Language: NOR | ENG

Disputas: Utdanning av ungdom gjennom idrett

Svein Erik Nordhagen.

Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 står i sentrum for avhandlingen til Svein Erik Nordhagen. Foto : Alexander Eriksson. 

Svein Erik Nordhagen disputerer med en casestudie av Ungdoms-OL 2016 på Lillehammer. 

Høgskolelektor Svein Erik Nordhagen disputerer ved ph.d.-programmet Barn og unges deltagelse og kompetanseutvikling (BUK) ved Høgskolen i Innlandet den 28. august.

Ungdoms-OL ble etablert på årsmøtet til den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) tilbake i 2007 og presentert som IOCs viktigste strategi for å fremme læring gjennom idrett blant ungdom. I motsetning til de olympiske leker og de fleste andre internasjonale idrettsarrangement ble læring sidestilt med selve idrettskonkurransene.

Rettet oppmerksomheten mot Ungdoms-OL i 2016

Den fjerde utgaven av ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 står i sentrum for denne avhandlingen, der Nordhagen har gjennomført en casestudie der han ser på arrangementet som en læringsarena for ungdom i en toppidrettskontekst. Denne artikkelbaserte doktorgradsavhandlingen består av fire engelske fagartikler og er en kvalitativ studie basert på dokumenter og intervjuer med en rekke informanter, inkludert representanter fra IOC, arrangementskomiteen og lokale samarbeidspartnere, samt utøvere og lokal skoleungdom.

Mest opptatt av egen prestasjon

Under Ungdoms-OL på Lillehammer tilrettela arrangøren for læring gjennom det såkalte Learn and Share-programmet rettet mot utøverne, samt skoleprogrammet Drømmedagen rettet mot lokal skoleungdom.

- Et av de viktigste funnene var at de unge idrettsutøverne var betydelig mer interessert i de læringsaktivitetene som de kunne bruke til å forbedre egen prestasjon i idretten de konkurrerte i, enn i læringsaktivitetene som var rettet mot personlig utvikling og samfunnsansvar, forteller Nordhagen.

Studien viser at utøvernes læringsutbytte ble begrenset av fokuset på å prestere i det som til da var deres livs største idrettskonkurranse.

- Skoleelevene forteller om en god dag med økt interesse for olympisk idrett der de i noen grad også ble inspirert til økt deltagelse i idrett selv, men opplevde et noe manglende læringsutbytte, sier Nordhagen.

Brukt for å skape økt deltagelse blant ungdom

Ungdoms-OL 2016 ble bevisst brukt av flere lokale organisasjoner til å skape økt interesse og deltagelse i både organisert og uorganisert idrett blant ungdom. Strategiene var Prøv Sporten og flere skoleprogrammer som Drømmedagen og byggingen av to nye idrettsanlegg (Ungdomshallen og curlinghallen) i forbindelse med arrangementet.

- De nye idrettsanleggene har i etterkant ført til økt deltagelse blant barn og unge i ishockey og curling. Til tross for at skoleprogrammene involverte alle 20 000 elever i ungdoms- og videregående skole i Innlandet, ser den langvarige effekten av skoleprogrammene ut til å være mer begrenset, mener Nordhagen.

Ungdoms-OL 2016 ble på flere måter en suksess og sikret videreføringen av arrangementet etter en grundig evaluering av IOC. Fire år senere ble ungdoms-OL ble arrangert i Lausanne, men ifølge Nordhagen er fokuset nå i større grad på idrettskonkurransene. Læringsprogrammene har blitt nedprioritert og arrangementet har beveget seg bort fra konseptet som ble vedtatt i 2007.

- Dette er relativt nytt forskningsfelt, og avhandlingen gir et praktisk eksempel på Olympismens tvetydige karakter, nærmere bestemt utfordringene med å kombinere de opprinnelige olympiske idealene om å utdanne ungdom gjennom idrett med eliteidrett på toppnivå, avslutter Nordhagen.