Disputerer på begrepet retrovasjon

Osteklokke (foto: Studio Isidor / OsteCompagniet)

Å benytte lokalmat som kontekst for retrovasjon har bidratt til å synliggjøre at innovasjoner med utspring i tradisjon har særegne bestanddeler (foto: Studio Isidor / OsteCompagniet)

Høgskolelektor Gunhild Wedum disputerer for sin doktorgrad innen innovasjon i tjenesteyting på HINN Lillehammer 19. juni 2019.

Tittel på avhandlingen er "Retrovasjon – Innovasjon med utspring i tradisjon i matbransjen".

Behov for et begrep som kombinerer og vektlegger det gamle i kombinasjon med det nye

Hensikten med doktorgradsavhandlingen er å utvikle begrepet retrovasjon. Forskningen bidrar til ny kunnskap om tjenesteinnovasjon og den servicedominante logikken (SDL).

Retrovasjon defineres som innovasjon med utspring i tradisjon, der det blir brukt ulike kombinasjoner av materielle- og immaterielle, nye- og gamle ressurser.

Dybdeintervjuer med opinionsdannere og multiple casestudier er valgt som metode for å få innsikt i hva begrepet retrovasjon kan omfatte.

Innovasjonsstudier har vært preget av varedominant tenkning, hvor verdi skapes idet nye produkter og tjenester overleveres til kunden.

Ved å benytte SDL som teoretisk fundament, har avhandlingen gitt bidrag til innovasjonsforskningen gjennom å fokusere på hvordan verdiskaping skjer i et samspill mellom leverandøren og kunden.

Eksempelvis vil verdien på en lokalprodusert ost avhenge av hvem som kjøper osten, hvordan den tilberedes og i hvilken situasjon den spises. Verdien av osten vil dermed oppleves subjektivt.

Kjennetegn ved retrovasjon

Forskningen har gitt ny kunnskap om innovasjon og retrovasjon. Seks egenskaper ved verdiforslag som kjennetegner retrovasjon er identifisert:

  1. produktet/tjenesten og opplevelsen av den
  2. merkevaren og den visuelle identiteten
  3. historier og historieformidling
  4. stedsidentitet
  5. produksjon
  6. distribusjon

Hovedtyper av retrovasjon

Avhandlingen har bidratt til ny teoretisk kunnskap om tjenesteinnovasjonsprosesser og retrovasjonsprosesser. Dette har ledet fram til klassifisering av fire hovedtyper av retrovasjon:

  • markedsutviklende retrovasjon
  • kompetansebasert retrovasjon
  • materielt basert retrovasjon
  • historiebasert retrovasjon

Ny kunnskap om betydningen av materielle og immaterielle, tradisjonelle ressurser i innovasjonsarbeidet kan bidra til at uutnyttede ressurser blir tatt i bruk.

Å benytte lokalmat som kontekst for retrovasjon har bidratt til å synliggjøre at innovasjoner med utspring i tradisjon har særegne bestanddeler.

Avhandlingens resultater har bidratt til å sette søkelys på ressurser som i liten grad er trukket fram som sentrale i innovasjonssammenheng, f.eks. håndverkskompetanse, historiekunnskap og gamle produksjonsteknikker.

Forskningsresultater og modeller i avhandlingen kan ha nytteverdi for aktører som jobber med innovasjon, lokalmat og næringsutvikling.

Veiledere

Hovedveileder for Wedum har vært Per Skålén, mens medveileder har vært professor Atle Hauge.

Sist endret: .