelyset på i artikkelen. 

– Da det ble umulig å forsvare den biologiske rasismen, erstattet folk – ifølge denne teorien – argumentene med at det er vår kultur som gjør oss overlegne, sier Bratt, som ved siden av å være ved Høgskolen i Innlandet er æresforsker ved University of Kent i England.  

Undersøkte folks holdninger

Christopher Bratt har gått dypt inn i tallene fra den store spørreundersøkelsen The European Social Survey for å teste gråsonen mellom rasisme og kulturalisme med data fra mange land.

Artikkelen undersøker hvor utbredt en oppfatning om kulturell overlegenhet er i europeiske land, og hvordan denne henger sammen med uttrykk for biologisk rasisme.

I alle landene fant han en sammenheng mellom det biologiske og det kulturelle argumentet: Den som ga uttrykk for å være bekymret for vår kultur i lys av innvandring, hadde også en større tendens til å uttrykke tradisjonell rasistisk tenkning – at noen raser eller etniske grupper er født mer intelligente eller jobber hardere enn andre.

– Analysen viste at det er vanskelig å skille kulturalismen fra rasisme. Den som tror på kulturell overlegenhet og er bekymret for kulturen i lys av innvandring, har også en stor sannsynlighet for å gi uttrykk for tradisjonell rasistisk tenkning.

Norge mest rasistisk? 

Norge skilte seg klart ut. Én av fem i flertallsbefolkningen ga uttrykk for å tro på tradisjonell biologisk rasisme, et i europeisk sammenheng ganske lavt tall, men to av tre (67 prosent) uttrykte tro på kulturell overlegenhet.

Ingen andre nasjoner var i nærheten av dette. I vårt naboland Sverige var det tilsvarende tallet 42 prosent. I Frankrike 27. 

Kart som viser raisitiske holdninger i europa
Biologisk rasisme: Kartet viser hvor mange som har uttrykt oppfatninger om at noen raser er bedre enn andre, der andelen er høyere jo mørkere blåfargen er (grå land er land som ikke er med i undersøkelsen)
Kart som viser kulturalistiske holdninger i europa
Kulturell overlegenhet: Dette kartet viser hvor mange som har uttrykt at noen kulturer er bedre enn andre. Norge i mørkeblått.

 

 

 

 

Utfra teorien om kulturell rasisme er altså Norge (sammen med Portugal der like mange mente noen raser er født til å jobbe hardere) det mest rasistiske landet i Europa, skriver Bratt i artikkelen.

Men fullt så enkle konklusjoner vil ikke Bratt selv trekke.

– Jeg tror ikke noe på at to av tre nordmenn er skikkelige rasister, sier han.

Han mener det er mye som kan ligge i disse svarene.

– Hos noen vil troen på kulturell overlegenhet ligge tett opp til gammeldags rasisme, hvor de tilskriver enkeltmennesker fastlagte egenskaper som følge av hvilken bakgrunn de har. Hos andre kan denne troen på overlegenhet være rettet mot tradisjoner og mektige personer i kulturer som oppfattes som mindre utviklet, og de vil da kanskje tenke at enkeltmennesker som flykter fra en slik kultur vil ha krav på beskyttelse.

Men tallene er like fullt interessante og en vekker for oss nordmenn, mener han.

– Vi er nok mer rasistiske enn vi liker å tro.

Ukrainere eller syrere

Et aktuelt eksempel er reaksjonen vi har på ukrainske flyktninger. Ukrainere blir ønsket velkommen av et bredt flertall av folket på en måte vi ikke har sett ved flyktningstrømmer fra andre himmelstrøk.

Er det rasisme når vi vil hjelpe dem som kommer fra vår verdensdel og en kultur som likner vår, men er mer skeptiske når syrere, afghanere eller somaliere med like stort behov for beskyttelse kommer?

– Motivene trenger ikke være rasistiske, for mennesker foretrekker kontakt med dem som likner på oss selv eller som vi i større grad kan identifisere oss med. Og det er også slik at noen grupper kan være lettere å integrere enn andre.

Likevel:

– Konsekvensen blir jo ikke så ulik bevisst sortering basert på hudfarge. Jeg tenker iallfall at det er en noe å tenke på at vi behandler mennesker svært ulikt avhengig av deres bakgrunn. Det viser nok at vi har en dobbeltstandard, men jeg ville vært forsiktig med å si at det er rasisme.

Tendens i oss alle

Selv om Bratt altså ikke vil sette to streker under at vi nordmenn er mer rasistiske enn andre europeere, mener han vi alle gjør lurt i å legge bort holdninger om at vi er fri for rasisme.

– Mitt inntrykk er at de som har sterkest behov for å gi uttrykk for de ikke er rasister, er de som har et problem. Tendensen til rasisme ligger nok i oss alle, og vi bør heller spørre oss hvorfor vi har slike tendenser. Det å fornekte egenskaper ved seg selv er ikke et godt utgangspunkt.

I et stadig mer kulturelt mangfoldig samfunn tror han det er tvingende nødvendig at vi er bevisst på dette.

– Det er selvsagt alvorlig for dem som rammes direkte av rasisme og andre former for diskriminering, men også for samholdet i samfunnet er det viktig å motarbeide rasisme og fordommer, sier Bratt, førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Innlandet og æresforsker ved Universitetet i Kent.  

Referanse:

Christopher Bratt: Is it racism? The belief in cultural superiority across Europe. European Societies, 2022.

Les mer

Kontakt: 

Bilde av Christopher Bratt
Førsteamanuensis
E-post
christopher.bratt@inn.no

(Denne artikkelen ble første gang publisert 24. juni 2022)

 

Av Erlend Moe
Publisert 29. juli 2022 10:00 - Sist endret 29. juli 2022 11:21