Language: NOR | ENG

Doktoravhandling om digital teknologi i skolen

Portrett av Klausen

Doktorand Siri Wieberg Klausen. 

Forholdet mellom det utdanningspolitiske fokuset på digital teknologi og praksis i skolehverdagen er temaet i ny doktoravhandling.

  • Disputasen blir gjennomført digitalt på grunn av korona-epidemien og nasjonale restriksjoner. Publikum kan følge disputasen via Zoom. Les mer her

Siri Wieberg Klausens studie viser at det fra utdanningspolitisk hold har eksistert en tydelig tverrpolitisk ambisjon siden tidlig 1990-tall om at norsk skole skal være verdensledende på bruk av IKT i skolen.

I doktoravhandlingen « Fra kritt til programmering: En kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i norsk videregående opplæring» gjør hun en analyse av et utvalg utdanningspolitiske dokumenter, intervjuer med faglærere og pedagogisk ledelse ved en norsk videregående skole og observasjoner av læreres bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen.

Studien viser at lærere i videregående skole er positive til bruk av digital teknologi i undervisningen.

Imidlertid viser funnene at det eksisterer en omfattende usikkerhet både hos flere faglærere og utdanningsmyndigheter rundt hvilke digitale ferdigheter lærerne skal trene elevene i og hva som kjennetegner gode digitale læringsverktøy.

Arbeids- og næringslivets behov i fokus

I studien framkommer funn som tyder på at det er en myte at alle dagens elever i videregående skole er digitalt kompetente.

I tillegg viser Wieberg Klausen at fokuset på digitale ferdigheter i skolen i større grad er knyttet til en utdanningspolitisk argumentasjon om arbeid- og næringslivets behov for oppdatert digital kompetanse enn til dokumentert vitenskapelig kunnskap om at elever lærer bedre ved å benytte digitale læringsverktøy.

Forståelsen av innholdet i de digitale ferdighetene i norsk videregående opplæring er preget av et kapitalistisk og nyliberalistisk tankegods. Spesielt blir det tydelig i de utdanningspolitiske dokumentene fra om lag 2013 at utdanningsmyndighetene ønsker seg en «ny elevtype» i videregående skole, som i større grad sosialiseres og trenes av skolen til å oppfylle arbeids- og næringslivets behov for «oppdatert digital arbeidskraft».

Ønsker debatt

Avslutningsvis viser studien at utdanningsmyndighetene med innføringen av Fagfornyelsen i 2020 nå i sterkere grad ønsker å sentralstyre innholdet i de digitale ferdighetene i videregående skole med innføring av programmering, koding og algoritmisk tenkning i kjernefagene matematikk, naturfag og samfunnsfag.

– Det er mitt ønske at denne studiens funn vil bidra til økt debatt og refleksjon innenfor utdanningssektoren om hva de digitale ferdighetene bør være i skolen, samt om hvilke digitale læringsverktøy som egner seg til bruk i undervisningen og som bidrar til læringsutbytte for eleven, sier doktorand Siri Wieberg Klausen.