Etiske retningslinjer for veiledere ved HINN

Retningslinjene gjelder for oppgaveveiledning, studieveiledning og praksisveiledning på alle utdanningsnivå ved høgskolen. Både ph.d.-kandidater og studenter omtales her som studenter.

Disse etiske retningslinjene er vedtatt av HINNs Utdanningsutvalg og FoU-utvalg 16.10.2018.

Etikk i veiledning er et spørsmål om utdanningskvalitet. Veileder som er ansatt eller oppnevnt av høgskolen skal:

  • bruke sin autoritet på en profesjonell måte,
  • tilby gode læringsarenaer der det stilles tydelige forventninger til studentene, samt
  • gi studentene innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og erfaring med å anvende fagets metoder og regler for akademisk redelighet (jfr. kvalifikasjons-rammeverket).

De generelle retningslinjene for ansattes personlige atferd gjelder også for veiledning. Likebehandling og god forvaltningsskikk, innbefattet krav om taushetsplikt, er viktig i studierelaterte saker. Følgende spesifikke retningslinjer er gitt for veiledningsforholdet:

1. Respekt for studentens personlige og faglige integritet

Veilederen og student skal vise respekt for hverandres personlige og faglige integritet. De skal ikke utføre handlinger eller komme med uttalelser som kan krenke integriteten eller verdigheten til den andre. Veilederen må være åpen for reaksjoner fra studenter som påpeker usakligheter, uheldig språkbruk eller utilbørlig atferd, og legge vekt på å rette opp det som måtte være uheldig.

 2. Asymmetri i veiledningsrelasjonen

Veilederen må være bevisst den asymmetri som eksisterer i veiledningsrelasjonen. Faglig kunnskap og autoritet skal ikke utnyttes til å vinne faglige/personlige fordeler på bekostning av andre eller utnyttes til å krenke eller undertrykke andre.

 3. Doble relasjoner

Doble relasjoner i veilederforholdet bør ikke forekomme. Med doble relasjoner menes at veileder inngår i minst en annen rolle ved siden av den profesjonelle. Veilederen må sørge for å holde en profesjonell avstand til studenten og har et særskilt ansvar for ikke å innlede relasjoner som setter studenten i en sårbar situasjon.

 4. Tillit og fortrolighet

  • Veileder bør være åpen og lydhør med hensyn til personlige forhold hos studenten av betydning for avhandlingsarbeidet.
  • Veileder bør utvise stor forsiktighet og diskresjon i omtale av kolleger i veiledningen.

 5. Faglig redelighet

Veileder og student/kandidat skal forholde seg respektfullt til hverandres arbeid og gjensidig praktisere god henvisningsskikk. Dersom veileder eller student ønsker å anvende den andres datamateriale eller forskningsresultater i egne publikasjoner, forskning eller på annen måte profesjonelt eller kommersielt, skal det innhentes tillatelse på forhånd. Høgskolens reglement om opphavsrett gjelder også for studenter.

 6. Gaver og honorarer

Veileder skal ikke motta noen form for honorar for veiledning utover det som er avtalt med universitetet. Veileder må vurdere nøye de konsekvenser det kan få dersom han/hun mottar gaver eller andre ytelser fra studenten.

 7. Involvering av tredjepart ved konflikter

Dersom veileder eller student finner en veiledningsrelasjon så vanskelig at et videre samarbeid virker umulig, bør veileder/student vurdere å involvere en tredjeperson i avklaringen av hvorvidt veiledningsforholdet bør opphøre eller reforhandles.

 8. Høgskolen og veileders forpliktelser overfor studentene

  • Høgskolen må kvalitetssikre veiledningen gjennom opplæring og/eller bevisstgjøring om det å veilede.
  • Veilederen må utvise respekt for veiledning som kompetansefelt og de særegne utfordringene som veiledning representerer. 
  • Veilederen bør sette av tid i veiledningen til å drøfte hvordan arbeidet skal legges opp. Arbeidsformen bør evalueres underveis og justeres i tråd med resultatene av evalueringen.
  • Det er instituttenes ansvar å informere student og veileder om disse retningslinjene når et veiledningsforhold etableres.

