Forskningsdagene: Når skal barnevernet varsles?

En samtale om juridiske vilkår og utbredte misforståelser av meldeplikten til barnevernet mellom professor Bente Ohnstad og postdoktor Mette Sønderskov.

Foto: Colourbox.

«Etter noen alvorlige mishandlingssaker, som ikke ble meldt til barnevernet, har det vært en drastisk økning i antall bekymringsmeldinger til barnevernet.

Myndighetene har gitt signaler om at det skal være «lav terskel» for å melde. Dette har ført til utbredte misforståelser, blant annet når det gjelder forskjellen mellom privatpersoner og offentlig ansatte (og andre med taushetsplikt).

For mens privatpersoner har mulighet til å varsle barnevernet hvis man er bekymret for et barn, har lærere, barnehageansatte, helsesykepleiere osv. en lovpålagt meldeplikt til barnevernet. Denne inntrer først når det er grunn til å tro at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, mishandling, overgrep o.l.

Det er kun i situasjoner der de ansatte har konkrete holdepunkter for å tro at noe er alvorlig galt med et barns omsorgssituasjon at de kan sette taushetsplikten til side. En melding må dessuten bygge på avsenderens selvstendige skjønnsvurderinger ut fra vedkommendes kjennskap til barnet og familien og det som er tilgjengelig av opplysninger i saken. En bekymring eller en magefølelse er ikke nok.

Meldeplikten misforståes ofte i praksis, slik at meldinger også sendes i mindre alvorlige situasjoner, uten samtykke fra foreldrene. Bekymringsmeldinger som sendes i strid med loven, kan få enorme konsekvenser for familiene som rammes».

Arrangementet er del av en serie forskningslunsjer ved Litteraturhus Lillehammer i forbindelse med Forskningsdagene 2021.

Det er gratis å delta og åpent for alle.

Begrenset antall plasser. Registrering av navn/kontaktinfo i døra.

Se Facebook-arrangement

Publisert 2. sep. 2021 09:38 - Sist endret 15. sep. 2021 12:02