Language: NOR | ENG

Disputas : Litterære lesemåter i bildeboksamtaler

Profilbilde Tove Sommervold.

Tove Sommervold forsvarer sitt doktorgradsarbeid 26. august ved studiested Hamar. Foto : Privat. 

Hvordan leser ungdomsskoleelever bildebøker? Det er et av spørsmålene Tove Sommervold har undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.  

En gruppe niendeklassinger og deres lærer står i sentrum for denne avhandlingen. Sommervold har sett nærmere på hvordan lærer og elever nærmer seg bildebøker i ulike litteraturdidaktiske samtalesituasjoner i norskfaget. Arbeidet omfatter nærstudier av lærerledede klassesamtaler og av gruppesamtaler mellom elevene der læreren ikke deltok. I avhandlingen argumenterer Sommervold for at innsikt i lesemåter som er i bruk i litteraturlesingsaktivitetene kan gjøre det lettere å få øye på ulike former for litterær kompetanse hos elevene.

Ulike lesemåter dominerer i ulike didaktiske situasjoner

Et av studiens funn er at lesemåtene i de elevstyrte gruppesamtalene på flere måter skiller seg fra lesemåtene i de lærerledede klassesamtalene. Forskjellene skyldes blant annet at ulike litteraturdidaktiske situasjoner åpner for ulike tilnærmingsmåter til bildebøkene, forteller Sommervold. Samlet viser materialet at et bredt spekter av lesemåter kan bli aktivert i norskfagets litteraturlesingspraksiser.

- Elevgruppenes bildeboklesing handlet først og fremst om å finne sammenheng og mening i fortellingen, det vil si at handlingsorienterte og fortolkende lesemåter dominerte, sier Sommervold. I de lærerledede samtalene lå vekten i større grad på innlæring av nye fagbegreper og nærstudium av verbale og visuelle virkemidler. Underveis ledet også læreren elevene inn i en mer innholdsorientert utforsking av enkeltoppslag i bildeboka.

I klassesamtalene snakket lærer og elever om bildeboka Skylappjenta av Iram Haq og Endre Skandfer, og i elevstyrte gruppesamtaler leste og diskutere elevene bildeboka Akvarium av Gro Dahle og Svein Nyhus.

Elevene tok selvstendig ansvar i gruppesamtalene

Studien indikerer at det kan ligge et stort potensial i å la ungdomsskoleelever lese og diskutere litterære tekster på egen hånd, etter at de først har fått trent på denne typen lesing og diskusjon under kyndig veiledning av læreren.

- Elevene i studien viste selvstendighet og engasjement i de selvstyrte gruppene, trolig fordi de måtte påta seg et større ansvar for meningsskapingen når læreren ikke deltok i samtalen, forteller Sommervold.

I elevintervjuene som ble gjennomført kom det fram at mange av elevene oppfattet litteraturarbeid som langt mer krevende på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. I ungdomsskolens norskfag opplevde de større forventninger til at de skulle tolke og uttrykke egne meninger om tekstene de leste.

- Et sentralt mål i det nye norskfaget som nå skal settes ut i livet, er at elevene skal utvikle evnen til selvstendig tenkning rundt et bredt utvalg av tekster og sjangre, deriblant de skjønnlitterære tekstene, sier Sommervold.  Hun håper og tror at funnene i forskningsarbeidet vil komme både lærere og elever til gode, og også bidra til videreutvikling av norskfagets litteraturundervisning.

- Forhåpentligvis kan funnene være en støtte for lærere og lærerstudenter som underviser i litteratur.  Ved at arbeidet setter søkelyset på lesemåter i litteratursamtaler, konkretiserer det samtidig trekk ved den litterære kompetansen som trenes i norskfaget, sier Sommervold.