 9. Håndtering av brudd på retningslinjene

Hvis studenten eller veileder oppfatter forhold ved veiledningssituasjonen som brudd på de etiske retningslinjene, bringes saken inn for studieprogramansvarlig. Hvis denne selv er veileder skal saken bringes inn for instituttleder.  studentene også kan henvende seg via tillitsvalgte studenter

 Appendiks

I kommentarene som følger gis presiseringer og eksempler til de enkelte retningslinjene. Det gjøres oppmerksom på at kommentarene ikke er uttømmende. Kommentarene er inndelt på samme måte som retningslinjene.

1.  Respekt for studentens personlige og faglige integritet

  • Samarbeidet med studenten skal bygge på omtanke, respekt og gjensidig tillit og være på en måte som sikrer hans/hennes rett til selvbestemmelse. Det er viktig å være kontinuerlig oppmerksom på underliggende holdninger og vanemessige forestillinger som indirekte uttrykkes gjennom språkbruk og innta et reflektert forhold til kjønn, etnisk tilhørighet, livssyn, seksuell legning, livssituasjon o.l.
  • Enhver useriøs bemerkning om studentens personlige, fysiske eller kjønnsmessige framtoning som sårer, er uakseptabel, selv om det er ment uskyldig, vennlig og/eller humoristisk.
  • Krenkende bemerkninger må vurderes ut fra mottakers oppfatning av disse. Dette kan være ord eller handlinger av erotisk/seksuell art, som fører til at den som utsettes for dette, føler seg krenket, redd eller ille til mote. Det kan dreie seg om tilsynelatende spøkefulle hint eller gester, kommentarer om kropp eller privatliv, fortrolig/intim eller seksuell berøring eller forslag om eller krav om seksuelle tjenester, eventuelt knyttet til trussel om straff eller løfte om belønning. Veileder bør invitere studentene til å si ifra om eventuelle negative reaksjoner på hans/hennes språkbruk eller atferd, direkte i situasjonen eller senere ved en passende anledning.

 2. Asymmetri i veiledningsrelasjonen

Veiledning er basert på formell, faglig og personlig autoritet, og ingen parter er tjent med at asymmetrien i veiledningsrelasjonen blir forsøkt visket ut. Samtidig gir autoriteten makt, og den enkelte veileder må derfor utvise stor forsiktighet med ikke å misbruke denne.

 3.  Doble relasjoner

  • Et eksempel på doble relasjoner er at veileder ved siden av den profesjonelle rollen har et kjærlighets/slektskapsforhold til studenten. Det kan også forekomme tilfeller der veileder har et økonomisk interesseforhold til studenten.
  • Av ovennevnte eksempler er det spesielt de relasjoner hvor veileder og student har utviklet et kjærlighetsforhold, at særskilte problemer kan oppstå. Hovedregelen i en slik situasjon er at veilederforholdet brytes. Dersom det av ulike grunner er umulig å bryte veilederforholdet, må partene forsøke å finne andre egnede løsninger. Partene må da være bevisst på at hovedregelen brytes og dermed utvise stor aktsomhet i det videre samarbeidet.  I kjølvannet av doble relasjoner kan det oppstå et habilitetsproblem ved bedømming av studentens arbeid. Det er ikke bare studentens integritet som skal beskyttes. Ingen skal kunne reise tvil om grensene mellom det private og det yrkesmessige, ei heller om veilederes upartiskhet og uhildethet.

4.  Tillit og fortrolighet

  • Veileder må betrakte seg som innehaver av en profesjonell rolle og forholdet til studenten som en profesjonell relasjon. Dette betyr at veileder må bestrebe seg på å skille mellom eventuelle private interesser og dets om er det profesjonelle fokus i en veiledningsrelasjon.
  • Veileder må ikke prioritere sine egne behov i veiledningen, f.eks. ved å betro seg om sine egne faglige eller personlige problemer med mindre det har betydning for studentens arbeid. Et av handlingsarbeid kan i perioder være psykisk krevende for studenten. Mange kommer til et punkt der de mister motet og får lyst til å gi opp. Veileder bør være oppmerksom på slike signaler hos studenten og ta dem opp til drøfting. Støtte og oppmuntring fra veileder er som regel verdifullt. Slike samtaler bør likevel ikke i vesentlig grad gå utover den tid som er satt av til faglig diskusjon. Dersom veileder vurderer at studenten trenger hjelp på grunn av problemer i privatlivet, bør veileder som hovedregel oppfordre studenten til å oppsøke aktuelle hjelpeinstanser. Det er en selvfølge at fortrolige opplysninger som eventuelt har fremkommet under veiledningen fra studentens side, ikke videreformidles til utenforstående.
  • Veileder har et særlig ansvar for å være varsom med åpenhet om interne kollegiale forhold. Veileder kan ikke uten videre regne med at studenten utviser den samme påpasselighet i omgang med fortrolig informasjon som den veileder er forpliktet av.

