Language: NOR | ENG

Disputerer på arbeidsretta integrering

Sigrid Myklebø portrett

Sosiolog Sigrid Myklebø disputerer ved Høgskolen i Innlandet 12.desember. 

Heller enn å sitte på skolebenken for å lære norsk, blir det mer og mer vanlig at flyktningene som kommer til Norge kommer raskt ut på en arbeidsplass. Men samarbeidet mellom offentlige instanser kan være krevende, viser doktorgradsavhandling. 

12. desember skal stipendiat Sigrid Myklebø forsvare sitt doktorgradsarbeid på ph.d-programmet Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor (INTOP) ved Høgskolen i Innlandet.

Den 37 år gamle gausdølen har studert hvordan integrering av flyktninger kan gjøres på en innovativ måte gjennom samarbeid mellom kommunale tjenester og lokale arbeidsgivere.

Flyktninger som kommer til Norge skal gjennom et toårig introduksjonsprogram på fulltid i kommunen de er bosatt i, som tradisjonelt har bestått av undervisning i et klasserom med språk- og samfunnsfagsopplæring.

Nå anbefaler integreringsmyndighetene at de nyankomne kan lære norsk samtidig som de får praktisk erfaring i arbeidslivet. Flere og flere kommuner har innført arbeidsretta opplæring for flyktninger, blant annet innen helse og omsorg og i hotellbransjen. 

– Tankegangen er snudd litt. Hvis du har lite eller ingen skolegang fra før, kan det være vanskelig å lære seg et nytt språk ved hjelp av lærebøker og tradisjonell klasseromsundervisning, og kanskje lettere i en arbeidssituasjon hvor du får gjøre noe praktisk og kan knytte språk og begreper til det du gjør, ser og erfarer, sier Myklebø.

Samarbeidet er krevende

Myklebø har i sin studie sett på hvordan kommunale tjenester samarbeider med lokale arbeidsgivere, og hvordan de ulike offentlige tjenestene samarbeider. Hun viser at motsetninger mellom de integreringsansvarlige, det vil si voksenopplæring, flyktningtjeneste og Nav, gjør samarbeidet krevende. Motsetningene bunner i ulike faglige forståelser, kulturer og målsettinger.

De ulike instansene som er ansvarlige for integrering jobber til dels mot ulike målsettinger – noe som kan vanskeliggjøre samarbeid.

– Lærertankegangen er at hvert enkelt menneske har rett til å ha en utdanning. Integreringsmyndighetene vil ha dem raskest mulig ut i arbeidslivet, sier hun.

Studien utfordrer idealet om at samarbeid mellom aktører med ulik kunnskap og kompetanse er en kilde til innovasjon. Motsetninger kan også være et hinder, og Myklebø mener det er nødvendig å «oversette» innovasjonsidéen på måter som styrker samarbeidet.

Overfor lærere kan dette handle om å begrunne arbeidsretting som en løsning på at mange ikke lærer norsk godt nok og legge opp til at norsklærere er med ut på arbeidsplassene for å styrke språklæringen.

Overfor arbeidsgivere kan det handle om å framsnakke flyktningenes ressurser og kompetanse, sørge for å velge rett person til rett arbeidsplass og følge opp små og store problemer.

Hun sier systemet fortsatt ikke er tilpasset dem som sliter med teoretisk læring.

– Blant annet må alle avlegge en skriftlig prøve på slutten av introduksjonsprogrammet. Flere spør hvorfor det ikke kan være mulig å ha muntlige prøver for de som har minst skolegang fra før, sier Myklebø.

Sist endret: .