Language: NOR | ENG

Teorier om barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (5 ECTS)

Kursspråk

Norsk

Utdanningsnivå

Ph.d.

Tid og sted

27. november til 1. desember 2017. Kurset blir holdt på Høgskolen i Innlandet, studiested Lillehammer. Det er undervisning alle dager.

Emneleder

Professor Rune Hausstätter

Innhold

Kurset tar for seg teorier og sentrale begreper innenfor områdene barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling. Ulike forståelsesrammer for barndom og ungdom blir presentert. Det blir lagt vekt på barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling innenfor og på tvers av kontekster, men hovedfokus rettes mot kunnskapsutviklingen knyttet til barn og unge.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal kursdeltakerne ha tilegnet seg avansert kunnskap og innsikt i teorier om barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling. De skal også kunne vurdere og reflektere kritisk og med utgangspunkt i teoriene og de teoretiske perspektivene som presenteres.

Etter endt kurs skal kursdeltakerne ha tilegnet seg disse akademiske ferdighetene:

  • Innsikt i sentrale teoretiske perspektiver for forståelsen av barns og unges deltagelse og kompetanseutvikling
  • Høy grad av refleksjon over eget teoretisk utgangspunkt for forsking på barns og unges deltagelse og kompetanseutvikling.
  • Evne til å uttrykke skriftlig og muntlig teoretiske perspektiver på barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling knyttet til eget doktoravhandlingsarbeid.
  • Evne til å gi konstruktiv tilbakemelding på akademiske tekster

Organisering og arbeidsformer

  • Forelesninger og plenumsdiskusjoner.
  • Studentpresentasjoner. Deltakerne presenterer og gir respons på hver sine tekster fra pensumlitteraturen. Tekstene fordeles og kriterier for presentasjon og opposisjon sendes deltakerne på forhånd.

Arbeidskrav, evaluering og godkjenning

For at kurset skal godkjennes må studenten:

  • Skrive en vitenskapelig essay (ca. 5000 ord) der teorier og sentrale begreper innen barns og unges deltagelse og kompetanseutvikling belyses. Et utkast til essay (om lag 2500 ord) leveres en uker før kursstart.
  • Delta aktivt i forelesninger, seminarer og plenumsdiskusjoner.
  • Levere liste over selvvalgt pensum (200 sider) en uke før kursstart.
  • Presentasjon av essay under kurset for kursholdere og medstudenter.
  • Forberede og gi kommentarer skriftlig og muntlig på medstudents essay.

Obligatorisk lesning

Se vedlagt pensumliste. Det vil bli supplert med ytterligere pensum, nærmere beskjed gis i september. Det forventes at studentene innhenter det obligatoriske pensum på egenhånd. I tillegg til obligatorisk pensum skal studentene levere liste over 200 sider selvvalgt pensum. Det selvvalgte pensumet skal gjenspeile det teoretiske grunnlaget studenten ser for seg er sentralt i doktorgradsarbeidet.  Det forventes at både obligatorisk og selvvalgt pensum benyttes i det obligatoriske kursessayet.

Vurdering

For å få godkjent kurset må deltakerne skrive, og få godkjent, et essay på ca 5000 ord. Essayet skal være en drøfting av teoretiske tilnærminger innenfor områdene barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling knyttet til eget ph.d-arbeid.

Frist for innlevering av essay er 1. februar 2018.

Kategoriene «bestått» eller «ikke bestått» brukes i den endelige vurderingen.

Vurderingskriterier av essay

  • Essayet tilfredsstiller akademiske formkrav og holder den faglige kvalitet som kan forventes på phd-nivå.
  • Essayet er på om lag 5000 ord, inkludert litteraturliste.
  • Essayet inneholder en tydelig problemstilling og har en klar disposisjon og en god innbyrdes struktur og sammenheng (at du svarer på problemstillingen, at det finnes en rød tråd, logiske overskriftsnivåer, oversiktlig layout)
  • Essayet viser at studenten har tilegnet seg kunnskap om og innsikt i sentrale teorier om barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling.
  • Essayet viser at studenten er i stand til å presentere og kritisk analysere viktige teorier om barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling, og å relatere disse teoriene til eget doktorgradsarbeid gjennom selvvalgt pensum.
  • Essayet viser at studenten har oversikt over litteraturen på pensum, og at han eller hun er i stand til å gjøre begrunnede valg av temaer, teorier og litteratur på en kritisk og selvstendig måte.

Evaluering av kurset

I løpet av kurset vil det være en kontinuerlig dialog om læringsprosesser og måloppnåelse. Ved slutten av kurset leverer studentene en skriftlig evaluering. Det er også ønskelig med muntlige tilbakemeldinger, både underveis og mot slutten av kurset.

Kursbevis

Etter avsluttet og bestått kurs mottar studentene et kursbevis og karakterutskrift.

