Language: NOR | ENG

HINN-stipendiat får oppmerksomhet i Danmark

HINN-stipendiat får oppmerksomhet i Danmark

Rahma Vetlesdatter Søvik er stipendiat på Høgskolen i Innlandet (Foto: Privat)

Et innlegg på en konferanse for migrasjonsforskere gjorde at HINN-stipendiat Rahma Vetlesdatter Søvik ble nevnt av minister og havnet i sentrum av en heftig debatt om innvandringsforskning i Danmark.

– Jeg er nok selve symbolet på en forskerstudent uten troverdighet i enkelte kretser, sier stipendiaten på Fakultet for helse- og sosialvitenskap og ler.

Rahma er oppvokst på Stovner i Oslo og konverterte til islam for 14 år siden. Hun har siden 2019 vært ansatt som stipendiat i doktorgradsprogrammet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling, BUK.

Der skriver hun om hvordan familieliv erfares i Norge av norske muslimske mødre som har bodd eller fortsatt bor i utlandet. Arbeidstittelen på prosjektet er «Muslimske barnefamiliers vandringer – å finne og bygge seg et hjem».

Med denne bakgrunnen har hun blitt dratt inn i en diskusjon i Danmark der forskere blir beskyldt for å drive med politisk aktivisme forkledd som vitenskap. OG - at politikerne bør gripe inn overfor disse forskningsmiljøene.

Armlengdes avstand

I Danmark startet diskusjonen om hvor grensene mellom politikk og vitenskap går i fjor høst.

Kristeligt Dagblad

Et av flere utspill fra den danske forskningsministeren som har fått forskere til å stille kritiske spørsmål (Faksimile: Kristeligt Dagblad)

Integrasjonsministeren hadde bestilt en rapport om temaet sosial kontroll i innvandrermiljøer. Men rapporten fra forskerne skuffet ministeren.

Derfor ble den lagt bort – til store protester fra forskermiljøer.

Konklusjonene kunne nemlig så tvil om regjeringens politikk siden den blant annet anbefalte koran- og islamundervisning.

Saken ble ikke bedre av at forskningsminister Ane Halsboe-Jørgensen fra Socialdemokraterna i Folketinget svarte slik på spørsmålet fra Dansk Folkeparti om skillet mellom politikk og forskning: 

  • ”Det er for mig at se bekymrende, når der viser sig et billede af en lidt for ensporet teoretisk tilgang inden for visse forskningsfelter”

Var danske myndigheter i ferd med å gå vekk fra prinsippet om at forskning og politikk skal være på en armlengdes avstand fra hverandre? Var de i ferd med å begynne å styre hva som er dårlig eller god vitenskap?

Gjenoppdragelsesreiser?

Weekendavisen i Danmark ville finne ut av dette og deltok på en stor konferanse for migrasjonsforskere i Norden arrangert av foreningen The Nordic Migration Research (NMR).

Der var også Rahma. Hun holdt en presentasjon i en av workshopene.

Weekendavisens referat herfra var en av grunnene til spørsmålet Dansk Folkeparti stilte til forskningsministeren i Danmark.

Weekendavisen skrev dette om Rahmas innlegg: I projektet foreslår Søvik et andet syn på genopdragelsesrejser, der ”potentielt kan åbne op for et eventyr, en følelse af sikkerhed og lighed samt nye muligheder for både børn og forældre”.

– Jeg bruker ikke dette begrepet gjenoppdragelsesreise, og forsker ikke på den type utreise som det begrepet handler om. Jeg snakket heller ikke om det på presentasjonen. Journalisten i Weekendavisen har erstattet mitt begrep ”hijra” - muslimsk relokalisering” til dette begrepet. Slik har de forvrengt både min presentasjon og min forskning, sier Rahma.

Akademikerbladet

Debatten om skillet mellom politikk og forskning i Danmark har til tider gått hett for seg (Faksimile: Akademikerbladet)

Gjenoppdragelsesreiser er et punkt i den danske regjeringens plan for å bedre integreringen og motvirke parallellsamfunn. Begrepet viser til utsending av barn som blir holdt tilbake i hjemlandet, på Koranskoler og lignende institusjoner.

Rahma mener det finnes ulike grunner til at muslimske familier utvandrer fra Norge og at det er viktig å belyse dette for å nyansere forståelsene av muslimers foreldreskap.

– Det er synd og alvorlig dersom muslimske borgeres flytteprosesser automatisk reduseres til en høyproblematisk form for utreise. Selvsagt er ikke alle muslimske familiers utflytting problematisk. Å åpne opp forskningen på et felt, er ikke det samme som at man ikke tar på alvor problemer, eller at man nekter problemenes eksistens. 

Urovekkende

I Danmark har protestene fra forskere og akademia mot enkelte politikeres ønske om å styre forskningen, vært høye og sterke. Utviklingen blir både kalt skremmende og farlig.

– Jeg synes det er urovekkende at en minister kan uttale seg på bakgrunn av et sitat fra en avis, sier Rahma.

I sin forskning er Rahma nysgjerrig på blant annet sammenhenger mellom bosted, flytteprosesser, religiøsitet og minoritetsstatus. Et sentralt spørsmål er hva som virker formende på mødrenes arbeid for å skape og sikre gode forhold for sine barn og familie som helhet.

Hun tar utgangspunkt i hva mødrene selv forteller om sine valg av bosted, både innenfor og på tvers av landegrenser.

­– Dersom politikere skal sensurere forskningsspørsmål, perspektiver og resultater de ikke liker kan det skremme vekk studenter og forskerspirer som snuser på akademia, og vil utforske tematikker de er interesserte i.

Hun sier hun brenner for et mangfoldig, kreativt og åpent akademia, der ulike perspektiver får bryte mot hverandre.

– Denne debatten er kjempeviktig! Hva slags type samfunn skaper vi hvis politikere og ministere skal styre forskningen? Det er høyt kompetente bedømmelsesutvalg som vurderer våre vitenskapelige arbeider. Politikere og ministere burde sette sin lit til at det systemet fungerer, avslutter Rahma.