Language: NOR | ENG

Verdt å stoppe ved Stoppested Verden-festivalen

Verdt å stoppe ved Stoppested Verden-festivalen

Forskerne i aksjon! Fra venstre: Thor-André Skrefsrud, Joke Dewilde, Elin Sæther og Ole Kolbjørn Kjørven.(Fotograf: Espen Kristiansen, HINN)

 

 

 

Forskning viser at deltakerne på flerkulturelle arrangement opplever stor glede, får gode minner og de opplever slike festivaler som inkluderende.

Flerkulturelle arrangement har ofte som mål å bidra til inkludering i skolen og lokalsamfunn, og på den måten fremme inkludering og sosial rettferdighet.

MEN - forskningslitteraturen stiller seg ofte kritisk til slike arrangement og det har vært lite forskning på hvordan deltakerne opplever dem.

Det har HINN-professor Thor-André Skrefsrud sammen med HINN-kollega Ole Kolbjørn Kjørven og to kollegaer ved Universitetet i Oslo, Joke Dewilde og Elin Sæther, gjort noe med. Nå har de fått publisert en artikkel i nivå-2-tidsskriftet Journal of Peace Education om funnene sine.

– Gjennom å lytte til hvordan deltagerne opplever slike festivaler, øker vi kunnskapen om hvilken funksjon slike praksiser har. Det gir oss en mer nyansert forståelse av kritikken som har blir rettet mot arrangementene – at de skaper eksotiske forestillinger og stereotype framstillinger, sier Skrefsrud.

Med app ble data hentet

Artikkelen til de fire forskerne er en del av et forskningsprosjekt om flerkulturelle arrangement i skole og lokalsamfunn. De bruker Stoppested Verden-festivalen i Hamar som forskningsarena.

Stoppested Verden en av Norges største barne- og ungdomsfestivaler og arrangeres på Jernbanemuseet i byen hver juni.

Her rigget forskerne seg til i en eldre gul campingvogn og gjorde app-intervjuer med ungdommer i alderen 12-20 år.

– Vi har utviklet en «My memory-app» og latt ungdommer gjøre innspillinger av sine erfaringer med festivalen. Appen er blitt oversatt til flere språk, og ungdommene blir bedt om å gjøre lydopptak av svarene i språket de ønsker selv, forteller Skrefsrud.

I artikkelen kan vi lese at de har kommet fram til svært positive resultater.

– Ungdommene vi intervjuet uttrykte stor glede ved å besøke festivalen. Festivalen vekker gode minner, både barndomsminner fra Hamar, og minner om reiser, og for noen, minner fra eget opprinnelsesland. De setter pris på å gjøre og oppleve noe nytt, erfare nye aktiviteter og smake på ny mat, sier professoren på fakultet for lærerutdanning og pedagogikk.

Og ikke nok med det – to ting til pekte seg ut.

– Flere uttrykker også at de kan være seg selv når de er på festivalen – her er det lov å være annerledes. Og gratis-prinsippet setter de pris på. Det gjør at de opplever festivalen som et inkluderende tiltak for alle, sier Skrefsrud.

 

Mye å lære for andre

Gjennom å lytte til hvordan ungdommer opplever slike festivaler, mener forskerne de øker kunnskapen om hvilken funksjon slike arrangementer eller praksiser har.

– Funnene våre tyder på at ungdommene opplever tilhørighet og ser festivalen som en naturlig del av mangfoldet de er en del av i hverdagen. Ettersom flerkulturelle markeringer og feiringer er sentrale for skolen og lokalsamfunn, og gjentas gjerne år etter år, er dette viktig kunnskap, forteller Thor-André Skrefsrud.

På hvilken måte kan dere har kommet fram til brukes framover?

– Funnene i studien minner oss også om utviklingspotensialet i slike arrangement, ikke minst når det gjelder å ta høyde for kulturell kompleksitet. For eksempel er morsmål et sammensatt konsept. Det handler ikke om å bekrefte en fastsatt, bestemt kulturell bakgrunn, men å se mangfoldet i mangfoldet, avslutter Skrefsrud.

Det gir oss en økt forståelse av festivaler som en flerkulturell praksis.