Program

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

0915-0945

RH: Introduksjon til BUK teorikurs

 

1000 – 1200

Om barnet

Historiske perspektiver

Harald Thuen

0915-1200

Teoretiske tilnærminger til studier av ungdom

Halvor Fauske

0915 – 1200

Ulike tilnærminger til barn og unge

Lene Nyhus

Astrid Halsa

Anne Sigfrid Grønseth

0915 – 12.00

Plenumsdiskusjon

Studentframlegg. 20 min forberedt framlegg (6stk)

1200 – 1300

Lunsj

1200 – 1300

Lunsj

1200 – 1300

Lunsj

1200 – 1300

Lunsj

1200 – 1300

Lunsj

1300 – 1500

Om barnet

Historiske perspektiver

Harald Thuen/

Øystein Skundberg

1300 – 1500

Cathrine Grimsaard

Barnet som kunnskapssubjekt

1300-1500

Ulike tilnærminger til barn og unge

Mari Rysst

Pär Nygren

Studentframlegg. 20 min forberedt framlegg (4stk).

1300 – 1500

RH: Barnet som kunnskapsobjekt

 

Obligatorisk litteratur

200 sider selvvalg pensum

Thuen, H. (2008). Om barnet. Oppdragelse, opplæring og omsorg gjennom historien. Oslo: Abstrakt forlag.

Bjerke, H. (2010). Barn og unges refleksjoner om rettigheter, ansvar og samfunnsborgerskap. Kjørholt, A. T. (red), Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? s. 227–244. Oslo: Universitetsforlaget (16 s.).

Fauske, H. (1996). Changing youth: transition to adulthood in Norway. Young February 4(1), s. 47–62 (15 s.).

Furlong, A., Woodman, D. & J. Wyn, (2011) Changing times, changing perspectives: reconciling ‘transition’ and ‘cultural’ perspectives on youth and young adulthood. Journal of Sociology 47 (4), s. 355–370 (15 s.).

Gilliam, L. og Gulløv, E. (2012). Civilisering. Et perspektiv på opdragelse, omgangsformer og distinktioner. Gilliam, L. og Gulløv, E. (red.), Civiliserende institutioner. Om idealer og distinktioner i opdragelse, s. 17–37. Århus: Aarhus Universitetsforlag (20 s.).

Grimsgaard, Cathrine (2017) Barn som har psykisk syke og rusavhengige foreldre: Fra "glemte og usynlige" til "pårørende" barn. I Inger Marie Lid og Trygve Wyller (red). Rom og etikk: Fortellinger om

Grønseth, Anne Sigfrid and Lisette Josephides. 2017. Introduction: The Ethics of knowledge Creation. In. Josephides, Lisette and Anne Sigfrid Grønseth (eds). The Ethics of Knowledge Creation: Transactions, Relations and Persons. London: Berghahn Books. pp 1-29.

Gulløv, E. (2012). Den tidlige civilisering. En flertydig bestræbelse. Gilliam, L. & Gulløv, E. (red.), Civiliserende institutioner. Om idealer og distinktioner i opdragelse, s. 63–95. Århus: Aarhus universitetsforlag (30 s.).

Halsa, A. (2017). Trapped between madness and motherhood: Mothering alone. Social Work in Mental Health.  Web: http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/15332985.2017.1317688

Hellevik, T. (2005) Ungdom, etablering og ulike velferdsregimer. Tidsskrift for ungdomsforskning 5(1), s. 89–110 (21 s).

Kampmann, J. (2004): Societalization of childhood:New opportunities? New demands? Brembeck, H., Johansson, B. & Kampmann, J. (red.), Beyond the competent child. Exploring contemporary childhoods in the Nordic welfare societies, s. 127–152. København: Roskilde University Press (24 s.).

Kjørstad M. and Solem, M-B.(2018) Basic concepts in critical realism. in Kjørstad, Monica og Solem, May-Britt (red.) (2018): Critical realism for welfare professions. London: Routledge.

Nygren,P. (2008): En teori om barn og unges handlingskompetanser. i Nygren & Thuen (red.) Barn og unges kompetanseutvikling. Oslo Universitetsforlaget. (38-56)

Nygren, P. (2015): Toward a theory of a personal metacompetence for children´s conduct of everyday life. In Nordic Psychology, vol. 67,no 3,177-194.

Nygren, P. (2017) Reconstruction of the Capabilty Approach: the significance of situated action competences. (Submitted)

Rysst, Mari, 2016: ‘I think of myself as Norwegian, although I feel that I am from another country’. Children constructing ethnic identity in diverse cultural contexts in Oslo, Norway. In Seeberg, Marie Louise and Elzbieta Godziak (eds). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Springer Books, IMISCOE Research Series.

Thuen, H. (2008): Barndommens institusjonalisering i lange linjer. i Nygren & Thuen (red.) Barn og unges kompetanseutvikling. Oslo Universitetsforlaget. (17-27)

Wyller, Trygve (2001) Hva skal vi gjøre for/med/hos Jenny? i Pål Repstad og Anne Ryen (red), Verneverdig: Barnevern, forskning og etikk. Bergen: Fagbokforlaget