Havet som kilde til internasjonalt samarbeid og konflikt: Klima, energi, skipsfart

Det meste av kloden er dekket av hav. Dette gir kimer til konflikt, men åpner også for internasjonalt samarbeid. Gjennom flere korte foredrag setter vi fokus på problemstillingen ut fra ulike eksempler og vinklinger.

Hav med båter.

Arrangementet er et samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og Lillehammer bibliotek og litteraturhus og er en del av Forskningsdagene 2022.

Program

Klimatrusselen: Havstigning og spørsmålet om klimaskade

Bilde av Gregory Ferguson-Cradler
Førsteamanuensis
E-post
gregory.fergusoncradler@inn.no
Telefon
+47 61 28 85 99

Nesten 11 prosent av verdens befolkning – ca. 900 millioner mennesker – bor i dag i lavtliggende kystområder som er utsatte for oversvømmelser og storm. Det er også her befolkningsveksten er størst. Mange av disse områdene er i det globale sør hvor man har dårligere mulighet til å forberede seg på slike endringer. I sammenheng med dette har flere land i det globale sør stilt krav om erstatning for klimaskade fra landene som står ansvarlig for mesteparten av de historiske karbonutslippene. Dette temaet har vært heftig diskutert på nylige klimakonferanser og blir en av den globale klimapolitikkens mest omstridte saker fremover.

Energiens geopolitikk: Krise, konflikt og gjensidig avhengighet

Bilde av Ole Gunnar Austvik
Professor
E-post
ole.gunnar.austvik@inn.no
Telefon
+47 61 28 82 46

De fossile brenslene olje, gass og kull står for 85 prosent av verdens energibruk. Krig og internasjonale konflikter har flere ganger skapt mangel på energi og høye priser på olje og gass. Energimarkedene har de siste tiårene gradvis vokst sammen, blitt europeiserte og globaliserte. Dagens energikrise er skapt av et globalt stramt energimarked, forsterket av Russlands angrep på Ukraina, med etterfølgende reduksjon av energieksporten til EU. Norske forbrukere merker direkte en internasjonal energikrise mye sterkere enn tidligere, med mangedobling av priser på strøm og drivstoff. Samtidig har Norges geostrategiske rolle som betydelig olje- og gasseksportør blitt viktig. Og hva er verdens viktigste transportvei for internasjonal energihandel? Jo, det er havet, med tankbåter og undersjøiske rørledninger.

Hvor fartøy flyte kan: Om bekvemmelighetsflagg, åpne skipsregistre og et «immunitetsregime» til havs

Bilde av Øyvind Kalnes
Amanuensis
E-post
oyvind.kalnes@inn.no
Telefon
+47 61 28 80 52

Havet har alltid spilt en nøkkelrolle som transportvei for internasjonal handel. Internasjonal rett fastlegger at skip alltid skal være registrert som hjemmehørende i en suveren stat; flaggstaten. De er dermed underlagt denne statens regler for eierskap, drift og prinsipper for skattlegging. Utfordringen oppstår hvis noen stater åpner sine skipsregistre for fartøy og eiere som egentlig ikke hører hjemme i staten. Som regel tilbyr de også gunstige vilkår for dem som velger å registrere skipene. «Åpne registre» er derfor ofte betraktet som synonymt med det atskillig mindre flatterende begrepet «bekvemmelighetsflagg». Det bidrar til å «immunisere» eiere mot uønsket regulering.

Kveldens vert og programleder

Bilde av Rosemarie van den Breemer
Førsteamanuensis
E-post
rosemarie.breemer@inn.no
Telefon
+47 61 28 75 68

-

Arrangementet på Facebook.

Vel møtt i Lillehammer bibliotek og litteraturhus!

Emneord: Forskningsdagene, Forskningsformidling
Publisert 9. sep. 2022 08:30 - Sist endret 29. sep. 2022 14:34