Language: NOR | ENG

Disputerer på palestinernes rolle i den arabisk-israelske konflikten

Jørgen Jensehaugen (foto: HINN)

Førsteamanuensis Jørgen Jensehaugen disputerer for doktorgrad på NTNU 6. oktober 2016 med avhandlingen "Part of the Problem, not of the Solution: The Carter Administration and the Role of the Palestinians in the Arab-Israeli conflict" om president Carters forsøk på å få palestinerne akseptert som en politisk aktør i den arabisk-israelske konflikten.

Hvordan har det seg at den israelsk-palestinske konflikten er så vanskelig å løse?, spør Jensehaugen.

Et sidespor i den diplomatiske håndteringen

Etter å ha prøvd hardt tidlig i presidentskapet sitt, ser Obama ut til å ha gitt helt opp. Han er ikke den første. Utallige amerikanske (og andre) diplomater har forsøkt å løse konflikten, men ingen ser ut til å ha hellet med seg. En av forklaringene ligger i at kjernespørsmålene i konflikten forble ubehandlet så lenge at konfliktlinjene hardnet og befestet seg.

Fram til Oslo-avtalen i 1993 hadde palestinerne hovedsakelig blitt behandlet som et sidespor i den diplomatiske håndteringen av den arabisk-israelske konflikten. Selv om palestinske temaer ble tatt opp, så ble ikke palestinerne akseptert som en politisk aktør i konflikten.

Carter ønsket å løse hele den arabisk-israelske konflikten

I denne ferske doktorgraden viser Jørgen Jensehaugen hvordan Carter administrasjonen (1977-1981) forsøkte å bryte med denne tradisjonen.

President Carter er i ettertiden berømt for å ha forhandlet frem Camp David-avtalen og fredsavtalen mellom Israel og Egypt. Det er langt mindre kjent at Carter egentlig ønsket å løse hele den arabisk-israelske konflikten, at han var den første amerikanske presidenten som eksplisitt kalte israelske bosettinger for «ulovlige», og at han ønsket å inkludere palestinerne i fredsprosessen.

Han uttrykte et tydelig krav om at palestinerne måtte få et «hjemland» og han krevde full israelsk tilbaketrekning fra de okkuperte områdene. Carter snakket aldri direkte med PLO, men han jobbet lenge for å få til en slik dialog.

Israel anså tilnærmingen som en trussel

Israel anså denne «helhetlige» tilnærmingen som en trussel fordi det ville innebære at de måtte dele Jerusalem og gi fra seg alle de okkuperte territoriene. Sammen med den egyptiske presidenten bestemte Israel seg derfor for å jobbe for en separat fred, og dermed slippe å forhandle med PLO og gi fra seg Vestbredden. Grunnet en kombinasjon av hardt politisk press fra Israel, minkende støtte i USA og at Carter ikke klarte å opprette en dialog med palestinerne, kollapset hele den «helhetlige freden».

Avhandlingen er basert på nylig frigjort amerikansk, britisk og israelsk arkivmateriale og viser en amerikansk president som var i full klinsj med den israelske statsministeren. Statsminister Begin vant denne dragkampen og sikret en fredsavtale med Egypt. 

Etter at denne diplomatiske muligheten glapp, skulle det gå femten år før palestinerne ble inkludert i en fredsprosess. I mellomtiden hadde over 200.000 israelske bosettere bosatt seg på Vestbredden, Israel hadde invadert Libanon og den palestinske intifadaen hadde brutt ut.

Oslo-avtalen ledet ikke fram til fred, og konflikten blir mer og mer befestet for hver dag. Det er tragisk å se hvordan konflikt- og forhandlingsmønstre fra 1970-tallet gjentar seg i dag uten at man kommer nærmere fred.

Veiledere, bedømmelseskomité og opponenter

Hovedveileder for Jensehaugen har vært professor Hilde Hendriksen Waage fra Universitetet i Oslo, og medveiledere har vært professor Ann Lesch fra American University in Cairo og professor Hans Otto Frøland fra NTNU.

Følgende komité har bedømt avhandlingen:

  • Professor Galia Golan, Interdisciplinary Center (IDC) Herzliya, Israel
  • Associate Professor Dr. Asaf Siniver, Department of Political Science and International Studies, University of Birmingham, UK
  • Førsteamanuensis ph.d. Espen Storli, Institutt for historiske studier, NTNU

Førsteamanuensis ph.d. Espen Storli har administrert komiteens arbeid.

Professor Galia Golan er oppnevnt som 1. opponent, men Associate Professor Dr. Asaf Siniver er oppnevnt som 2. opponent.

Artikkelen har tidligere vært publisert på hil.no.

Sist endret: .