Language: NOR | ENG

Tetthet og innavl påvirker når ulv i Skandinavia får sine første valpekull

Ulvevalper

Ulvevalper i Aspafallet-reviret beliggende i Västmanland og Örebro län i mai 2018. Valpene fødes i månedsskifte april-mai, og i revir med GPS-merkede ulver dokumenterer forskere antall valper samt deres vekt og kjønn når de er 3-4 uker gamle. Foto: Camilla Wikenros.

Størrelsen på bestanden er den viktigste faktoren for når ulver i Skandinavia får valper første gang. Det viser data fra helt tilbake til reetableringen i 1983.

Alderen når en blir forelder vil variere mellom arter og individer og er viktig for tilveksten i en bestand. Det gjelder spesielt i en liten og isolert bestand som den skandinaviske ulvebestanden.

Forskerne i det norsksvenske forskningsprosjektet Skandulv har studert skandinaviske ulvers alder når de blir foreldre første gang. Ved å kombinere data fra Det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr, GPS-merkede ulver og et nesten komplett stamtre basert på DNA-analyser, har de kunnet undersøke dette helt tilbake til da bestanden ble reetablert i 1983. 

Må ha partner og revir

Forskerne fant at alderen for første yngling varierte fra mellom ett og 8-10 år og endret seg over tid.

Det er uvanlig at ulver får valpekull som ettåringer, men det ble dokumentert for tre hanner. Tispene var som oftest tre år og hannene to år når de fikk sine første valpekull.

– Tilgang til partner og mulighet for å etablere revir er grunnleggende elementer for at yngling i det hele tatt skal forekomme. Det var derfor som forventet at førstegangsynglende ulver var godt over kjønnsmoden alder i den tidlige fasen etter reetableringen, da det var få revir og lite tilgang på partnere, sier Barbara Zimmermann, professor ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

–  I takt med økende bestandsstørrelse begynte ulvene etter hvert å yngle tidligere, men de siste årene i studien snudde trenden for hanner, fortsetter hun.

Portrett

Barbara Zimmermann, professor ved HINNs avdeling på Evenstad (foto: Lars Bjarne Mythen/HINN). 

Skarpere konkurranse

I den samme perioden var det en høy utskifting av revirmarkerende ulver i bestanden, hovedsakelig på grunn av lovlig jakt og ulovlig avliving. En ledig partner eller et ledig revir ble fort erstattet av nye, unge ulver.

–  At trenden har snudd for hanner de siste årene, peker i retning av skarpere konkurranse om revir og partner ved enda høyere revirtetthet, forklarer Zimmermann.

Innavl mindre attraktivt

Studien peker også på andre faktorer som kan påvirke ulvenes alder ved første yngling. Forskerne så at sterkt innavlede tisper fikk valper senere enn tisper med lavere grad av innavl.

– Dette kan henge sammen med at innavlede tisper er i dårligere forfatning og/eller mindre attraktive for hanner på jakt etter en partner, forklarer Øystein Flagstad, seniorforsker og genetiker i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

Eldre søsken påvirket

Betydningen av eldre søsken i flokken før utvandring og etablering, samt den kommende partnerens erfaring ble også undersøkt. Førstegangsynglende hanner var gjennomgående yngre dersom de hadde hatt eldre søsken i reviret i valpeperioden. Partnerens erfaring hadde derimot ingen betydning.

De to forskerne peker på at resultatene fra studien vil gi høyere presisjon i modellering av bestandsutvikling, som er viktig for en forsvarlig forvaltning av små, isolerte bestander.

Kilde: 

Camilla Wikenros, Morgane Gicquel, Barbara Zimmermann, Øystein Flagstad og Mikael Åkesson.:  Age at first reproduction in wolves: different patterns of density dependence for females and males. Proceedings of the Royal Society B, 2021.