Language: NOR | ENG

Disputas : Beslutninger om hjelpetiltak i barneverntjenesten

Elizabeth Langsrud

Elizabeth Langsrud disputerer ved studiested Lillehammer 18. september. Foto : Privat. 

Elizabeth Langsrud forsvarer sitt doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Innlandet 18. september. 

Hva ser barneverntjenesten på som utfordrende i beslutningsarbeidet sitt, og hva gjøres for å håndtere disse utfordringene? Det er blant spørsmålene Langsrud har ønsket å se nærmere på. Hun har i arbeidet med studien gjennomført 18 kvalitative intervjuer med ansatte i barnevernstjenesten om deres arbeid med familier til 22 barn. I tillegg har hun gjennomført argumentasjonsanalyser av skriftlige beslutninger om hjelpetiltak i disse familiene.

- Analysen av intervjumaterialet synliggjorde opplevelsen av usikkerhet i beslutningsarbeidet som barnevernstjenestens hovedutfordring. Det er et av de viktigste funnene i studien, sier Langsrud.

Fra myndighetenes side legges det i dag konkrete føringer på hvordan barnevernssakene skal håndteres gjennom måten barnevernet er organisert på og hvilke rammer tjenesten har. Her legges det i utgangspunktet opp til en lineær faseinndeling av arbeidet med familiene, men studien til Langsrud viser at det kan være utfordrende.

- Det motsetningsfylte mellom disse føringene og den komplekse og ikke-lineære virkeligheten som barnevernstjenesten står i blir synliggjort i avhandlingen, sier Langsrud.

Hun mener at avhandlingen kan bidra til større innsikt i hvorfor barnevernstjenesten får kritikk for at den ikke realiserer myndighetenes styringstiltak, som å følge opp lovpålagte begrunnelseskrav.

- Avhandlingen bidrar med kunnskap om mønstre ved barneverntjenestens praksis, og setter disse mønstrene inn i en samfunnsmessig sammenheng. Dette bidrar til å synliggjøre strukturene bak utfordringene og strategiene til barneverntjenesten – som ofte er noe som blir tatt for gitt, mener hun.

Frivillige hjelpetiltak er i dag den mest anvendte tiltaksformen i barneverntjenesten, men vi vet lite om beslutningsprosessen som leder fram til enkeltvedtak om frivillige hjelpetiltak. Usikkerheten i beslutningsarbeidet som blir synliggjort i denne avhandlingen er en hovedutfordring som barneverntjenesten har ulike strategier for å håndtere.

Det er totalt tre strategier som har blitt avdekket i denne studien, forteller Langsrud.

- En barnevernskapt virkelighet er en strategi som viser til at barneverntjenesten former foreldres omsorgsevne og barns omsorgssituasjon gjennom en normativ og skjønnsmessig kartlegging, forteller Langsrud.

Den andre strategien er en form for problemfragmentering der barneverntjenesten fragmenterer familiens problemer i ulike biter slik at de enkelte bitene kan håndteres og passes inn i repertoaret av løsninger som barnevernet har til rådighet. Den siste strategien kaller Langsrud normalitetsstokken «gode nok foreldre».

- Her benytter barneverntjenesten psykologiske teorier om samspill og tilknytning som det dominerende grunnlaget i vektleggingen av hva som er god nok foreldreutøvelse, sier Langsrud.