En lærerstudents tanker om firerkravet i matte

Den nye regjeringen har foreslått å fjerne firerkravet i matte for lærerutdanningene. Hva jeg som lærerstudent tenker om kravet og mulige nye opptakskrav kan du lese om i dagens blogg. 

 

Profilbilde av Trine med grønne tankebobler. I boblene står det: opptakskrav, norskkrav, mattekrav, spesialiserte krav.

Den nye regjeringen vil fjerne firerkravet i matte, noe studentambassadør Trine har klare meninger om. Foto : Privat. 

Foto: Maren Stenberg

Innledningsvis vil jeg kort gi dere en innføring i hva som ligger i dette firerkravet i matte for lærerutdanningene som har vært mye diskutert den siste tiden. 

Det opprinnelige kravet

I 2016 innførte regjerningen et krav om at søkere til lærerutdanningen måtte ha karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående for å komme inn.

Det etter hvert beryktede 4-er kravet i matte er at man må ha karakteren 4 i fellesfaget matte (ofte 1P +2P) fra videregående. Eller man kan ha matte som programfag (R- eller S-matte) og da trenger man minimum karakteren 2. Enkelt fortalt må man ha 4 i enkel matte, eller 2 i litt vanskeligere matte.

I tillegg må man ha gjennomsnittskarakteren tre i norsk og generell studiekompetanse.

Dette kravet har fått mye oppmerksomhet de siste årene. På den ene siden har kritikere vist til hvordan elever med høyt karaktersnitt fra videregående ikke kommer inn på lærerstudiet på grunn av kravet, mens forsvarerne av kravet har vist til forskning som tyder på at flere fullfører lærerstudiet etter at firerkravet ble innført. 

Vil fjerne kravet

Den nye regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å fjerne dette kravet i matte og heller komme med «lærervennlige» opptakskrav. Hvordan dette vil slå ut i praksis er litt vanskelig å spå, da det er mulig at det kommer andre opptakskrav til lærerutdanningen.

Min veg gjennom kravet

Jeg gikk studiespesialisering på videregående og hadde S-matte. Ikke fordi jeg er spesielt glad i matte, men fordi jeg tenkte at matte er et lurt fag å ha med seg uansett. Jeg var heller ikke helt sikker på hvilken type lærerutdanning og fag jeg skulle ta, selv om jeg var og er helt sikker på at jeg IKKE skal bli mattelærer. Matte er rett og slett ikke faget mitt.

Det eneste jeg kan si at jeg er ganske flink til å løse likninger, ting som brøk, pluss og minus, sannsynlighet, telling osv. Ja, jeg er faktisk skikkelig dårlig til å telle, så når jeg skal telle elevene mine i framtida blir det den klassiske «Er det noen som savner noen?». Neida, jeg skal nok få telt dem.

Jeg syns likevel matten på videregående var helt greit, og karret meg til karakteren 4 i S1 og S2. Jeg moret meg veldig med at kravet var dobbelt oppnådd fra min side, med både 4-er og vanskeligere matte. Som dere sikkert skjønner så var aldri mattekravet noen grunn til bekymring for meg. Jeg kan heller ikke si jeg har hørt om mange som har hatt problemer med kravet heller. Jeg syns også at mattekravet har fått unødvendig mye refs og kritikk, og synes det har forsvunnet litt i debatten at det ble opprettet kurs for de som slet med å klare kravet.

Mine tanker om opptakskrav

Jeg er verken veldig for eller i mot mattekravet. Jeg mener derimot at om det skal være opptakskrav til lærerutdanningen bør det være tilpasset til hva slags lærer man skal bli. Jeg tenker at mattekravet kan ligge på realfagene, men ikke språkfagene. Altså at når man søker seg til lærerutdanningen, så søker man seg inn på fagene man vil ha, og dermed også har tilpassede opptakskrav.

Jeg tenker derimot at kravet i norsk bør økes til 4 for alle lærerutdanningene, da gode ferdigheter i norsk muntlig og skriftlig er en viktig del av god formidling i skolene. 

Av Trine Stenberg
Publisert 19. okt. 2021 19:06 - Sist endret 20. okt. 2021 11:01
Laptop og skrivesaker

Studentbloggen

Studentbloggen er skrevet av studentene på HINN for studentene på HINN. Vi skriver om alt som har med studiehverdagen å gjøre – så følg med!