English version of this page

Veiledning til bedømmelseskomiteens arbeid

Denne veiledningen bygger på Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader anbefalt av UHR 22. mars 2007 og er satt opp innenfor rammen av HINNs regelverk for doktorgradsutdanning. Formålet med veiledningen er å gi bedømmelseskomiteer informasjon om arbeidet med bedømmelsen av en doktoravhandling, om hvordan innstillingen bør utformes og om vurdering av prøveforelesning og disputas.

Komiteens vurdering baseres på følgende regelverk

  1. Forskrift for graden ph.d. ved HINN
  2. Ph.d.-programmets supplerende retningslinjer (se programmenes nettsider)

Bedømmelseskomiteens vurdering av avhandlingen

Fakultetet fastsetter en tidsfrist for komiteens innstilling i forbindelse med oppnevningen av komiteen. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre arbeidsmåneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen og det skal normalt ikke gå mer enn fem arbeidsmåneder fra innlevering til disputas. Vanligvis vil det ikke være nødvendig for komiteen å møtes. Hvis dette likevel ansees som nødvendig, må komitélederen på forhånd avklare dekning av eventuelle utgifter med fakultetet.

Bedømmelsen av avhandlingen

En norsk doktorgrad er en sertifisering av forskerkompetanse på et bestemt nivå. I tillegg til avhandlingens faglige nivå og kvalitet kan kompetanse også være dokumentert gjennom prøver og deltagelse i ulike typer tiltak knyttet til opplæringsdelen. Doktoranden skal tilfredsstille minstekrav til forskerkompetanse – uttrykt gjennom krav til problemformulering, presisjon og logisk stringens, originalitet, beherskelse av aktuelle analysemetoder og refleksjon over deres muligheter og begrensninger, samt oversikt over, forståelse av og et reflektert forhold til annen forskning på området.

I bedømmelsen av avhandlingen legges det spesiell vekt på om avhandlingen er et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid på høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og fremstillingsform. Det er spesielt viktig at det blir vurdert om materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene som fremføres, er holdbare. Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at det vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelig litteratur.

Hvis avhandlingen er satt sammen av flere enkeltarbeider, må det dokumenteres og vurderes om de etter sitt innhold utgjør et hele. I slike tilfeller skal doktoranden i en egen del av avhandlingen ikke bare sammenfatte, men også sammenstille, de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene i et helhetlig perspektiv og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Denne delen av avhandlingen er derfor meget viktig både for doktoranden og for komiteen i dens vurdering.

Hvis avhandlingen omfatter fellesarbeid, skal doktoranden innhente erklæringer fra medforfatter(e) og herunder eventuelt hans/hennes/deres samtykke i at arbeidet benyttes som del av doktorgradsavhandlingen. Komiteen skal vurdere om doktorandens innsats i det/de aktuelle arbeidet/arbeider kan identifiseres og om doktoranden står som eneansvarlig for en tilstrekkelig stor del av avhandlingen. Avhandlingens sammenfattende del skal være utformet av doktoranden alene.

I spesielle tilfeller kan bedømmelseskomiteen kreve framlagt doktorandens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan også be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

Hvis avhandlingen i sin helhet er innlevert som et fellesarbeid, er det rimelig å forvente at forskningsprosjektet og/eller avhandlingen vil være mer omfattende enn det en ville forvente av et individuelt arbeid. Så langt det er mulig, skal hver av doktorandene vurderes og prøves etter de samme krav som når arbeidet er utført av én person. En avhandling for ph.d.-graden kan ikke innleveres til bedømmelse av flere i fellesskap.

Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt grunnlagsmateriale, jf. § 15-1, anbefale at ph.d.-utvalget gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Det må dreie seg om endringer som ikke er av substansiell karakter for avhandlingen, men som vil løfte den til et høyere nivå. Dette er ikke en normalordning og komiteen bør bare gi en slik anbefaling dersom den mener at en omarbeiding vil kunne gi tilfredsstillende resultat innen rammen av ca. tre (3) måneders arbeidsinnsats.

Komiteen skal i slike tilfeller gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva doktoranden må omarbeide. Den bør gi noen føringer når det gjelder på hvilke områder avhandlingen må forsterkes (for eksempel metodebruk, forholdet mellom materiale og konklusjon, begrepsbruk, klarhet i problemstilling) uten at anbefalingen kan oppfattes som en forsikring om godkjenning ved bedømmelse.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

Tillater ph.d.-utvalget en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Muligheten til å foreta mindre omarbeiding skal ikke regnes som ny bedømmelse, men fører til at bedømmelsen blir utsatt. Ordningen berører derfor ikke anledningen til ny innlevering dersom avhandlingen deretter blir underkjent.

Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Ph.d.-doktoranden kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen én gang. Disse skal foreligge i form av en egen oversikt ("errataliste") og godkjennes ved fakultetet før de oversendes komiteen senest tre uker før komiteens frist for avlevering av innstilling.

Komiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir en felles skriftlig innstilling som normalt er mellom 3 og 6 sider lang. Innstillingen skal inneholde en kort beskrivelse av avhandlingens format (monografi/ artikkelsamling), type (for eksempel teoretisk/empirisk arbeid) og størrelse. Videre skal innstillingen inneholde en omtale av avhandlingens vitenskapelige betydning og dens mest sentrale momenter vedrørende teori, hypoteser, materiale, metoder og funn.

