Language: NOR | ENG

Disputas : Lærerstudenters møte med flerspråklighet i praksis

Jonas Yassin Iversen

Flerspråklighet i norske skoler er tema for doktorgradsarbeidet til Jonas Yassin Iversen. Foto : Privat. 

Jonas Yassin Iversen disputerer med en kvalitativ studie som ser på lærerstudenters første erfaring med flerspråklighet i praksisopplæringen.

Høgskolelektor Jonas Yassin Iversen disputerer ved ph.d.–programmet profesjonsrettede lærerutdanningsfag ved Høgskolen i Innlandet sitt studiested på Hamar 11. september.

Flerspråklighet er regelen snarere enn unntaket i norske skoler, der de nye læreplanene slår fast at samtlige elever skal oppleve at det å kunne flere språk er en ressurs. Klasserommene blir stadig mer flerspråklige, men hvordan forholder lærerstudenter seg til flerspråklighet når de møter dette i praksisopplæringen? Det har Iversen sett nærmere på i sin doktoravhandling.

- Et av de viktigste funnene er at mange av lærerstudentene ser på seg selv som enspråklige studenter, og ser for seg at de i fremtiden skal arbeide i en enspråklig skole, selv om de faktisk snakker flere språk og trolig vil undervise i flerspråklige klasserom i fremtiden, sier Iversen.

Han har i arbeidet med avhandlingen benyttet seg av en kvalitativ tilnærming, der han kombinerer fokusgruppeintervjuer, observasjoner i klasserom og språklige selvbiografier for å skaffe til veie ny kunnskap om hvordan lærerstudentene stiller seg til flerspråkligheten de møter i skolen. I fokusgruppeintervjuene anbefaler blant annet mange av studentene flerspråklige elever å begrense bruken av andre språk enn norsk i undervisningen. Denne holdningen ble reflektert i studentenes egen undervisning:

- Elevenes flerspråklighet blir nærmest oversett av lærerstudentene i studien, og de viet elevenes flerspråklighet lite oppmerksomhet så lenge elevene hadde tilfredsstillende kompetanse i norsk, sier Iversen.

Studien viser imidlertid at lærerstudentene har med seg en rekke relevante erfaringer knyttet til flerspråklighet, og at de er villige til å tilpasse undervisningen til elevenes ulike behov om noen av elevene hadde utfordringer med å forstå innholdet i undervisningen. Men samtidig mente lærerstudentene at undervisningen av elevenes flerspråklighet ikke måtte gå på bekostning av lærerens kontroll og samarbeid mellom elevene.

- Siden klasserommene blir stadig mer flerspråklige, er det viktig at lærerutdanningene tilpasser seg og utdanner lærerstudenter som kan dra veksler på flerspråkligheten til elevene for å støtte og fremme læring. Lærerutdanningens oppgave er å gi studentene kompetanse som gjør dem i stand til å se flerspråklighet som en ressurs, mener Iversen.

Praksislærerne er en viktig ressurs for lærerstudentene når de er ute i praksis. Studien tyder på at studentene i stor grad imiterer undervisningen til de mer erfarne lærerne de møter i praksisopplæringen.

- Økt oppmerksomhet mot flerspråklighet i utdanningen til lærerstudentene vil av den grunn kunne få begrenset innflytelse. Derfor er det viktig at også de erfarne lærerne blir kjent med arbeidet rettet mot lærerstudenter ved lærerutdanningsinstitusjonene slik at elevenes flerspråklighet i større grad kan involveres i undervisningen når studentene er i praksis.