Language: NOR | ENG

Riddervold om EUs kriser

Portrett Riddervold

Marianne Riddervold er professor i statsvitenskap og internasjonal politikk ved Høgskolen i Innlandet. 

EU står oppe i den ene store krisen etter den andre, hvor brexit bare er en av dem. Det gjør unionen sterkere, mener professor Marianne Riddervold, som er klar med ny bok om EUs krisehåndtering. 

Britene forlater EU, flyktningstrømmen setter solidariteten mellom nord og sør i Europa under press og enkelte medlemsland beveger seg i autoritær retning i strid med unionens grunnprinsipper.

På toppen av disse krisene kom koronapandemien i mars 2020. Grensene ble stengt, hvert land tviholdt på sine munnbind og innførte nasjonale tiltak. Det var hvert land for seg og EU var helt på sidelinja.

EU har tilsynelatende feilet gang på gang. Knaker det nå i sammenføyningene i EU-byggverket? Står unionens framtid på spill?

Tvert om, mener Marianne Riddervold, som er professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

– 2020 var året da EU gikk fra å være handlingslammet til å ta et sjumilssteg framover, sier hun.

Omslag bok

Marianne Riddervold har redigert «The Palgrave Handbook of EU Crises» sammen med Jarle Trondal og Akasemi Newsome. Boka blir utgitt på nyåret. 

Bygges på kriser

Marianne Riddervold mener historien viser at det er nettopp gjennom kriser EU kommer seg videre.

I den nye boka « The Palgrave Handbook of EU Crises» skriver hun og en rekke andre EU-spesialister om hvordan kriser har formet EU helt siden starten. Samarbeidet som etter hvert skulle bli EU startet da Europa lå i ruiner etter andre verdenskrig. Det indre markedet ble til under den kalde krigen. En felles utenrikspolitikk da Europas maktesløshet ble blottlagt under krigene på Balkan.

– Når det kommer store utfordringer har EU kommet sammen og utviklet seg videre i respons til disse krisene. Slik har det også vært i år.

Det europeiske samarbeidet viste sin utilstrekkelighet da pandemien slo inn over kontinentet. Men svaret så langt har vært mer EU, ikke mindre.

Helse på EUs bord 

EU-samarbeidet har alltid vært et kompromiss mellom hva som skal besluttes i hvert enkelt land og hva som skal besluttes i Brussel.

Helsepolitikken har til nå vært nasjonal. Nå er det enighet om at EU må samarbeide tettere på helsefeltet, noe som kan være med å forme det videre europeiske samarbeidet.

– Med pandemien har det skjedd et skifte i medlemslandenes syn på hvorvidt EU skal blande seg inn i helsepolitikken eller ikke, sier Marianne Riddervold. 

Når vaksineringen nå starter i land etter land i Europa, er det EU som har stått for innkjøp og fordeling av vaksinene.

Unionens felles helsebudsjett har vokst kraftig, EU vil gå i bresjen for et bedre internasjonalt helsesamarbeid og diskuterer en mer samordnet krisehåndtering med både sivile og militære virkemidler.

Et steg mot et føderalt Europa

Under kriseåret 2020 ble EU-landene også enige om noe som på sikt kan vise seg å være et stort sprang mot et føderalt Europa, ifølge Riddervold.

Krisepakken som ble vedtatt i juli innebærer at EU for første gang har tatt opp og står ansvarlig for felles gjeld, noe som til nå har vært utenkelig. EU-kommisjonen låner penger i finansmarkedene, som så skal distribueres både i direkte støtte og i langsiktige lån til land berørt av krisen

–Dette er den største endringen i retning tettere integrasjon siden innføringen av euroen, sier professoren ved Høgskolen i Innlandet. 

Spørreundersøkelser viser også at befolkningen – kanskje i motsetning til hva man kanskje skulle tro – ikke har blitt mer skeptiske til EU etter skuffelsen over den svake håndteringen av pandemien.

Tvert imot mener et stort flertall at krisen viser at EU må styrkes for bedre å kunne håndtere helsekriser og andre kriser i fremtiden.

En solid union

Koronakrisa føyer seg inn i en rekke store kriser de siste åra som EU stort sett har håndtert overraskende bra, mener professoren ved Høgskolen i Innlandet.

I den nyutgitte boka hun har redigert sammen med Jarle Trondal og Akasemi Newsome beskrives de på rekke og rad: Finanskrisen, eurokrisen og migrasjonskrisen, for å nevne noen.

– EU har både langsomt tilpasset seg krisene, gjort nødvendige reformer og fortsatt integreringen i møte med kriser. Dette viser at EU har nådd et stadium der unionen er tilstrekkelig konsolidert til å kunne takle krisesituasjoner. Krisene utfordrer ikke lenger EU som politisk enhet.

Brexit og autoritære strømninger

Den høyaktuelle Brexitkrisen blir også behandlet grundig. For første gang i historien trekker et medlemsland seg ut av unionen.

Det kommer til å ta år før vi får se de fulle konsekvensene av dette for EU-samarbeidet, skriver forfatterne.

– Det viktigste EU har gjort for å manøvrere brexit er å opptre samlet i forhandlingene, sier Riddervold.

Det som kanskje kan bli den mest grunnleggende utfordringen framover mener Riddervold kan bli å ivareta kjerneverdiene i verdifellesskapet EU når medlemsland som Polen og Ungarn går i en ikke-demokratisk retning med svekkelse av rettsstaten og minoriteters rettigheter.

– Dersom det er opp til medlemslandene å definere hvilke EU-regler man velger å følge, som nå er tilfellet i Polen og Ungarn, risikerer man å undergrave hele prosjektet. Å finne en balanse mellom effektive løsninger på felles utfordringer og langsiktig legitimitet og respekt for kjerneverdiene blir på lang sikt den store testen på EUs evne til å håndtere kriser, avslutter professoren i statsvitenskap.

Referanse: Marianne Riddervold m.fl.: The Palgrave Handbook of EU Crises. Palgrave, 2021.

Denne artikkelen er også publisert i forskning.no 

 

Vil du hjelpe oss å bli bedre?

Vil du hjelpe oss?

Vi vil bli bedre. Høsten 2021 lanseres inn.no på ny nettløsning. Vi setter pris på om du hjelper oss ved å svare på en kort spørreundersøkelse.

Du kan lese mer her.

Ønsker du å delta?