Slik var studenttilværelsen min ved HINN

Om få dager er jeg en ferdigutdannet barnevernspedagog etter tre år med studier. Hva har jeg så lært de siste tre årene både faglig og om meg selv?

Amanda og tre medstudenter.

Etter tre år på Lillehammer vil jeg om kort tid ha fullført bachelor i barnevern. Foto : Privat. 

Etter nesten tre år som student på Lillehammer er min tid ved Høgskolen i Innlandet snart over. 

Til tross for at store deler av min studietid har vært preget av pandemien, har de siste tre årene vært blant de viktigste og mest lærerike i livet mitt. Jeg kan velge å være litt bitter over alt som gikk tapt grunnet et virus, eller jeg kan velge å fokusere på de fine tingene jeg har fått oppleve. Jeg velger sistnevnte.

Livet som student ville vært litt annerledes i en normal verden. Samtidig er det også vennskap, minner og ikke minst læring jeg også ville vært foruten dersom pandemien ikke hadde vært en del av min studenttilværelse. 

Det har selvsagt vært tøft og jeg skal ikke romantisere de siste tre årene. For det har absolutt vært en berg-og-dal-bane. Allikevel synes jeg det er fint å rette oppmerksomheten på hva som har vært fint.

Mange følelser i sving

Jeg har vært åpen om at det har vært mange tøffe tak det siste året, og jeg har tidvis vært usikker på om jeg skulle klare å fullføre siste semester. Nå som jeg kun er dager unna å fullføre, har jeg kjent på enormt mange følelser. Både en glede over å oppnå barndomsdrømmen om å bli barnevernspedagog, men også en tristhet over at en viktig epoke i livet er over.

Det å være student har (til tross restriksjoner) vært en egen form for frihet. Følelsen av å leve et voksent liv, men uten for mange forpliktelser, har for meg vært utrolig deilig. Jeg har alltid vært en gammel sjel i en ung kropp, så jeg har også trivdes i voksenrollen i form av å bo for meg selv, ha ansvar for egen økonomi, vasking og alt som hører til.

Jeg har prøvd, jeg har feilet. Jeg har vært langt nede, men også hatt perioder der jeg aldri har hatt det bedre. Den jenta jeg var da jeg flyttet til Lillehammer for tre år siden, er ikke den samme jenta som nå snart er ferdigutdannet. På godt og vondt har jeg lært mye om meg selv, hvordan jeg håndterer situasjoner i livet, hva jeg fortjener og ikke minst – hvordan jeg ønsker å leve livet mitt fremover.

Gleden var stor da bacheloroppgaven ble levert i mai
Gleden var stor da bacheloroppgaven ble levert i mai. Foto : Privat. 

Det viktigste jeg har lært

Det viktigste jeg har lært er å stå mer opp for meg selv. Jeg har alltid vært og er fortsatt veldig konfliktsky av meg. Jeg holder mye sinne inni meg og lar mye forbigå i stillhet. De siste tre årene har jeg derimot blitt mer bevist på å ta ansvar over hvem i livet som gir og tar energi. Jeg har i større grad lært å si fra når noen ikke behandler meg godt og prøver å sette meg selv først. Både som menneske og fagperson i det yrket jeg skal inn i, tror jeg denne utviklingen har vært veldig viktig.

Jeg har også lært mye om hvordan jeg kan gjøre det beste ut av en situasjon. Da landet stengte ned, flyttet nærmest alle jeg hadde blitt venner med tilbake til sine hjemsteder. Jeg var derimot opptatt av å skape meg selv en hverdag og et liv i Lillehammer.

Det har vært krevende, og tidvis omfattet enormt mye alenetid. Allikevel greide jeg å skape meg et liv. Jeg skaffet meg et nettverk, fikk drømmejobben og har klart å holde en hverdag gående. Det er kanskje dette jeg er aller mest stolt av, og som er hovedgrunnen til at jeg er den jeg er i dag.

Moralen min med dette er at du som kommende student aldri må gi opp! Man danser seg ikke gjennom et studentliv, man skaper et. Det blir hva du gjør det til selv. Jeg flyttet til Lillehammer og kjente ingen. Jeg kunne ikke sette meg ned og vente på at noen skulle invitere meg på taco eller at en jobb skulle dette i fanget på meg. Jeg måtte steg for steg finne ut av hva jeg ville og hvordan jeg ønsket at livet mitt her skulle være. Jeg måtte ofte gå utenfor komfortsonen og feilet flere ganger, noe jeg tok lærdom av. 

Uansett hvor mange kamper jeg har kjempet for å komme til målstreken, så ville jeg aldri ha vært foruten de siste tre årene. Jeg vet jeg kommer til å savne denne tiden av livet mye, og jeg håper du som kommende student nyter hvert øyeblikk.

Jeg har nå skrevet innlegg for Høgskolen i tre år, og jeg føler på mange måter at jeg har tatt med både lesere, lyttere og seere av høgskolen sine sosiale medier med på min personlige reise. Det har vært en ære, og med det «trer jeg av».

Tusen takk for meg og tusen takk til mine medstudenter for tre fine og rare år!

Klem, Amanda.

Av Amanda Thomassen Westerheim
Publisert 1. juni 2022 09:07 - Sist endret 1. juni 2022 09:07
Laptop og skrivesaker

Studentbloggen

Studentbloggen er skrevet av studentene på HINN for studentene på HINN. Vi skriver om alt som har med studiehverdagen å gjøre – så følg med!