Language: NOR | ENG

Heier og Grung med bok

Portretter

Tormod Heier og Micheline Egge Grung har redigert antologien «Stortinget og den lange krigen, 1991-2021».

Stortingets rolle i krig de siste 30 årene er tema for boka «Stortinget og den lange krigen, 1991-2021».

Boka er utgitt på Gyldendal forlag og er redigert av Micheline Egge Grung, forsker og stipendiat ved Høgskolen i Innlandet, og Tormod Heier, forskningsleder på Stabsskolen ved Forsvarets høyskole og professor II ved Høgskolen i Innlandet.

Antologien består av bidrag fra jurister og statsvitere med kompetanse innen forfatningsrettslige, folkerettslige og utenrikspolitiske spørsmål.

– Vi har samlet noen av landets fremste eksperter på både juss og politikk for å gi et mer helhetlig perspektiv på militærmaktens rolle i det norske politiske systemet, sier Tormod Heier.

Stortinget har gitt fra seg makt

Forfatterne visere at beslutningene om å sende norske kvinner og menn i krig, stort sett har vært tatt utenfor Stortingets plenumssamlinger. Våre folkevalgte har heller ikke ført et særlig aktivt tilsyn med Norges involvering i disse krigene. 

Skjermbilde (20)

Grung har studert stortingsdebatter og vedtak siden 1991, da den kalde krigen var slutt og Norge skulle ta stilling til konflikten som oppsto da Saddam Husseins Irak invaderte Kuwait. Hun har sett på politikernes behandling av Kosovo-krigen i 1999, Afghanistan fra 2001 til i dag og Norges involvering i Libya i 2011.

– Stortingets medvirkning er svekket gjennom disse årene. Beslutningsprosessene har foregått i regjeringen og har ikke vært særlig åpne, sier Grung.

Tormod Heier sier Stortingets rolle har vært underkommunisert.

– Mer oppmerksomhet må rettes mot Stortingets rolle, spesielt som sparringpartner til beslutningsgrunnlaget for å gå til krig.

I boka trekkes paralleller til andre lands praksis. Heier har skrevet om to av Norges viktigste allierte, Storbritannia og USA.

– I Storbritannia har det blitt mer demokratisk kontroll siden 2001, mens i USA har vi sett det motsatte, der har presidenten fått større handlingsrom.

 «Den lange krigen»

Selv om konfliktene har vært ulike, mener forfatterne det gir mening å snakke om «én lang krig».

– Norge har vært involvert i en lang rekke kriger fra avslutningen av den kalde krigen helt til i dag, mer eller mindre som én sammenhengende krig. Derav «den lange krigen», sier Micheline Egge Grung 

Med avslutningen av den kalde krigen gikk Norge inn i en ny sikkerhetspolitisk epoke. 

– Mens vi tidligere så på Forsvaret som et nødvergeinstrument på egen jord, har disse 30 årene vist at Forsvaret i dag er et integrert, utenrikspolitisk instrument som titt og ofte brukes, sier Tormod Heier.

Problemstillingene forskerne reiser er også aktuelle i forbindelse med at et tverrpolitisk utvalg, Harberg-utvalget, nylig har anbefalt Stortinget å vurdere å grunnlovfeste et krav om at det skal samtykke før norske styrker sendes til utlandet