Disputas: Mikkel A. J. Kvasnes

Disputas: Mikkel A. J. Kvasnes

Den 16. oktober forsvarer Mikkel Kvasnes sin doktorgradsavhandling på Campus Evenstad. Foto: Elise S. Kvasnes

Den 16. oktober forsvarer Mikkel A. J. Kvasnes sin doktorgradsavhandling ved Campus Evenstad. Tittelen for avhandlingen er: Willow ptarmigan dynamics at low population densities – the role of habitat and extrinsic environmental factors.

Sammendrag av avhandlingen 

Lirypa er en økonomisk viktig og høyt yndet viltart i Skandinavia. Men tetthetene varierer mye fra år til år. En sentral forvaltningsoppgave er å sikre levedyktige og høstbare bestander over tid. Denne avhandlingen tar sikte på å frembringe ny kunnskap om lirypebestander. Tradisjonelt i Skandinavia har Lirypas økologi blitt studert i enkeltområder, men i denne avhandlingen ble det brukt et omfattende datasett med linjetakseringer fra opptil 57 områder og nasjonale avskytingstall for norske hønsefugler i alle Norges fylker.

Kvasnes viser blant annet at voksentettheten av lirype varierte mer mellom takseringsområder enn mellom år. Enkelte takseringsområder hadde alltid høyere voksentetthet enn andre. Kyllingproduksjonen varierte imidlertid mer mellom år enn mellom takseringsområder og mellom fjellområder. Han fant ingen klar sammenheng mellom voksentetthet og vegetasjonsvariabler slik man tidligere har funnet for studier på enkeltområder. Det var imidlertid sterke indikasjoner på at privateide takseringsområder hadde høyere voksentetthet enn takseringsområder på statsgrunn. Forskjell i voksentetthet var 2,56 fugler / km2 noe som tilsvarer hele 46% av voksentetthet på statsgrunn. Konsekvent forskjellige avskytingsrater er en mulig forklaring på forskjellen.

Kvasnes fant en del resultater som viste at fuglene fordelte seg i terrenget i henhold til en ideell fri fordeling som betyr at lirypene fordeles proporsjonalt med de tilgjengelige ressursene i området. Likevel fant han at fugler aggregerer innenfor fjellområdene i større grad enn forventet ved ideell fri fordeling. Takseringsområder som allerede hadde høy voksentetthet økte mer enn takseringsområder med lav tetthet når den generelle tettheten økte. Det er usikkert hvilke mekanismer som fører til dette mønsteret, men basert på lirypas hekkebiologi er en mulig forklaring at unge ryper tiltrekkes av områder med høy tetthet ved etablering av hekkeområde om våren. Tilstedeværelsen av andre ryper (primært voksne som har overlevd og returnerer til sitt forrige hekkeområde) kan signalisere høy overlevelse og dermed høy kvalitet ved området.

Ellers fant Kvasnes at vekstrater hos de ulike hønsefuglene ofte varierer likt innen samme områder. Dette tyder på at arter som bor i nærheten av hverandre påvirkes av de samme miljøfaktorene, slik som rovvilt og klima. 

Disputasen

Disputasen foregår på engelsk og finner sted i låven på Campus Evenstad 16. oktober. 

Prøveforelesningen starter kl. 11.15, og selve forsvaret kl. 13.15

Tittel for prøveforelesing er: Climate change in alpine and boreal ecosystems: What are the implications for harvested populations of Norwegian grouse

Bedømmelseskomité

Professor Kerry Reese, University of Idaho (opponent)

Professor Rolf Ims, Universitetet i Tromsø (opponent)

Professor Christina Skarpe, Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad (PhD komité)

Sist endret: .