Innstillingen skal ha en tydelig konklusjon om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Dissenser skal alltid begrunnes. Også i tilfeller der komiteen er enig om konklusjonen, kan det være ønskelig at individuelle uttalelser legges ved. I de tilfeller hvor komiteen konkluderer med å godkjenne avhandlingen for disputas, bør begrunnelsen kunne formuleres relativt kort. Komiteen bør da bestrebe seg på å gi innstillingen en generell og kortfattet form. I de tilfeller hvor komiteen anbefaler underkjennelse av avhandlingen, vil det være naturlig med en noe mer utførlig begrunnelse.

Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling om avhandlingen

Komiteens skriftlige innstilling og konklusjon om hvorvidt avhandlingen anbefales godkjent for disputas, sendes fakultetet. Fakultetet oversender innstillingen til doktoranden. Dersom doktoranden har merknader, oversendes disse skriftlig innen 14 dager til fakultetet som videresender dem til komitéens medlemmer. Komiteens eventuelle merknader til disse oversendes fakultetet. Gjennom behandlingen ved fakultetet fattes vedtak om arbeidet er verdig til å forsvares offentlig og doktoranden kan fremstille seg for doktorgradsprøven, eller om avhandlingen ikke godkjennes for disputas.

Komiteens bedømmelse av prøveforelesning(er) og disputas

Prøveforelesningen

Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.

Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre ph.d.-utvalget godkjenner et annet språk.

Formålet med prøveforelesning er at doktoranden skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Forelesningen bør normalt legges opp slik at de med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende de en ville forvente å finne blant viderekomne studenter i faget (minst ett års utdannelse innen faget).

Tema for oppgitt emne bør normalt ikke hentes fra sentrale problemstillinger i doktorgradsarbeidet. Doktoranden meddeles oppgitt emne for prøveforelesning 10 arbeidsdager før disputasen.

I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling. Prøveforelesningen er en del av doktorgradsprøven og må være godkjent før disputasen. Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan doktoranden fremstille seg til ny prøveforelesning innen 6 måneder og disputas tidligst etter 6 måneder.

Disputasen

Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre ph.d.-utvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.

Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Fakultetet eller bedømmelseskomiteen selv utpeker opponentene. Valg av opponenter bør skje slik at kritiske innvendinger overfor avhandlingen ikke undertrykkes. Første opponent innleder diskusjonen og annen opponent avslutter disputasen. Øvrige tilstedeværende som ønsker å delta i drøftingen ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen et tidspunkt som denne fastsetter og kunngjør ved åpningen.

Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvet holdbarheten av viktige konklusjoner som doktoranden har trukket i sitt arbeid. De problemstillinger som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i komitéinnstillingen. Opponentene bør bestrebe seg på - så langt det er mulig - å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående kan følge diskusjonen.

Disputasens leder har ansvar for å disponere tiden hensiktsmessig i henhold til gjennomføring av disputasens ulike deler og innen den tidsramme som er satt for disputasen som helhet. Disputasleder erklærer disputasen for avsluttet. Disputasens leder skal i den forbindelse ikke avsi en vurdering av disputasen, men vise til at komiteens vurdering av disputasen gis i komiteens innberetning.

Vurdering av disputasen

Dersom et arbeid er funnet verdig til å forsvares offentlig i disputas, vil dette normalt føre til at avhandlingen og forsvaret av den godkjennes for doktorgraden. Dersom avhandlingens sentrale konklusjoner likevel, i lys av nye momenter som kommer frem under disputasen, viser seg utvilsomt ikke å være holdbare, må bedømmelseskomiteen vurdere disputasen som ikke godkjent. Det samme gjelder dersom det under disputasen kommer frem klanderverdige forhold av vesentlig betydning for vurderingen av arbeidet, som brudd på forskningsetiske normer eller god akademisk skikk for øvrig.

Komiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen sender etter disputasen en innstilling om prøveforelesningen og disputasen samlet sett er godkjent.

Det er komiteens ansvar å avgi en anbefaling om godkjenning eller ikke godkjenning av disputasen. Dersom det fremkommer nye momenter under disputasen som skaper usikkerhet i komiteen og som ikke kan bringes på det rene under selve disputasen, bør komiteen avklare og vurdere eventuelle konsekvenser av disse før den meddeler sin endelige vurdering i innstillingen.

Avsluttende saksbehandling

Komiteens innstilling om utfallet av prøveforelesningen og disputasen oversendes fakultet for godkjenning og kreering. Fakultetet står i prinsippet fritt i sin avgjørelse, med det vil bare være aktuelt å fravike en énstemmig komitéinnstilling dersom det foreligger ekstraordinære og tungtveiende grunner for det. Slike grunner kan for eksempel være at komiteen åpenbart har feiltolket institusjonens kvalitetsstandarder, eller at det etter at innstillingen er avgitt er kommet frem nye opplysninger som har avgjørende betydning for spørsmålet om godkjenning (for eksempel avsløring av "fusk").

Dersom fakultetet godkjenner disputasen, kreerer institusjonens styre doktoranden til doktor.

Dersom ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

Publisert 17. juni 2021 10:51 - Sist endret 8. des. 2021 10:14