Language: NOR | ENG

Disputas: Børge Baklien

Disputas: Børge Baklien

Hvordan er psykisk helse levd, erfart og kommunisert i hverdagen? Det er blant spørsmålene Børge Baklien har sett på i sitt doktorgradsarbeid. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)

12. februar forsvarer Børge Baklien sin doktorgradsavhandling med tittelen "Positiv psykisk helse og mellommenneskelige relasjoner" ved ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 

Børge Baklien_portrett_400

Børge Baklien

Børge Baklien er tilsatt som høgskolelektor ved Institutt for helsefag ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for folkehelsefag, og har de siste årene jobbet med å kvalifisere seg til førstekompetanse. I sitt doktorgradsarbeid har han satt seg fore å bidra med kunnskap om om hvordan god psykisk helse erfares i hverdagsrelaterte situasjoner, og hvordan erfaringer gir form til kunnskapsgrunnlaget om psykisk helse i psykisk helsearbeid.

Komiteen som har bedømt doktorgradsarbeidet har bestått av 

  • Postdoc Mads Gram Henriksen, Københavns Universitet
  • Professor Stian Nissen Biong, Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Professor Bengt Lindström, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

Professor Bengt Lindström har administrert komiteens arbeid.

Om disputasen

Prøveforelesningen vil bli holdt i Auditorium D3,  Dragvoll i Trondheim, fredag 12. februar 2016 kl. 10.15. 

Tema for prøveforelesningen er «Andrepersonsperspektivet i psykisk helsearbeid: Muligheter og begrensninger i forebygging, behandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser»

Selve disputasen vil bli holdt samme sted med start kl 1215.  

Både prøveforelesning og disputas er åpne for alle interesserte.

Hovedveileder har vært førsteamanuensis Rob Bongaardt, Høgskolen i Sørøst-Norge. Medveileder har vært professor Borgunn Ytterhus, NTNU.

Sammendrag

I visjonen om det helsefremmende samfunnet utvides helsebegrepet til å omfatte stadig mer av menneskers hverdagsliv og aktiviteter som ikke er relatert til sykdom eller psykisk lidelse. Når helsebegrepet inkluderer det som ligger utenfor helsefeltet, så blir det viktig å undersøke hvordan stadig flere aspekter av menneskers erfaringer oversettes til helse og inkluderes i psykisk helsearbeid.

For å tydeliggjøre forskjellen på hvordan psykisk helse erfares i hverdagslivet og hvordan psykisk helse forstås i teorier i psykisk helsearbeid, skilles det i avhandlingen mellom førstepersonsperspektivet på psykisk helse slik det erfares i en ”nedenfra og opp” tilnærming og tredjepersonperspektivet slik psykisk helse forstås i en ”ovenfra og ned” tilnærming.

Hensikten med avhandlingen er å bidra med kunnskap om hvordan god psykisk helse erfares i hverdagsrelaterte situasjoner og hvordan erfaringer gir form til kunnskapsgrunnlaget om psykisk helse i psykisk helsearbeid. En todelt problemstilling ble utformet: Hvordan er psykisk helse levd, erfart og kommunisert i hverdagen? Hvordan informerer erfaringskunnskap den teoretiske forståelsen av psykisk helse? For å svare på problemstillingene er avhandlingen bygd opp som to delstudier der den første delstudien er forankret i fenomenologi og den andre delstudien er forankret i interpersonell teori.

Avhandlingen viser hvordan psykisk helse bringes frem i to forskjellige relasjonelle nettverk: I førstepersonsperspektivet i et nettverk av relasjoner som er forankret i hverdagslivet der psykisk helse erfares, skapes og kommuniseres som en form for velvære. I tredjepersonsperspektivet i et nettverk av relasjoner som er forankret i vitenskap slik det praktiseres av eksperter innenfor psykisk helsearbeid. De to nettverkene er ikke gjensidig utelukkende, men de kan bringe frem psykisk helse på forskjellige måter. Jeg argumenterer i avhandlingen for at psykisk helse er et mangefasettert fenomen og at singularisering av fenomenet innenfor ett nettverk er til hinder for positiv utvikling av psykisk helsearbeid.

 

Vi ønsker Børge lykke til med forsvar for graden ph.d.!

 

 

 

 

Sist endret: .