 5.  Faglig redelighet

Faglig redelighet må etterleves i like høy grad overfor studenten som overfor andre forskerkolleger. Det bør være åpne og klare linjer mellom veileder og student når det gjelder veileders bruk av studentens datamateriale eller forskningsresultater og hvilken henvisningspraksis som gjelder for upubliserte og publiserte masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger.

 6.  Gaver og honorarer

Veiledning er en del av ansattes arbeidsplikt ved universitetet. I enkelte tilfeller vil andre finansieringskilder være inne i bildet. I slike tilfeller skal det være klare avtaler om honorering av veiledning med den ansattes institutt slik at det ikke kan reises tvil om berettigelse av honorering og/eller upartiskhet.

7.   Involvering av tredjepart ved konflikter

  • Begge parter i et veiledningsforhold bør være innstilt på å gjennomføre samarbeid på tross av vansker som måtte oppstå og ta ansvar for at samarbeidet skal fungere. Å kontakte en tredjeperson som kan bistå partene i å rydde opp i eventuelle konflikter og få til en enighet om form og innhold på det videre samarbeidet, kan ha avgjørende effekt.
  • En konfliktmegling kan hindre at veilederforholdet bryter sammen med de eventuelle problematiske følger det kan få. I de tilfellene der slike anstrengelser ikke lykkes eller at partene i utgangspunktet er enige om å bryte veilederforholdet, må fakultetet ha prosedyrer for avbrytelse/skifte av veileder.
  • (Det vises til veiledningsavtale for masteroppgaven og standardavtalen for forskerutdanning når det gjelder prosedyrer i forbindelse med avbrytelse og skifte av veileder.)

8.   Høgskolens og veileders forpliktelser overfor studentene

  • For å øke kompetansen på veiledningen, er det nødvendig å skape større offentlighet og åpenhet rundt denne virksomheten.
  • Høgskolen bør f.eks. arrangere regelmessige seminarer der fagligpedagogiske og etiske problemstillinger knyttet til veiledningen, tas opp til drøfting.
  • Å utvise respekt for veiledning som kompetansefelt innebærer at veileder kontinuerlig tilegner seg kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner for å kunne ivareta sine plikter som faglig støtte i studentens arbeid på best mulig måte. Å være en god faglig støtte betyr også å være grundig forberedt, møte opp til avtalt tid og unngå avbrytelser og forstyrrelser i veiledningstimene. (Se veiledningsavtale for masteroppgave og standardavtalen for forskerutdanning for informasjon om de faglige krav som pålegges veilederen.)
  • Det er like viktig at veilederen er bevisst sin funksjon som rollemodell for studentene, som at det kontrolleres at studenter også lever opp til de standarder som forskere er forpliktet av.
  • En veiledningsrelasjon er en yrkesrelasjon som fungerer best når samarbeidet mellom de to er avtalt dem imellom. Gjennom hele veiledningsprosessen bør veileder ta initiativ til en åpen samtale om hvordan veiledningen skal legges opp og gjennomføres, slik at arbeidet i størst mulig grad forstås på samme måte av de to partene og er en rimelig avveining av eventuelt motstridende interesser og behov.
  • Fakultetene må utarbeide en rutine for hvordan retningslinjene skal gjøres kjent for student og veileder.
  • For veiledningsforhold på ph.d.-nivå er det ph.d.-leders ansvar å påse at det finnes prosedyre for at retningslinjene gjøres kjent ved kontraktinngåelse mellom ph.d.-kandidat og veileder(e).

(Dokument 18/02560-5 i P360)

Sist endret 17. juni 2021 09:55