Language: NOR | ENG

Ønsker å videreføre videooverførte disputaser

 Ønsker å videreføre videooverførte disputaser

Videooverføring av Roald Undliens disputas 10.juni. I bildet disputasleder Peer Jacob Svenkerud og doktoranden. 

Vårens erfaringer med bruk av digitale hjelpemidler under disputaser er så gode at HINN ønsker å gjøre dette til en fast ordning.

Markeringen av avslutningen av et doktorgradsarbeid er tradisjonelt en høytidelig affære: Auditoriet er pyntet, publikum reiser seg når doktoranden og opponentene ankommer i prosesjon.

Da koronarestriksjonene var på sitt strengeste i mars og april prøvde Høgskolen i Innlandet seg med heldigitale disputaser, der alle deltakerne satt hvert sitt sted.

I juni har HINN arrangert tre disputaser som gikk både fysisk og digitalt. Det var fra myndighetenes side åpnet for arrangementer med inntil 50 deltakere, men mange var forhindret fra å delta på grunn av reiserestriksjoner.

På kort tid fikk høgskolen på plass en løsning som lenge har vært en drøm: En kombinert fysisk og digital disputas.

roald.undlien-inn.no (1)

Doktorand Roald Undlien

Doktorand og disputasleder interagerte med opponenter som satt andre steder i verden. I salen var det inntil 50 forhåndspåmeldte tilhørere. Arrangementet ble samtidig strømmet via høgskolens nettside til alle de som ikke hadde anledning til å komme.

Svært fornøyd doktorand

I flere år har Roald Undlien gledet seg til dagen han skulle disputere i festsalen på Storhove i Lillehammer, om hvordan f rivillig arbeid kan endre utviklingshemmedes livssituasjon. Han ønsket ikke å gjennomføre en heldigital disputas bak datamaskina i april, og er glad det skjedde i høytidelige former i høgskolens lokaler 10.juni.

– Jeg var innstilt på at det skulle bli en festdag. Det ble det, høytideligheten ble bevart med familie og venner til stede i salen, samtidig som kompisgjengen min i Trøndelag kunne følge med på videooverføringen, sier han.

Den ene opponenten satt i Skåne i Sverige, den andre i Trondheim. Undlien synes det fungerte godt, selv om han skulle ønsket seg noen tekniske justeringer med en ekstra lydmonitor.

– Dette er definitivt noe å ta med seg videre. Fordelen er at man står mye friere i å velge opponenter. Terskelen for å si ja blir lavere, særlig for godt voksne som ikke orker reise like mye som før.

For Johanne Ilje-Lien var det viktig at disputasen ble strømmet siden mange kolleger ikke kunne reise til Lillehammer. Hun var den første som prøvde ut løsningen da hun disputerte om hvordan barnehageansatte møter barn som er nye i Norge og som de ikke har et felles språk med.

– Auditoriet var et godt rom å være i, på den måten at man fikk oversikt og god kontakt med publikum, sier hun.

Også hun har noen innspill til hvordan den tekniske gjennomføringen kan bli enda bedre.

Planlegger fast ordning

For forskningsavdelingen ved HINN har vært krevende å få på plass en slik løsning på kort tid, samtidig som de måtte ta hensyn til smittevern.

– Vi er veldig glade for at kollegene våre ved IT og renhold tok utfordringen og fant løsninger slik at vi fikk denne kinderegg-løsningen, sier seniorrådgiver  Johanne Kielland Servoll.

Johanne Kielland Servoll

Seniorrådgiver Johanne Kielland Servoll

Erfaringene er så gode at de nå planlegger hvordan de kan videreføre vårens eksperiment. Hun ser muligheten for å få med sterke fagpersoner fra hele verden som opponenter – uten at de trenger å reise.

– De som er eksperter på sine fagområder er ofte travle folk som ikke kan prioritere å ta en svipptur til Norge for å være på disputas i noen timer. En enda viktigere grunn er at denne løsningen tar hensyn til miljøet.

Hun tror likevel dette ikke blir hovedregelen.

– I de fleste tilfeller vil man ønske et fysisk møte mellom komité, doktorand og publikum. Det gir en annen nærhet og dynamikk i formidlingssituasjonen.

Servoll har også sett at langt flere enn før får med seg disputasen når den er tilgjengelig i videooverføring.

– Mange fagmiljøer er geografisk svært spredd, både nasjonalt og internasjonalt, og strømming gir doktorandene en unik mulighet til å formidle sine doktorgradsprosjekter, sier Servoll.