Language: NOR | ENG

Disputas: Edderkopper og klimaendringer

Disputas: Edderkopper og klimaendringer

Jeremy Monsimet har skrevet doktorgrad om fiskeedderkopper.

Jeremy Monsimet forsvarer sitt doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Innlandet 25. juni. 

Monsimet har vært stipendiat på ph.d-programmet Anvendt økologi og bioteknologi.

Han har skrevet avhandlingen “Predicting future changes in the distribution of wandering spiders - Habitat requirement, cold tolerance, and dispersal are crucial traits for Dolomedes species.”

– Ettersom evnen til å tilpasse seg klimaendringer varierer mellom arter, var målet med denne avhandlingen å evaluere to europeiske fiskeedderkopparters evne til å følge habitatendringer, skriver Jeremy Monsimet til inn.no.

De to artene han har sett nærmere på er  dammyredderkoppen og  myredderkoppen. Disse to semiakvatiske artene er utbredt i Europa, men førstnevnte er klassifisert som sårbar på IUCNs rødliste.

Habitatene deres, våtmarkene, trues av klimaendringer og menneskelig aktivitet.

I arbeidet sitt utforsket Monsimet disse artenes habitatkrav, toleranse for kulde og tilbøyelighet til spredning over korte og lange avstander. Målet var å kunne forutsi utstrekningen av egnet og tilgjengelig habitat under forskjellige sannsynlige klimascenarier.

DSC_7990-2

Jeremy Monsimet i sitt rette element. Han har bokstavelig talt vært tett på og studert edderkopper nøye

Beskrivelsen av habitatkravene til de to fiskeedderkoppartene kan bidra til forvaltningen av begge artene. Informasjon om spredning og kuldetoleranse kan brukes i forvaltningen, og til å oppdatere artenes IUCN-status.

Bevaring av denne arten kan ha viktige effekter med hensyn til bevaring av våtmarker i Fennoskandia og Europa.

Hovedfunn:

  • De to artene er ulike både med hensyn til habitatkrav, kuldetoleranse og spredningspotensiale. Slike egenskaper er avgjørende for å forstå deres framtidige ekspansjon mot høyere breddegrader og deres etableringssuksess
  • Ved at de spiller en nøkkelrolle i økosystemet i våtmarker har fiskeedderkopper potensiale til å fungere som biologiske indikatorer for kvaliteten til våtmarker
  • For å støtte bevaringen av disse artene bør både lokal og regional skala tas hensyn til, med inngrep for å bevare våtmarker og spredningsveier mellom disse