Disputerer på erfaringer med tverrfaglige oppsøkende team

Mann foran vindu (Colourbox)

Personer med alvorlige psykiske utfordringer og rusproblematikk er en gruppe det har vært vanskelig å nå for behandlingsapparatet innen psykisk helsevern og rus (foto: Colourbox)

Høgskolelektor Ann-Mari Lofthus disputerer for sin doktorgrad innen psykisk helsevern ved UiO 14. desember.

Tittel på avhandlingen er «A study of Norwegian service users’ experiences with Assertive Community Treatment»

Har studert brukernes erfaringer

Personer med alvorlige psykiske utfordringer og rusproblematikk er en gruppe det har vært vanskelig å nå for behandlingsapparatet innen psykisk helsevern og rus.

I Norge har det derfor vært en omfattende satsning på tverrfaglige oppsøkende team etter en amerikansk modell kalt Assertive Community Treatment (ACT). Målet er å sikre en utsatt gruppe god behandling.

I sin avhandling «A study of Norwegian service users’ experiences with Assertive Community Treatment” har Ann-Mari Lofthus og kolleger undersøkt brukeres erfaringer med ACT-team og hvordan kontakten med ACT-teamene opplevdes.

Høy tilfredshet med tjenesten

Brukerne meldte om høy tilfredshet med tjenesten, og særlig positive var personer som var på tvang uten døgnopphold (TUD), mens unge og personer med alkoholproblemer rapporterte om lavere tilfredshet.

Brukergruppen på tvang meldte også om høyest grad av tilfriskning, også kalt recovery, i sammenheng med kontakt med teamet. Dernest opplevde flere menn enn kvinner høyere grad av tilfriskning. Fleksibel behandling, dialog om medisinering og tilgang til bil var viktige momenter som brukerne trakk frem.

Opplevde noen paradokser

Lofthus og kolleger fant at til tross for svært høy tilfredshet og bedret livssituasjon, opplevde brukerne av ACT-team at det eksisterer paradokser ved å motta denne typen behandling. Da særlig med tanke på at brukerne ønsket seg en normal livssituasjon, mens de i realiteten opplevde å tilhøre en marginalisert gruppe.

De beskrev også motsetningen mellom økt valgfrihet og deltakelse som lå i kontakten med ACT-teamet, og muligheten for å bli utsatt for begrensninger og tvang i behandlingen som et paradoks.

Resultatene viser at ACT-modellen fungerer godt for den gruppen den retter seg mot. ACT-teamet har en helhetlig tilnærming, og brukerne følte seg ivaretatt, sett og hørt.

Likevel finnes det etiske dilemmaer ved denne typen tjenestetilbud som bør drøftes kontinuerlig.

Veileder

Lofthus' veileder har vært Kristin S. Heiervang fra Akershus universitetssykehus.

Bedømmelseskomité

  • Første opponent: Professor Alan Simpson, City University London
  • Andre opponent: Professor Ottar Ness, Universitetet i Sørøst Norge
  • Tredje medlem av komiteen: Professor Edle Ravndal, Universitetet i Oslo
  • Leder av disputasen er professor Grete Dyb, Universitetet i Oslo
Sist endret: .