Language: NOR | ENG
2020/2021

2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap

Læringsutbytte

Ved bestått emne har kandidaten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap i filosofihistorie og utfordringer knyttet til arbeid med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
  • har kunnskap om viktige etiske og filosofiske problemstillinger i vår tid
  • har bred kunnskap om kristent mangfold i historisk og aktuelt perspektiv, med vekt på globale, europeiske og norske forhold
  • har bred innsikt i nyere norsk kristendomshistorie
  • har oversikt over tilnærminger til religions- og livssynsundervisning i ulike europeiske land
  • har kunnskap om forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan forklare hvordan et utvalg av sentrale tenkere har satt spor etter seg i europeisk idéhistorie, kultur og samfunn
  • kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut ifra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
  • kan gjøre rede for det særegne og det som er felles for ulike kristne kirkesamfunn og trostradisjoner og for nyere norsk kristendomshistorie
  • kan drøfte utfordringer i religions- og livssynsundervisningen i europeisk og norsk perspektiv med bakgrunn i aktuell forskning
  • kan anvende og reflektere omkring et bredt utvalg av aktuelle arbeidsmåter og vurderingsformer, og rundt ulike sider ved lærerrollen i faget
  • kan gjøre bruk av de grunnleggende ferdighetene på en reflektert og balansert måte

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
  • har kunnskap om kristent mangfold som kan utnyttes i skolens møte med lokale kristne kirkesamfunn og trostradisjoner
  • kan forstå og drøfte norske tradisjoner i religions- og livssynsundervisningen i relasjon til et større europeisk bilde

Innhold

A. Filosofi i skolen

  • Ulike syn på forholdet mellom filosofi, religion og etikk
  • Virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk hos utvalgte tenkere fra renessansen til vår egen tid
  • Modernitetens kjennetegn
  • Fagdidaktisk arbeid med filosofi på 1.-7. trinn i grunnskolen, med vekt på filosofi med barn

 

B. Etikk i skolen

  • Nyere moralfilosofisk debatt, med vekt på diskursetikk, dydsetikk og nærhetsetikk
  • Moralsk identitet og personlige forutsetninger for profesjonsetikk
  • Utvalgte områdeetiske problemstillinger
  • Etikkdidaktiske utfordringer i skolen
  • Fagdidaktisk arbeid med etikk på 1.-7. trinn i grunnskolen

 

C. Konfesjonskunnskap og nyere norsk kristendomshistorie

  • Enhet og mangfold i kristendommen
  • Den romersk-katolske kirke og Den ortodokse kirke
  • Frikirkelige bevegelser i Norge
  • Nyere norsk kristendomshistorie
  • Fagdidaktisk arbeid med konfesjonskunnskap og nyere norsk kristendomshistorie på 1.-7. trinn i grunnskolen

 

D. Religionsdidaktikk

  • Europeiske perspektiver: Forholdet mellom religion, livssyn og skole i ulike europeiske land
  • Elev- og lærerrolle i religions- og livssynsundervisningen i nyere religionspedagogisk forskning

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen gis i form av oversiktsforelesninger med grunnleggende innføring i de ulike fagemnene. Emner som krever særlig forklaring og utdyping vektlegges. Samtale, diskusjon og aktiv deltakelse er viktige undervisningsformer i grunnskolen, og vil derfor også stå sentralt i studiet. Fagdidaktikk er en egen fagdisiplin, men vil samtidig være en viktig del av andre fagområder. Detaljerte undervisningsplaner viser hvilke temaer som til enhver tid er aktuelle.

Det er bare deler av pensum som dekkes av undervisningen. Derfor vil selvstudium stå sentralt for å tilegne seg et godt grep på faget. Det oppfordres også til bruk av kollokviegrupper. Fortrolighet med kritisk innhenting av kunnskap og informasjon via bibliotek, elektroniske medier og andre medier styrker det faglige arbeidet, og bidrar til at aktualitetsperspektivet holdes levende. Det gjøres bruk av nettbasert studiestøttesystem til informasjon, kommunikasjon, formidling og oppgaveløsning.

På dette emnet inngår presentasjon av og deltakelse i fagdidaktiske drøftinger i seminarer knyttet til undervisning for 1.-7. trinn.

For at studentene skal komme grundig og godt inn i pensumstoffet, gjøres det bruk av nettbaserte kunnskapsprøver knyttet til studiestøttesystemet.

Det legges også opp til ekskursjon til kristne kirkesamfunn. På KRLE 2 inngår det vanligvis et tilbud om å være med på studietur til et faglig relevant reisemål i utlandet. Studieturen foregår normalt i overgangen april/mai.

Praksis

Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor.

Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.

Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges

  • Presentasjon av og deltakelse i fagdidaktiske drøftinger i seminarer, knyttet til undervisning for 1.-7. trinn
  • Ekskursjon til kristne kirkesamfunn
  • Nettbaserte kunnskapsprøver i deler av faget, jf. undervisningsplanen
  • 80 % obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert

Eksamen

Individuell 5 timers skriftlig eksamen.

Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.

Karakteren i KRLE 2, emne 3 teller 50 % av endelig karakter i faget KRLE 2 (30 studiepoeng).

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Generell del, Prinsipper for opplæringen, Læreplan for KRLE 2015)