Disputerer på estetikk og naturbasert reiseliv

Monica Breiby (foto: privat)

Stipendiat Monica A. Breiby disputerer for sin doktorgrad 15. juni 2015 med avhandlingen "Naturbasert reiseliv og estetikkdimensjoners rolle".

Turisten som aktivt sansende

Et sentralt funn i Breibys studie, er at estetikkdimensjoner i naturbasert reiseliv ikke bare omfatter det visuelle, men engasjerer flere sanser. Turistene er ikke bare passivt beskuende, men også aktivt sansende.

- Hva turistene ser, sanser og opplever på en turistdestinasjon, kan spille en avgjørende rolle for deres tilfredshet med ferieoppholdet, sier Breiby. Dette kan igjen virke inn på hva de forteller til andre om destinasjonen i ettertid, og om de velger å komme igjen.

Står du ytterst på utsiktspunktet ved Trollstigplatået, kan både lukten av naturen og det å føle spenning ved å stå på et gjennomsiktig gulv og se vegen langt der nede, spille en sentral rolle. Dette indikerer at det kan være hensiktsmessig å bruke «attraktivt» istedenfor «vakkert» om estetikk i naturbasert reiseliv.

Det som ikke er vakkert kan allikevel oppleves som attraktivt, slik engelske turister opplevde fjellene som skremmende i Jotunheimen på 1800- tallet.

Et annet sentralt funn fra arbeidet er at de menneskeskapte omgivelsene, i tillegg til naturomgivelsene, spiller en relevant rolle for den totale tilfredsheten på en destinasjon.

Seks sentrale estetikkdimensjoner

- Målet med mitt arbeid har vært å få økt kunnskap om estetikk i naturbasert reiseliv og utvikle sentrale estetikkdimensjoner, forteller Breiby som i sitt doktorgradsarbeid har gjennomført kvalitative intervjuer med nøkkelinformanter fra relevante fagområder og turister. Hun har også gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant reisende langs en av de nasjonale turistvegene i Norge.

Resultatene avdekker seks sentrale estetikkdimensjoner i naturbasert reiseliv: harmoni, variasjon, utsikt, genuint, renhet og kunst/arkitektur.

Analyser Breiby har gjennomført viser hvordan de ulike dimensjonene påvirker tilfredshet, positive følelser og kundelojalitet.

Betydning for tjenesteytende næringer generelt

Innenfor fagområdet naturbasert reiseliv kan forskningsarbeidet få betydning ved at det bevisstgjør naturbaserte opplevelser og estetikkens rolle.

I en større sammenheng kan forskningsarbeidet få betydning når det gjelder bruk av estetikkbegrepet innenfor tjenesteytende næringer generelt. Når en legger til rette fysiske omgivelser der serviceleveransen finner sted, kan det være hensiktsmessig å spille på flere sanser enn det visuelle, inkludere både naturen og det menneskeskapte, samt bruke begrepet «attraktiv» istedenfor «vakker».

Eksempler på dette kan være forretninger og helse-/rekreasjonssteder som «tar naturen inn» ved å bruke store vinduer, planter og malerier mv. samt sansehager ved eldresentre.

Praktiske implikasjoner

Resultatene har praktiske implikasjoner for naturbasert destinasjonsledelse, markedsføring og utviklingsprosesser. Et eksempel er viktigheten av å utvikle attraktive produkter og tjenester i nettverk med andre tilbydere på destinasjonen.

Dette kan gjøres ved å vektlegge de seks estetikkdimensjonene, og derav tilføre kundeverdi.

Dette kan gi turistene muligheter til å få gode opplevelser på en naturbasert destinasjon (f.eks. en turistveg).

Videre må ny markedskunnskap om estetikkdimensjoner kommuniseres til turisttilbydere og turistorganisasjoner for å oppnå en felles forståelse i utviklings- og innovasjonsprosesser. Dette kan igjen føre til konkurransefordeler for destinasjoner.

Veiledere for Breiby har vært professorene Sjur Baardsen, Christer Thrane og Martin Rønningen.

Artikkelen har tidligere vært publisert på hil.no

Sist endret: .