Language: NOR | ENG

Kan redde livet til koronapasienter

Illustrasjonsbilde blodprøver

Forskerne klarer nå å gjøre rask diagnostikk av bakteriell infeksjon og antimikrobiell resistens innen fire timer. Neste år skal de prøve metoden i normal, klinisk bruk på pasienter. (Illustrasjonsbilde: Colourbox). 

Nesten halvparten av de som dør med korona har en sekundær bakterieinfeksjon. HINN-forskere utvikler ny metode for diagnostisering. 

På bioteknologi-laboratoriet på Hamar jobber førsteamanuensis Rafi Ahmad og hans kolleger på spreng med det store prosjektet sitt: En ny metode som kan gi helsepersonell raskere svar på hva som feiler pasienten og hvilken antibiotika som må brukes.

I dag tar det mellom to og fire dager å dyrke fram en bakteriekultur for å se hvilken bakterie man står overfor. Det kan være for lang tid når en person er alvorlig syk.

Forskerne ved Institutt for bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet har sammen med kolleger ved Folkehelseinstituttet og Oslo Universitetssykehus nylig publisert en vitenskapelig artikkel i Nature Scientific Reports om en studie som gir oppløftende resultater for framtidig anvendelse av metoden.

– I denne artikkelen har vi vist at vi kan gjøre rask diagnostikk av bakteriell infeksjon og antimikrobiell resistens innen fire timer med bruk av blodkultur, sier Ahmad.

Portrett

Rafi Ahmad er førsteamanuensis ved Institutt for bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet. Han har håp om at metoden kan redde koronapasienters liv.

Fortsatt er ikke metoden ferdig utviklet til vanlig bruk på sykehus rundt i verden. Men: Rafi Ahmad sier de nå håper å komme i gang med å teste metoden i normal klinisk bruk på Oslo universitetssykehus første halvår neste år.

Koronapasienter kan reddes

Behovet for hurtigere diagnostisering er aktualisert av koronapandemien.

Forskning på pasienter i Wuhan i Kina viser at det i mange tilfeller er en sekundær bakterieinfeksjon som tar livet av de koronasmitede. Ifølge Rafi Ahmad tyder mye nå på at over 50 prosent av de som dør har en bakteriell infeksjon i tillegg til å være smittet av viruset.

Nesten alle koronapasienter får antibiotikabehandling, men resistens er et stort problem i flere deler av verden. 

– Betydningen av å kunne sette diagnose raskere kan være stor. Pasienter vil kunne få raskere og riktigere behandling. Ikke alle trenger antibiotika, men hvis det har utviklet seg en bakteriell lungebetennelse, er antibiotika nødvendig.

Feil bruk av og resistens mot antibiotika og antibiotikaresistens er et stort, globalt helseproblem. Dette antas å være årsak til 33 000 dødsfall årlig bare i Europa

– Målet er riktig antibiotika til riktig pasient til riktig tidspunkt, avslutter førsteamanuensis  Rafi Ahmad.

 

Figur fra vitenskapelig artikkel

Tidslinje som viser forløpet fra det tas en blodprøve til prøveresultatet er klart (figur fra artikkelen i Nature Scientific Reports)

Se også NRKs artikkel om Rafi Ahmads forskning fra november 2019

Kilde: Arne M. Taxt, Ekaterina Avershina, Stephan A. Frye, Umaer Naseer, Rafi Ahmad:  Rapid identification of pathogens, antibiotic resistance genes and plasmids in blood cultures by nanopore sequencing, Nature Scientific Reports, mai 2020.