Min arbeidshverdag etter Blæstad

Hvor kult er det ikke å være i stand til å indirekte fø mange folk gjennom jobben sin? Fullførte studier ved Blæstad har gjort meg i stand til det, og du kan være den neste.

Tidligere studentambassadør Siri.

Mange gårder investerer i fyringsanlegg som er fossilfrie oppvarmingskilder og blant tiltakene som bidrar til redusert utslipp av klimagasser i landbruket. Flisfyring er et alternativene. Og da trengs selvsagt et godt lager. Foto : Privat. 

Jeg heter Siri, og har tidligere studert bachelor i agronomi på Blæstad. Nå jobber jeg som kommunikasjonsrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving.

Landbruket har en enestående oppgave i å lage mat så vi overlever, og for å gjøre det best mulig er vi avhengig av erfaringsdeling, forskning og oppdatert kunnskap som vi kan tilegne oss på studiesteder som Blæstad.

Min vei videre fra Blæstad

Det er snart tre år siden jeg pakka Volvoen og dro mot nye utfordringer etter tre år på Blæstad. Oppholdet på Blæstad starta med et årsstudium i agronomi, men etter ett år var jeg ikke helt ferdig med agronomi og ville lære mer, så da ble det to år til på gården som har utdanna landbruksstudenter siden 1923.

Med en bachelor i agronomi fra Høgskolen i Innlandet har man mange muligheter. Norsk Landbruksrådgiving ble muligheten jeg benyttet meg av. Der er jeg fortsatt og drar stor nytte av alt jeg lærte og alle jeg ble kjent med på Blæstad.

Som rådgiver her bistår jeg fagrådgivere innen våre fagområder med å kommunisere med medlemmene våre, altså bøndene. Det kan være gjennom produksjon og publisering av innhold i kanalene våre, samt deltakelse på arrangement og markedsføring av tjenestene våre. Og med en god, grunnleggende innføring i den praktiske og teoretiske agronomien fra Blæstad, gjør det jobben mye mer interessant.

Studenter utendørs ved Blæstad.
Jeg tilbragte tre år som student ved Blæstad før jeg fikk relevant jobb. Foto : Privat. 

Endringer er normalt

I jobben min er det en stor fordel å ha en bred forståelse av landbruk og ikke minst interesse for samfunnets forventninger og krav til dagens landbruk. Det fikk jeg tilegnet og pleiet på Blæstad. En annen fordel med å jobbe i akkurat NLR er at jeg kjenner mange av kollegene mine fra studiene på Blæstad.

Med relevante fag og kunnskapsrike foredragsholdere og medstudenter blir det meste mer spennende og interessant. Jeg lærte hvordan ting henger sammen, biologien til planter, jordas egenskaper, maskiners kompleksitet, men kanskje viktigst av alt lærte jeg at ting endrer seg. Behovene endres, teknologien utvikles, ny kunnskap kommer og vi tilpasser oss dette fordi blandinga mellom forskning og erfaring tilsier det.

Og hvor spennende er ikke det?

For det er faktisk slik at endring er normalt, og det skjer hele tida (bare tenk på hvor ofte Snapchat gjør endringer for eksempel. Noen som husker tida før SnapMap? Nettopp). Jeg tør nesten ikke tenke på hvor ineffektive Simen Småbruker og Belinda Bonde hadde vært uten alle redskapene de har i dag, sammenlikna med hverdagen for bare et par år sida. 

Nye studier ved Blæstad

Derfor er det gledelig å se at studieplanen og studietilbudet innen landbruk har utviklet seg siden jeg gikk på Blæstad. Nytt for neste skoleår er en master i bærekraftig jordbruk og et årsstudium i jordbruk. Årsstudiet er nettbasert og derfor lett tilgjengelig for alle som vil fordype seg i norsk jordbruk på ett år.

Masterstudiet går over tre år og kan fint kombineres med jobb, noe som bør gjøre studiet veldig aktuelt for mange i landbruksnæringa som ønsker et kompetanseløft og et dypdykk i bærekraftig matproduksjon. For det er en veldig viktig produksjon. Vi lever i en usikker verden der både klima og verdensledere kan være vanskelig å forstå. Dette får konsekvenser for matproduksjonen og kan gjøre den utfordrende.

Derfor må landbruket spille på lag med naturen og de ressursene vi har til rådighet i Norge. For vi må alle føs, enten om det er med soltørka tomater fra Sola, havre fra Halden eller mais fra Mandal. FN definerer bærekraftig utvikling slik: «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

Og da er det jo herlig å jobbe i ei tilpasningsdyktig næring der man virkelig har muligheten til å tilrettelegge for et landbruk som også våre oldebarn kan høste fruktene av. Men da må vi alle henge med i utviklinga og kjenne vår besøkelsestid på steder som Blæstad.

Tilpasningsdyktig

Til sommeren har det gått tre år siden jeg kjørte ut av parkeringa på Blæstad i min flotte Volvo. Mye har skjedd siden den gang. Og det er bra! For i takt med at samfunnet utvikler seg, utvikler landbruket seg og da må skolen henge med. Ved å hele tida tilpasse seg kunnskapsbehovet morgendagens bønder og arbeidstakere i næringa har, er Blæstad med på å gjøre næringa levedyktig ved å være kunnskapsledende. Jeg håper det fortsetter slik: at det hele tida er aktuelt å ta en utdanning innen landbruk.

Jordbruk og matproduksjon er en viktig del av samfunnet vårt. I jobben min får jeg være med i sentrum av utviklingen av norsk mat. Man kan påvirke retningsvalg og produksjon hos mange bønder og dermed gi et viktig bidrag til utviklingen av landbruket og maten vi alle er avhengige av hver eneste dag.

Jeg håper at de neste kullene med Blæstad-studenter kjører ut av gårdsplassen på Blæstad i el-Volvoen sin etter ett, tre eller fem år, og da er like godt rusta for framtida som jeg var etter endt utdanning.

Lykke til!

Av Høgskolen i Innlandet
Publisert 18. mars 2022 08:54 - Sist endret 18. mars 2022 08:54
Laptop og skrivesaker

Studentbloggen

Studentbloggen er skrevet av studentene på HINN for studentene på HINN. Vi skriver om alt som har med studiehverdagen å gjøre – så følg med!